Legger ned snublesteiner der jøder ble tatt

– Jeg ante ikke at jøder ble deportert fra Ålvik, sier Jostein Ljones, ordfører i Kvam.

– Dette visste jeg ikke, sier Ester Hauger, rektor ved Ålvik skule.

Heller ikke lærer gjennom 40 år, Torbjørn Vardehaug, kan huske å ha hørt noe om det.

Skjebnedagen

Bare noen meter unna det nyoppførte minnesmerket ble nemlig Fritz Türkheimer, en novemberdag i 1942, stanset av politiet og arresterte fordi han var jøde. Den 35 år gamle kontorfunksjonæren ved Bjølvefossen metallsmelteverk var født i Norge. Han hadde jobbet ved smelteverket i sju år da han ble tatt. Senere den høsten ble både hans mor og hennes søster hentet på samme måte. Alle mistet livet i en konsentrasjonsleir.

Nedleggelsen av snublesteinene er en del av Jødisk Museum sitt prosjekt som handler om å legge ned én snublestein for hver jøde som ble deportert fra Norge under 2. verdenskrig.

Selv om tre av fire jøder ble deportert fra Oslo, skjedde det også deportasjoner fra flere mindre steder i Norge. Derfor skal det i august legges ned steiner i Son, Ålvik, Trondheim og Sunndalsøra.

En av de som har engasjert seg i prosjektet er Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk.

Han mener snublesteinene først og fremst er et minne om vår egen likegyldighet.

– Det var jo ikke nazistene som kom og hentet jødene i Ålvik. Det var den lokale lensmannen. Jødene var helt vanlige yrkesaktive skattebetalere. De var ålvikinger. Ingen prøvde å gripe inn. Det er den norske likegyldigheten disse steinene skal minne oss om, sier Aarebrot.

Husker nazistene

På en grønn trebenk, bare noen meter unna betongflaten der snublesteinene skal legges ned, sitter Per Kjepso (82).

Han var syv år gammel da jøden Türkheimer ble deportert.

– Vi fikk jo høre om at noen 
jøder hadde blitt hentet, men vi tok det ikke så alvorlig. Vi ante ikke konsekvensene, sier Kjepso til Dagen.

Han husker at det bodde flere nazifamilier i Ålvik.

– De sendte barna sine til skolen i svarte uniformer med solkors på armen. Vi syntes synd på dem, for de ble litt isolerte, sier 82-åringen.

Kjepso synes prosjektet med de jødiske snublesteinene er et fint tiltak.

– Vi har en bauta her i Ålvik over tre falne fra krigen, men vi har ikke hatt noe minnesmerket over jødene som ble hentet, forteller 82-åringen.

Han har fått med seg at nynazister nok en gang har marsjert i norske gater.

– Jeg synes det er litt nifst, sier han.

Må aldri glemme

En av talerne under minnemarkeringen er Frode Wollestad. Han er sønn av det mest kjente øyevitne til hendelsen for snart 75 år siden. Da snublesteinene ble lagt ned i Ålvik fredag, ga han en hilsen til de oppmøtte.

– Det har vært et ønske for min far at jødene skulle få et minnesmerke. Han døde i 2014 og fikk aldri oppleve denne dagen. Men nå har far fått sitt ønske oppfylt, sa Wollestad og strevde med å holde tårene tilbake.

Følte stolthet

En gruppe 6.- og 7. klassinger fra Ålvik skule var også med på nedleggelsen.

– Vi har ikke hørt om at jødene ble tatt før tidligere i dag, sier Linn Svendsby.

Hun fikk sitte på gresset bare et par meter unna stedet der steinene ble lagt ned.

– Jeg syntes det var veldig spennende å se det. Nå tror jeg at jeg kommer til å gå ned hit flere ganger, sier hun.

Like bortenfor sitter 6. klassingen Tord Aksnes Myrvold.

– Jeg følte det litt på meg da steinene ble lagt ned. Jeg sa til en av kompisene mine: Du kødder ikke med en ålviker, for å si det sånn, sier han.

– Jeg følte på stolthet. Dette betyr at vi husker på de som ble drept i krigen, sier Ida Torheim fra 7. klasse.