Lei av å være «kirkens fremtid»
– Joda, vi er kirkens fremtid. Men vi er også dens nåtid, påpeker Frøydis Indgjerdingen (28), leder for Kirkerådets utvalg for Ungdomsspørsmål (Ufung).
– Det er nok ikke vondt ment, men ofte blir vi unge automatisk omtalt som en del av kirkens fremtid uten at vi nødvendigvis blir tatt på alvor som en del av nåtiden, sier Frøydis Indgjerdingen.
Hun har sittet som kirkemøterepresentant i Borg bispedømme siden 2009 og ble høsten 2013 valgt som leder for Utvalg for ungdomsspørsmål. Fredag ble hun i tillegg valgt som én av tre medlemmer i kirkemøtets dirigentskap.
Annonse
«Så flott med ungdommen»
Sondre Karstad (21), UKM-delegat og kirkemøtets yngste deltaker, deler Indgjerdingens opplevelser.
– Jeg tenker det er viktig at man tar med seg inspill fra ungdom, og i hvert fall de som kommer fra UKM. Disse kommer jo fra et samlet representantskap for unge kristne i DnK, og ikke bare uttrykk for enkeltungdommers meninger, sier Karstad.
Indgjerdingen mener at det dessuten er en tendens blant noen av de eldre delegatene å berømme ungdommens engasjement, men at representanter for Ungdommens Kirkemøte (UKM) ikke alltid blir møtt med samme honnør for saksinnholdet de fremmer.
– Mange synes det er flott med oss UKM-delegater og sier at det er så bra at vi engasjerer oss i sakene. Men vi må ofte utfordre dem på hva de syns om det innholdsmessige, meddeler hun.
Indgjerdingen er selv masterstudent i Religion og samfunn ved Det teologiske fakultet ved Univeritet i Oslo og påpeker at UKM-delegater sitter med faglig og teologisk tyngde og god erfaring fra kirkedemokratiet, og dermed har mye å komme med på kirkemøtet.
– Ungdom har også ulike perspektiver
Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, tror ikke ungdommenes perspektiv blir sett på som noe annenrangs.
Annonse
– Ungdom er en like stor del av kirken som andre generasjoner og deres perspektiv og innhold skal behandles på lik linje. Under en samling som dette er det ikke aldersperspektivene som bør bety noe, men innholdet, uavhengig av hvem som legger det frem, sier Sommerfeldt til KPK.
Biskopen minner dessuten om at ungdommer er like mangfoldige seg imellom som andre generasjoner.
– Det er svært uheldig dersom man reduserer ungdommers bidrag til «ungdommens perspektiv» som om de representerer en enhetlig gruppe. Vi må huske at også ungdom trives med ulike ting, og har mange tanker og perspektiv seg imellom, sier Sommerfeldt.
Han henviser til innspill og kritikk av manglende implementering av variasjon og fleksibilitet i gudstjenestereformen fra 2011, som var en av flere saker fra en egen protokoll som ble presentert av UKM-delegater under lørdagens formiddagssesjon.
– Kan ikke sitte 30 år på vent
UKM-delegatene pekte også på manglende rekruttering av og unge i menighetsråd og utvalg i Den norske kirke.
Biskop i Tunsberg, Per Arne Dahl, etterlyste større mot til å rekruttere unge til kirkelige tjenester i sin kommentar til protokollen.
– Det kan ikke være slik at man må sitte 30 år på vent før man kan gå inn i sentrale lederstillinger i kirken. I min ungdomsgenerasjon virket det langt mer opplagt å gi unge kirkelige lederverv i en tidligere alder, sa Dahl.
Annonse
Biskop Dahl brukte samtidig anledningen til å fri til de unge om å selv bidra til rekrutteringen
– Kjære ungdommer, hjelp oss med rekrutteringen. Vær med og gjør kirkelig tjeneste attraktivt, oppfordret biskopen.
– Plant ideen tidlig
Indgjerdingen mener at dersom bedre rekruttering av unge skal være realistisk, må kirkelig tjeneste også løftes fram som integrert del av trosopplæringen.
– Jeg tror man bør snakke om å jobbe i kirken så tidlig som mulig og i enda større grad invitere barn og unge til å bli kjent med kirken, og til å bidra. På den måten kan tidlig plante ideen om kirken som en attraktiv arbeidsplass, sier hun og legger til:
– Det handler om å bli sett, anerkjent, involvert og utfordret.
– Ikke vanskeligere enn å spørre
Karstad mener rekruttering av unge alltid vil være en viktig oppgave for kirken.
Annonse
– For oss unge kan jo en viktig oppgave være å minne de voksne på nettopp dette. For dem er det ikke nødvendigvis så mye vanskeligere enn å spørre, sier han.
Sommerfeldt deler Karstads anliggende og medgir at han selv ble satt på tanken om å bli prest ved at kirkelige ledere gjenkjente hans evner og anlegg.
– Jeg ble selv rekruttert inn i prestetjenesten etter at min lokale prest oppmuntret meg i den retningen, forteller han.
Samme utfordringer på 60-tallet
Biskopen ser ikke mørkt på rekrutteringen til tjeneste selv om han innrømmer at prestebemanningen har klare utfordringer.
– Det var det samme bildet på slutten av 60-tallet, der mange lurte på om etterkrigsgenerasjonen gadd å involvere seg i kirkens tjeneste. Men historien viser jo at det kom mange dyktige ledere inn og overtok, og det samme tror jeg vi vil oppleve i årene fremover, avslutter Sommerfeldt.
