Lei ensidig hyllest av ekteskapsloven
I dag er det fem år siden den nye ekteskapsloven ble vedtatt. Kritiker har gitt opp en reversering, men er oppgitt over den ensidige positiviteten til ekteskapsloven.
- Ekteskapsloven har kommet for å bli. Det blir nok ikke noe reversering av den, det tror jeg vi kan slå fast, sier Jan Halvor Harsem i Nordisk nettverk for ekteskapet.
Nå har han sett seg grundig lei av den ensidige positiviteten, og mener både politikerne og riksmedia ikke har belyst de andre sidene av ekteskapsloven, som ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008, og trådte i kraft 1. januar året etter.
Annonse
Savner debatt
Kjærligheten mellom likekjønnede par har vært vanskelig for mange å svelge. For Nordisk nettverk for ekteskapet er barnas bånd til sitt biologiske opphav blitt det viktigste spørsmålet.
Harsem mener homofile par hadde nok lovfestede rettigheter i partnerskapsloven, og at de ikke var en diskriminert gruppe i Norge før den nye ekteskapsloven. Når den nye ekteskapsloven ble diskutert ble Harsem forbauset over adopsjonsinnholdet.
- Det biologiske båndet er noe genuint, og det er nesten så du må klype deg i armen når det ble foreslått at det biologiske foreldreskapet plutselig ikke skal ha foreldreretten. Plutselig må du argumentere for noen bud som du tidligere bare har tatt for gitt, sier han.
Gledesdag
Mens andre opplevde 11. juni 2008 som et sterkt nederlag, befant Arnfinn Nordbø seg i den andre enden av følelsesskalaen. Den kristne sangevangelisten stod frem som homofil, og fikk plutselig ingen forespørsler om å spille på møter. Han ble møtt med sterk kritikk og trusler i nær krets, som igjen resulterte i bokutgivelsen «Betre død enn homofil». Han husker godt da den nye ekteskapsloven ble vedtatt.
- Jeg var meget lykkelig, og jeg husker at jeg sendte gratulasjonsmeldinger til Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), sier han. Kleppa snudde 180 grader i spørsmålet om kjønnsnøytralt ekteskap, mye på grunn av samtaler med sin egen sønn som var åpen homofil.
Åpen for homoadopsjon
Annonse
Nordbø lever nå i et samboerforhold, og innrømmer at han godt kunne tenke seg å få barn en gang i fremtiden. Han utelukker verken adopsjon eller surrogati, men understreker at surrogati må være ikke-kommersiell og vederlagsfri.
- Hvis en nær venninne av meg sier at hun kunne tenke seg å bære frem et barn for oss, så ser jeg ikke noen problemer med det. Betaling for å få en fattig surrogatmor, som for eksempel i India, blir en annen debatt, sier han.
Jan Halvor Harsem mener homofile kan adoptere i spesielle tilfeller.
- Det er ikke sånn at det biologiske skal trumfe alt, og det finnes tilfeller der homofile bør kunne adoptere.
Han viser til eksempelet hvor et ektepar dør fra barna sine og et homofilt par blir stående igjen som de nærmeste pårørende.
- Det er barnets rettigheter som må ligge til grunn. I Barnekonvensjonen står det klart og tydelig at barnet skal ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, sier han.
Menneskehandel
Norske adopsjonsbyråer samarbeider ikke med Brasil, som er det eneste landet som tillater at homofile adopterer. Dermed blir det i praksis umulig for Nordbø og andre homofile par å adoptere.
Annonse
- Da blir surrogati nesten det eneste alternativet. Da snakker folk med en gang om menneskehandel, og jeg misliker det ordet så sterkt. Når heterofile par adopterer et barn fra et fattig land, så er det ingen som snakker om det. Så ved ikke-kommersiell surrogati har jeg ingen etiske betenkeligheter, så lenge det biologiske opphavet er kjent, sier han.
