Leide ut kirken til Petter Northugs liksom-begravelse. Eldsteråd splittet
Nå skal Oslo Vestre Frikirke evaluere utleie av kirkebygget.
«Da er vi direkte inne i Vestre Frikirke, midt i rundkjøringen på Bislett i Oslo, hvor Petter Northug skal minnes. Her ser vi at folk samles i solskinnet for å ta en siste hilsen med en av de store innen norsk idrett, Petter Northug»
Slik innledes «Takk for alt, Petter Northug» på VG TV.
Se og hør skrev først om saken.
Henvendelse fra VG
Oslo Vestre Frikirke er en av fem frikirker i hovedstaden. Gunnar Johnsen er både pastor og daglig leder.
Til Dagen forklarer han at utgangspunktet for at liksom-begravelsen blir spilt inn i deres kirke er at det kom en henvendelse fra VG som det utvidede eldsterådet behandlet grundig internt.
Vestre Frikirke har ved flere anledninger leid ut kirkebygget til aktiviteter som ikke er direkte kirkelige, som konserter og teater. Pastoren sier den økonomiske siden er en del av årsaken til at de sa ja til VG.
– Vi har en stor kirke og sliter med vedlikeholdet. Vi er nødt til å leie den ut for å klare å bære oss selv, samtidig som vi ikke bare kan tenke penger.
Var ikke enige
Johnsen forteller at ledelsen ikke var enige, men landet på at de skulle evaluere tiltaket i etterkant for å vurdere om dette var noe de kunne gjenta.
VGs seerne følger familie, venner, sportsfolk og andre inn i kirken før kommentatoren sier:
«Her ligger Petter Northug og fyller kista godt».
Og, med henvisning til den avdødes far:
«Der har vi John Northug, en preget mann som i dag skal si farvel til en av sine sønner».
Humrer i kirsten
Men Petter Northug har ikke «gått bort så altfor tidlig», som det blir sagt. Tidvis ligger han i kisten og humrer av minneordene om ham, som for eksempel at jentene «alltid skulle være unge og deilige», som seremonimester Morten Ramm sa.
«Men det er ikke narkomanien eller sexavhengigheten vi skal minnes i dag. Det er først og fremst en stor idrettsmann», fortsetter Ramm fra talerstolen.
– Vil synliggjøre kirken
Gunnar Johnsen forteller at et av momentene som talte for å leie ut kirken til VG, er at mange ikke vet at Oslo Vestre Frikirke er et kirkebygg til tross for at lokalene ligger sentralt på Bislett.
– Vi vil synliggjøre kirken samtidig som vi vil være til stede i lokalmiljøet, sier pastoren.
– Virker sterkere
Lederskapet i Vestre Frikirke har hatt kontakt med produksjonsselskapet til VG angående innholdet i episoden. I den forbindelse har de blant annet hatt mulighet til å luke ut banning, forteller Johnsen.
– Vi vet at vi ikke kan sensurere alt innhold på forhånd.
– Har du sett episoden på VG TV?
– Jeg var til stede under innspillingen. Det er forskjell på å lese manus eller se det på avstand og å få handlingen på en TV-skjerm. Det siste virker sterkere.
– Gjør ikke dette en gang til
– Hva synes du om det du så?
– Hva skal jeg si? Jeg syntes noe var bra, mens noe var mindre bra, men poenget er hva som er greit å ha i vår kirke, ikke om vitsene sitter. Vi må vurdere om måten de bruker kirkerommet på er greit.
– Hvordan vurderte du dette selv etter du hadde sett episoden?
– Jeg tenker at dette gjør vi ikke en gang til. Samtidig er jeg glad for at vi skal ha en evaluering. Det aktualiserer spørsmålet om hva vi skal tillate i kirkerommet og hvor grensen går.
Redd for at kirken blir for strikt
Johnsen legger til at det ikke var en enkel vurdering å ta og sier han er redd for at kirken skal bli for rigid, for strikt.
– Det er en balanse som går på at kirkerommet er et hellig rom der det gjennomføres dåp, konfirmasjoner og vigsler og det vi ser her.
– Er det ikke nettopp det at rommet er vigslet som er utfordringen?
– Jo, men samtidig bruker en kirken også til kommersielle konserter som ikke nødvendigvis passer bedre inn enn dette.
– Må vurdere
Pastoren opplever ikke at svarene gir seg selv.
– Men i denne episoden er det ikke blitt uttalt mer enn 10 ord før det kommer frem at en er i Vestre Frikirke og kirken fylles med det noen vil si er en rå og vulgær humor?
– Selvfølgelig, og det er disse tingene som vi må vurdere.
– Ulike syn
Johnsen presiserer at de har inngått avtale om kun én episode. Menighetene i Frikirken er selvstendige enheter og det utvidede eldsterådet i Vestre Frikirke i Oslo står fritt til å ta sin beslutning. Deretter skal saken drøftes med menigheten.
– Har dere fått negative tilbakemeldinger fra egne medlemmer på denne bruken av kirkerommet?
– Vi har ulike syn på dette, ja.
Mer enn 10.000 i leie
– Du nevnte at denne leieinntekten var viktig for dere økonomisk. Hvor mye tjener dere på dette?
– Vi har tatt litt mer enn vanlig leie fordi dette var en stor produksjon. Som kirke ser vi an hvem som ber om å få leie, om det er privatpersoner, et kor, en ideell organisasjon, eller en kommersiell aktør som denne.
– Får dere så mye som 10.000 i leieinntekter?
– Det er en sak mellom oss og VG, men det er mer enn det, sier Johnsen.
– Menneskene er kirken
Jarle Skullerud er synodeformann i Frikirken.
Han presiserer overfor Dagen at synoden ikke har noen myndighet over den lokale menighet og at det derfor ikke er vesentlig hva han mener om saken. Ikke alle menighetene har egne bygg og som kirkesamfunn har ikke Frikirken en enhetlig forståelse av hvordan kirkebygget skal vurderes, sier han.
– For oss er det først og fremst menneskene som er kirken, ikke bygget.
– Tror ikke de har tenkt nøye nok
Skullerud verdsetter Oslo Vestre Frikirkes ønske om å åpne kirkerommet for lokalsamfunnet, men uttrykker like fullt glede over at Gunnar Johnsen sier at det trolig ikke blir aktuelt å gjenta utleie av kirken til et lignende program.
Han har tidligere støttet at Oslo Vestre Frikirke leies ut til et lokalt teater.
– Men denne gangen tror jeg ikke de har tenkt nøye nok gjennom hva de har sagt ja til. Jeg forstår godt at flere synes det er vondt å se sin kirkesal brukt på denne måten, og jeg er trygg på at eldsterådet i Vestre vil gjøre en grundig evaluering sammen med menigheten, og rydde opp i det som ble feil denne gangen, sier han.
– Menighetsmøtet har stor myndighet
– Mangler Frikirken sentralt eller lokalt regler når kirkerommet kan brukes til rå og vulgær humor?
– Hver enkelt menighet kan utarbeide egne retningslinjer for kirkebygg. Dette er et resultat av at vi er en kirke der menighetsmøtet har stor myndighet. Lokale forskjeller gjør det nødvendig med ulike vurderinger. Da er det flott at den enkelte menighet gjør sine egne vurderinger.