Lengselen etter forvandling
Nordmenn er villige til å betale stadig mer for å bli vakrere. Omsetningen i skjønnhetsbransjen passerte 8 milliarder i fjor. Advent er høysesong for plastisk kirurgi.
8 milliarder på utseende
Siden det antikke Hellas og Bibelens Korint (vi kommer tilbake til det) har kosmetisk kirurgi tatt kvantesprang, og de siste ti årene viser at nordmenn har blitt mer komfortabel med tanken om å fikse på utseende. Nesten fem prosent av nordmenn har fått utført en kosmetisk operasjon de har betalt for selv, viser tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2008.
Annonse
Omsetningen i skjønnhetsbransjen nådde 8,7 milliarder kroner i 2013 og forbruket er størst før sommerferien og julebordssesongen. De enkleste og mest vanlige inngrepene handler om å rette ut rynker ved bruk av Restylane eller Botox.
– Spennende estetikk
– Jeg ønsket egentlig å bli arkitekt, sier Rosenberg.
Han sitter avslappet i kontorstolen sin med en klassisk hvit legefrakk. Brillene er markerte og stemmen rolig. Rosenberg ble aldri arkitekt. Han ble plastikkirurg. Men de to yrkene har noe til felles. De handler om å skape, om forvandling og estetikk.
– Jeg synes estetikken ved plastikkirurgi er spennende, sier kirurgen.
Han erkjenner at målet med kosmetisk kirurgi er at det skal bli vakrere.
Med teologiens øyne
Lengselen etter forvandling er noe dypt menneskelig, men også noe guddommelig sett med teologiens øyne.
Annonse
En av lesetekstene i kirken førstkommende søndag er fra 1. korinterbrev 15 og handler om forgjengelighet og uforgjengelighet, om forvandling og himmelske legemer.
Denne teksten ble skrevet til de kristne i Korint, en by som bare ligger 78 kilometer sørvest for Athen, sentrum for antikkens idealer. I det antikke Hellas var det et sterkt skjønnhetsideal som har mange fellestrekk med dagens ideal.
I brevet fra Paulus ble de kristne minnet om at kroppen var forgjengelig og skulle erstattes med en helt ny og uforgjengelig kropp. Teamet er kanskje mer aktuelt enn noen gang.
Strekkmerker og silikon
De som oppsøker kirurg Rosenberg i Bergen kommer av ulike grunner.
– De har til felles at de er vanlige mennesker. De ser helt vanlige ut. De har som oftest normale ønsker og fornuftige gjennomtenkte ønsker, sier kirurgen.
– Det er mange kvinner som har født barn, brystene henger litt og de føler seg ikke vel med det. Noen har en mage de ikke får bort eller strekkmerker fra tiden man gikk gravid. Man ønsker seg tilbake til der man var før man fødte. Når det gjelder silikon er det ofte unge jenter som føler at de har for små bryster og ønsker litt mer, forklarer Rosenberg.
Han mener at de vrengebildene man ser fra Hollywood er lite reelle her i Norge.
Annonse
Urealistiske håp
Det er sjelden kirurgen må si nei til pasienters ønsker. Men de gangene det skjer handler det om urealistiske forventinger til hva et inngrep kan gjøre. Rosenberg anbefaler heller ikke store og tykke personer å la seg fettsuge.
– De må heller slanke seg, sier han.
– Den ideelle kandidat for fettsuging er den som er forholdsvis normalvektig, men som har et eller annet depot, en bilring eller fett på utsiden eller innsiden av lårene som man kan suge bort.
Han anbefaler aldri fettsuging til veldig tynne personer.
Lunsj-behandling
Det er likevel ikke fettsuging som er mest populært for øyeblikket.
– Fillere, som vi kaller det, er på voldsom frammarsj. Det er en lett behandling der man får en injeksjon av Botox eller Restylane i ansiktet for å fjerne rynker.
Annonse
Behandlingen er unnagjort på en halv time og kalles populært for lunsj-behandling. Den er populær blant både menn og kvinner.
– Det er relativt rimelig, det er lite komplikasjoner og man kan gå rett tilbake på jobb. Dessuten er den reversibel og forsvinner av seg selv i løpet av et halvt til ett år.
Et Google-søk på ordet Botox gir en rekke skrekkeksempler på overdrevet bruk. Rosenberg er opptatt av at pasientene hans skal se naturlige ut.
– Mitt mål er at ingen skal se behandlet ut, og det er fullt mulig å få til.
Må tenke seg om
– Hvilke mentale prosesser går pasientene i gjennom i forkant av kosmetiske inngrep?
– De aller, aller fleste har tenkt seg godt om før de kommer til meg. Men det er også viktig at pasientene bruker tid etter første konsultasjon. Flere internasjonale studier viser at de som lar seg operere uten å ha tenkt nøye gjennom hva som skal skje med kroppen deres har høyere risiko for å angre i ettertid, sier Rosenberg.
– Tenker du noen ganger at pasienter heller burde endre på tankene om seg selv enn på kroppen sin?
Annonse
– Ja, noen ganger. Hvis pasienten kommer med urealistiske ønsker, må man kanskje endre på tankene sine. Men jeg synes de aller fleste som kommer har helt fornuftige ønsker.
Ekte kropp?
– Har du hatt noen samvittighetskvaler i jobben din?
– Ja, det har jeg opplevd. Jeg følger mine etiske normer, men en sjelden gang har jeg gått på akkord med dem. Det kan ha vært at noen har ønsket seg større bryster enn jeg mener er riktig. Men aldri utenfor det som er faglig tilregnelig.
– Ser du betenkeligheter med økningen av kosmetiske behandlinger i Norge?
– Ja, det gjør jeg. Vi kan stå i fare for å få et samfunn hvor ingenting er ekte lenger, at alle skal se veldig unge og freshe ut. Man skal jo eldes med stil og verdighet. Så klart det er betenkeligheter. Men jeg opplever at de fleste som kommer er realistiske.
