– Leser du Bibelen oppmerksomt, er den full av overraskelser

Med den ferske boken «What Angels Long to Read» (Det engler lengter etter å lese) gir den anglikanske teologen innføring i å lese i og forkynne fra Det nye testamente.

– Det er viktig å snakke til mennesker på hjertespråket, sier han om å være veiviser inn i Bibelens verden. Det krever hardt arbeid, men er avgjørende for å nå flest mulig.

– Ellers blir det vi formidler, avgrenset til den utdannede eliten.

Meynell har i mange år vært prest i All Souls Church som ligger midt i London, like ved Oxford Circus. Der var den kjente evangelikale teologen John Stott prest i flere tiår. Nå jobber Meynell for organisasjonen Langham Partnership som Stott også startet. Hensikten var å gi hjelp til bibelutleggende forkynnelse.

Fire sjangre

Når man skal gi seg i kast med Det nye testamente, mener Meynell det er viktig å være klar over at dette består av fire hovedsjangre: Fortellinger, liknelser, brev og apokalypse.

– Formen preger forståelsen. Sannheten kommer aldri formløs. Den er alltid legemliggjort på en eller annen måte, forklarer Meynell.

For eksempel påpeker han at det er forskjell på historiene Jesus selv forteller som liknelser, og det evangelisten Lukas forteller om gjerninger Jesus gjorde.

– Denne forskjellen vil påvirke hvordan du forkynner om disse tekstene, sier engelskmannen.

Brevlitteraturen, som i antall utgjør de fleste skriftene i Det nye testamente, har også sine særtrekk.

– Å lese dem er litt som å sitte på bussen og høre noen snakke i mobiltelefon. Du hører bare den ene siden av samtalen, men ofte er det lett å tenke seg til hva den andre siden er. Det må du gjøre når du leser brevene, sier Meynell.

Bokstavelig?

Hvis noen spør Meynell om han tar Bibelen bokstavelig, vil han svare at han tar den slik den er skrevet.

– Jeg tar teksten bokstavelig hvis den ber meg om det, sier han.

Men han understreker at teksten ikke alltid gjør dette. For eksempel er ikke liknelsene ment som konkret historie.

– Hva skjer hvis man ikke er bevisst på de forskjellige sjangrene?

– Det er et enkelt historisk faktum at folk kan få Bibelen til å bety akkurat det de vil. Det mest kjente eksempel fra 1900-tallet er bibelsk begrunnet forsvar for apartheid. Obskure vers ble tatt ut av sin kontekst, forklarer han.

Bibelforankring

Nettopp hvordan Bibelen utlegges er ifølge Meynell kjernen i mange teologiske stridsspørsmål.

– Hvis noen snakker om bibelsk autoritet, er det veldig vanlig å si at svaret kommer an på fortolkningen din, sier han.

Desto viktigere mener han det er å ha gode retningslinjer for bibelbruk, slik at man kan unngå vranglære og skadelig fortolkning. Da mener han at det er like viktig å avgjøre hva teksten ikke kan bety, som hva den faktisk kan bety:

– Vi må stramme inn grensene så mye vi kan for å avgjøre hvilken fortolkning som er autorisert av Skriften selv.

Han er klar over at dette ikke er politisk korrekt alle steder.

– I noen miljøer er det å mene at det finnes vranglære, i seg selv en vranglære, bemerker han.

Men selv skriver han ut fra en overbevisning om at Gud taler gjennom Bibelen og at den kristne kirke har ansvar for å formidle dette innholdet inn i sin tid.

– I noen miljøer er tanken om forkynnelse som noe essensielt forsvunnet, sier teologen.

Men da mener han man har forlatt klassisk kristendom.

– Det blir i stedet en slags New Age-religion, sier Meynell.

Autoritetsskepsis

Her ser han en av de store utfordringene for den kristne kirke i vår tid: Mange er skeptiske til autoriteter som vil formidle et budskap. Denne utfordingen tok opp i bredt format i sin forrige bok «I Wilderness of Mirrors. Trusting again in a Cynical World».

– Hvis noen går inn i en kirke i dag, er det med andre spørsmål enn for 40 år siden. Da kunne det sentrale spørsmålet være: Er dette budskapet sant? I dag - hvis man i det hele tatt går inn i en kirke, noe få gjør - spør man seg heller: Er jeg trygg? Vil de stjele pengene mine, skade barna mine og så videre?

Meynell mener overgrepsskandaler og annen negativ oppmerksomhet har underbygget folks skepsis.

– Forkynnelse er forbundet med demagogi som får folk til å handle mot sin egen vilje. Den blir oppfattet som et uttrykk for makt. Mistenksomheten er et resultat av dette.

Stadig overrasket

For Mark Meynell blir det desto viktigere å fordype seg i hva som er Bibelens budskap, og så bestrebe seg på at det er dette man lever i og formidler videre.

– Når du leser Bibelen oppmerksomt, er den full av overraskelser. Den sier ikke det du på forhånd tror. Utfordringen er å lese hva den faktisk sier, sier Meynell.

– Hvordan overrasker den?

– I sitt bilde av verden snur den stadig ting opp ned, sier han.

For eksempel påpeker han det paradoksale i at den største er den minste, at Gud lar seg tjene ved at troende tjener andre mennesker, og at Jesus vinner seier ved å gi avkall på makt. Slik mener han en bibelsk tankegang bryter fundamentalt med den vi naturlig forventer.

I en tid der autoriteter blir møtt med mistenksomhet, mener han det blir ekstra tydelig at kristne lar seg forme av denne tankegangen. Hvis kristne håndterer makt slik Jesus gjorde det, tror han det alltid vil gjøre inntrykk - selv om man tilsynelatende ikke vinner like mye innflytelse.

– Da er budskapet attraktivt fordi det er autentisk og ekte. Da kan man ikke si om kristne: De er som alle andre.