Lettelse på begge sider etter at brexitavtalen kom i havn

Etter en intens dag med justeringer i siste liten ble avtalen kunngjort rett før klokken 16 på julaften. Få minutter før klokken 16 holdt EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og forhandlingsleder Michel Barnier en pressekonferanse i Brussel.

– Vi har endelig nådd en enighet. Det har vært en lang og kronglete vei, men vi har en god avtale å vise til. Det er en rettferdig og balansert avtale, og det var den riktige og ansvarlige tingen å gjøre for begge sider, var budskapet fra von der Leyen.

Den britiske regjeringen kaller avtalen «fantastiske nyheter for familier og bedrifter i alle deler av Storbritannia».

– Alt britene ble lovet i folkeavstemningen i 2016 og i valget i fjor er innfridd med denne avtalen. Vi har tatt tilbake kontrollen over våre penger, grenser, lover, handel og fiskeområder, heter det i en pressemelding.

Skotsk og walisisk misnøye

Samtidig er det langt fra alle briter som er fornøyd med å stå på utsiden.

– Det er verdt å huske at brexit skjer mot Skottlands vilje. Og det er ingen avtale som kan gjør opp for det vi mister ved brexit, skriver den skotske førsteministeren Nicola Sturgeon på Twitter.

Hun sier det er på tide at skotten «staker ut vår egen fremtid som en uavhengig, europeisk nasjon».

Wales' førsteminister er også sterkt kritisk, og understreker at avtalen betyr handelsbarrierer, kø og byråkrati for briter.

– Dette er ikke avtalen vi ble lovet, sier Drakeford ifølge BBCog legger til at dette er en «vanskelig avtale» for Wales.

Han kaller avtalen «tynn», men sier den tross alt er bedre enn ingenting.

Murring fra opposisjonen

Det britiske Parlamentet skal 30. desember stemme over avtalen, kunngjorde Underhuset, der Boris Johnson har flertall, i en uttalelse ifølge AFP.

Det største opposisjonspartiet har lovet å gi sin støtte til avtalen, om enn noe motvillig.

– Dette er ikke avtalen som myndighetene lovet. Langt ifra, sa Labour-leder Keir Starmer på en pressekonferanse torsdag, melder BBC.

Stermer sa også at avtalen er «tynn», og at partiet vil holde regjeringen og statsminister Boris Johnson ansvarlig for utfallet.

– Når valget er å forlate EU uten en avtale, så aksepterer vi denne avtalen. Men konsekvensene er dine, og kun dine, sa Stermer.

Også Liberaldemokratenes leder Ed Davey er lite imponert over utfallet.

– Dette ser ut som en dårlig avtale for økonomien, sier han.

Han vil heller ikke love at partiet vil stemme for avtalen, men sier at dette vil være avhengig av om de kan stille seg bak innholdet.

– Gode nyheter

Norges statsminister var raskt ute med å gratulere EU og Storbritannia julaften.

– Dette er gode nyheter for Storbritannia, EU og Norge. En avtale vil gi forutsigbarhet for alle, også oss, sier statsminister Erna Solberg (H).

Solberg forsikrer at Norge er godt forberedt på brexit

– Norge har på plass ordninger, enten midlertidige eller permanente, på en rekke områder og er godt rustet for det som vil være en ny situasjon også for norske bedrifter og borgere, fortsetter Solberg.

Lettelse

Men selv med en avtale er britene ikke lenger med i unionen, og både von der Leyen og hennes sjefforhandler Michel Barnier uttrykte et visst vemod.

– Etter en vellykket forhandling føler jeg vanligvis lykke. I dag er det bare en stille tilfredshet og lettelse, sier von der Leyen.

– Lettelse, med et anstrøk av tristhet, utdyper Barnier.

– Storbritannia har valgt å si fra seg fordelene som følger av å være medlem. Denne avtalen kan ikke erstatte det, legger han til og minner om at brexit fortsatt vil føre til endringer for mange mennesker og bredrifter fra årsskiftet.

Avtalen sendes videre

EU-president Charles Michel minner om at prosessen ikke er over ennå.

– Nå er det Rådets og EU-parlamentets tur til å analysere enigheten som er nådd på forhandlernivå, før de gir grønt lys, sier Michel i en pressemelding.

Han understreker at en avtale med Storbritannia er det beste utfallet for folk og bedrifter i EU.

Den 2.000 sider lange avtalen sendes til medlemsstatene. De er ventet å bruke to-tre dager på å gå gjennom den og se om de gir tommelen opp for en provisorisk implementering i påvente av parlamentets samtykke.

Lange forhandlinger

Siden britene formelt gikk ut av EU 31. januar i år, har de to partene forhandlet om en handelsavtale og det fremtidige forholdet mellom dem.

I forbindelse med utmeldingen ble det lagt inn en overgangsperiode, men etter 31. desember er Storbritannia ikke lenger en del av det indre markedet og tollunionen.

Fra årsskiftet må briter også forholde seg til de samme reglene som reisende fra såkalte tredjeland når de besøker EU. Det samme gjelder EU-borgere som reiser til Storbritannia.

Fiske

Mens grensen mellom britiske Nord-Irland og EU-medlemmet Irland var ett av de vanskeligste spørsmålene da utmeldingsavtalen skulle på plass, er det andre spørsmål som har dominert de nye forhandlingene.

Siden samtalene begynte i mars, har konkurranseregler, fiskeri og håndheving av en eventuell avtale vært de mest kompliserte punktene.

Nyhetsbyrået AFP melder at EU har gitt opp 25 prosent av fiskekvotene sine i britisk farvann. Etter en overgangsperiode på fem og et halvt år skal adgangen til fiskefarvannene forhandles årlig.