– Lettere å gå i teltet enn på bedehuset

– Det er fortsatt aktuelt med denne møteformen. Teltduken er ikke spesielt kristelig, for den er veldig nøytral. Derfor er det lettere å gå på teltmøter enn å komme på bedehuset, sier Nils Kåre Strøm til Dagen.

Telt ved kornåker

Vi møter ham ved det romslige møteteltet, som er omkranset av en stor kornåker på Riska i Sandnes kommune.

Byggkornet står gult og glinsende, og snart klar til å treskes. Det er noe symbolsk i dette, for teltmøtene satser også på innhøstning. «Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, det er alt hvite til høst, sier Jesus i Johannes 5,35.

Teltmøter har en lang tradisjon i Kristen-Norge, og vekkelsespredikanten John Olav Larssen (1927-2009) var tidlig ute. Han tok etter hvert i bruk et stort møtetelt som ble kalt Teltkirken, og det fikk fra 1964 fast plass på Justøy ved Lillesand. Fra 1970 og utover arrangerte ulike menigheter teltmøter hver sommer.

Folk blir frelst

Nils Kåre Strøm er en av nestorene når det gjelder å være taler på teltmøter.

– Jeg deltok første gang på et teltmøte i 1970, og jeg tror at dette var i Øystese i Hardanger. Jeg var da helt ung som forkynner i Misjonssambandet, for jeg hadde begynt året før, forteller han.

Siden har han hver sommer deltatt under ulike teltmøte-aksjoner rundt i landet.

– Jeg har flere gode minner fra slike samlinger. Her har det vært lettere for folk å komme på møte, og flere har overgitt seg til Gud, sier Nils Kåre Strøm.

Han mener at selv om det er blitt færre teltmøter de siste årene, er dette fortsatt et nyttig redskap for å nå ufrelste med evangeliet.

– Dette er en tredje teltmøteserien jeg er med på denne sommeren, for jeg har også vært taler under teltduken i Kvinesdal og Evje. Neste sommer vil de igjen satse på teltmøter disse stedene, sier han.

Lettere atmosfære

– Hva er årsaken til at teltmøter fortsatt er liv laga i 2016?

– Det er ikke så mye virksomhet på bedehusene om sommeren, og derfor er teltmøter et flott alternativ. Når et telt blir satt opp i ei bygd, er dette lett synlig for lokalbefolkningen. Samtidig viser dette at kristenflokken ønsker å nå lengre ut med evangeliet. Det blir lettere å få med ikke-kristne venner og bekjente, og hele fokuset blir å vinne nye for Gud, svarer Nils Kåre Strøm.

Han legger til at det blir også en lettere atmosfære under teltduken enn i bedehuset – med mye sang og musikk.

– Men vi går aldri på akkord med budskapet, for Guds ord må forkynnes klart til vekkelse og fornyelse for tilhørerne, legger han til.

Lengter etter vekkelse

En av de lokale arrangørene for teltmøtene i Riska, er Thor Åge Vareberg. Han ser stort på denne møteformen.

– Folk blir nysgjerrige når det settes opp et telt, og det er en lavere terskel inn i teltet enn til bedehuset, forteller Vareberg.

Han legger til at det har vært opptil 200 mennesker på enkelte møter, og er svært godt fornøyd med det.

– Vi ber og lengter etter vekkelse. Det hadde vært stort om vi kunne få oppleve at mennesker søkte Gud, for han er den samme i dag som i tidligere tider, understreker Thor Åge Vareberg.

Han opplevde at begge foreldrene ble frelst i en vekkelse i heimbygda for en god del år siden.

– Jesus er fortsatt ute og søker etter enkeltmennesker. Jeg tror at folk i dag sliter med mange ting også i sitt kristenliv, og alle trenger stadig en fornyelse, påpeker Vareberg.

Kafé på låven

Teltet på Riska står på eiendommen til gårdbruker Arnt Magnar Stokka, og det er hans byggåker som omkranser møteteltet.

– Det er første gang at det er plassert et møtetelt her, og det er veldig kjekt, forteller han.

Etter at møtene i teltet er ferdig, er det samling på låven hans rett over veien. Her kan folk sitte å drikke kaffe og prate.

– Første fredag i måneden er det kafétreff på låven. Det er en uformell samling med kaffe og kaker, mye sang og frie vitnesbyrd, forteller Stokka.

Les også: