– Lettere for KrF i en regjering med Arbeiderpartiet
Forfatter og journalist Dag Kullerud mener det helt klart er lettere for KrF å finne sammen i verdispørsmål med Ap og Sp enn med Venstre og Fremskrittspartiet.
Kullerud er forfatter og journalist og skriver nå bok om Dagens 100-års historie. Han har i den anledning gjort et dypdykk ikke bare i Dagens historie, men også i KrFs.
– Dagen ble stiftet i 1919 og KrF i 1933. Dagens første redaktør var Johannes Lavik. Den første på KrFs liste var Nils Lavik, Johannes’ fetter. Så på mange måter kan du kalle Dagen og Kristelig Folkeparti for to fettere. Dagen skal imidlertid være en partipolitisk uavhengig avis og har i mer eller mindre grad vært det. I den forbindelse har jeg måtte jobbet en del med dette forholdet, sier Kullerud.
Annonse
Kullerud forteller at Johannes Lavik i utgangspunktet var imot opprettelsen av et kristent parti og mente heller at kristne personligheter skulle gå inn i de eksisterende partiene for å få innflytelse på samfunnet. Tanken om et Kristelig Folkeparti holdt seg levende på Vestlandet og av flere årsaker var tiden moden i 1933.
Partiet fikk 0,8 prosent oppslutning og ett mandat på Stortinget i sitt første valg.
Sosial rettferdighet
Kullerud trekker frem to av KrFs kampsaker, som har fulgt partiet siden opprettelsen.
– I de aller første retningslinjene til KrF står det at partiet skal styrke kristendommens plass og innflytelse i samfunnet, spesielt i skolene, og som nummer to kjempe for den sosiale rettferdigheten. Punkt nummer tre var avholdssaken og fire støtte arbeidsledige, bønder og fiskere, det som ble kalt småkårsfolket. Både for Dagen og Kristelig Folkeparti utgjorde «småkårsfolket» var identitetsmerke.
Kullerud mener KrF i dag lettere kan kjempe for sosial rettferdighet med Ap, Sp og SV enn de borgerlige partiene.
Mange likheter
Kullerud forteller at da KrF ble etablert i 1933 kjempet de om mange de samme velgerne som Arbeiderpartiet, tross de ideologiske forskjellene.
Annonse
– Dagen hadde flere lederartikler der de mente at KrF og Ap har overlappende synspunkter. Før valget i 1936 skrev Bergen Arbeiderblad at etableringen av KrF var uheldig for Arbeiderpartiet. De kjempet om de samme velgerne. Dette var også Dagen enig i.
Men i mellomskrigstiden var det stor skepsis blant kristenfolket overfor et parti med en marxistisk livsanskuelse. Gitt den europeiske konteksten med mange diktaturer var frykten for dette stor i Norge også. Spørsmålet var: Hvor går Arbeiderpartiet?
– Både i mellomkrigstiden og særlig etter krigen bygges velferdsstaten. Her fryktet mange kristne at venstresiden ville sosialisere det arbeidet som ble drevet i kristen regi og det var ikke minst frykt for utviklingen på skoleområdet, som spørsmålet om friskoler. Mange så i Arbeiderpartiet tilskyndelse til formynderstat.
Kullerud mener vi står overfor et annet politisk kart nå.
Diakonale
Venstresiden har ifølge Kullerud endret sin holdning til det sosiale arbeidet som kristne organisasjoner gjør i Norge.
– Det har skjedd dels ved at diakonale institusjonene er blitt offentlige støttespiller og en vesentlig del av den offentlige velferden. I tillegg har høyresiden åpnet for kommersielle aktører, som i mange tilfeller kan utkonkurrere de diakonale tilbudene.
Han mener samtidig høyresiden beveger i en retning der de slipper inn aktører som kan utkonkurrere de kristne og ideelle aktørene.
Annonse
– På et vis kan du si at det skjer en kommersialisering av den barmhjertige samaritan. Hvordan KrF i dag kan gå inn i en regjering som tilskynder en slik utvikling er for meg en gåte, for her er vi ved et kjernepunkt i den kristne virksomheten. Det har det vært siden indremisjonsbevegelsen vokste fram i andre halvdel av 1800-tallet.
Verdispørsmål
Dag Kullerud tror KrF lettere vil kunne finne kompromisser med venstresiden enn høyresiden i verdispørsmål.
– Man må ikke glemme at i verdispørsmål vil KrF ha med seg Senterpartiet i regjering også. Mens går de inn med Høyre vil de sitte sammen med Venstre og Frp også. De to mest liberalistiske partiene i Norge. Her vil de måtte kjempe en helt annen kamp. Det er helt åpenbart lettere å sitte med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Han tror også KrF kan få gjennom en god del av sin politikk så lenge de er med på den rødgrønne omfordelingspolitikken.
– SV tenker mer på økonomien og sosiale spørsmål. Jeg tror man overdriver betydningen av enkelte verdispørsmål. Jeg tror SV kan gå med på en del så lenge omfordelingspolitikken er god.
Hareide eller ingenting
Kullerud sier han ble overrasket over Hareides veivalg, men selv om selv aldri har stemt Kristelig Folkeparti tror partilederen nå velger riktig kurs for partiet.
Annonse
– Hareide gjør en god vurdering. Han åpner et nytt sentrum i norsk politikk. Han ønsker å få oppslutning i flere deler av landet enn bare Sørvestlandet, sier han.
Hareide har sagt at han forsetter som leder uansett hva landsmøtet bestemmer seg for 2. november. Dette tror Kullerud blir vanskelig.
– Det sies at dette ikke er et ledervalg, men det er det jo. Hvis partiet velger enn annen vei enn Hareide kan det ikke være noen annen mulighet for Hareide enn å trekke seg. Det er lite troverdig dersom han etter dette skal forhandle og samarbeide med Fremskrittspartiet.
Han tror ingen av nestlederne er fullgode erstattere for Hareide.
– Trekker Hareide seg har man ingen leder som kan løfte kristendommen inn i offentligheten. Da blir KrF bare et marginalt parti på Sørvestlandet.
Tredje veien
Stortingsrepresentantene Steinar Reiten og Hans Fredrik Grøvan har lansert en tredje vei for KrF. Grøvan ønsker at partiet skal fortsette i opposisjon og «befeste posisjonen som et ikke-sosialistisk sentrumsparti». Kullerud tror det er problematisk for KrF å fortsette i opposisjon.
– Ulempene er at partiet i sak etter sak blir klemt. Også saker som ikke har så mye med kristendom å gjøre. For eksempel regionssammenslåing. Man kan ikke med bibelen i hånd si noe om hvordan norske fylker og kommuner skal se ut.
Annonse
– I en regjering kan du stake ut en kurs som selvfølgelig rommer veldig mange verdier. I stortinget kan du ofte komme i slike 0-2-situasjoner som Hareide beskriver, sier han.
Vil ikke bli mindre
Kullerud tror ikke KrF nødvendigvis mister så mange velgere som mange frykter på Sørvestlandet dersom partiet følger Hareide over mot venstresiden.
– Noen mister man til Partiet de Kristne, men PdK vil fortsatt være et marginalt parti. I Agder vil nok KrF bli betydelig mindre, men ikke i Rogaland og resten av Vestlandet. Der er det mer variert.
Han tror også at KrF vil kunne få en del av dem som nå sitter på gjerdet og i tillegg ta velgere fra Arbeiderpartiet.
– Det kan hende at dersom KrF velger venstresiden er det partiet som vil miste flest velgere Arbeiderpartiet.
