Lever godt med «abort-diagnosen»: – Kjempeglad for at jeg er født

– Jeg er kjempeglad for at jeg er født. Uten meg hadde ikke barna mine vært her, sier Heidi Rahm, som er gift og mor til to og bor på Kløfta i Akershus.

Nå følger hun debatten som har oppstått etter at statsminister Erna Solberg (H) åpnet for å forhandle om endringer i abortloven hvis KrF valgte blå side.

Vil endre abortloven

Det er denne paragrafen KrF nå håper å få fjernet som en del av regjeringsforhandlingene, fordi de mener den er diskriminerende.

– Hva tenker du om paragraf 2c - bør den endres?

– Jeg vil veldig gjerne at den paragrafen endres. Jeg hadde satt pris på at en ikke kan ta abort bare fordi barnet har en feil eller en mangel.

– Opplever du paragrafen som diskriminerende?

– Ja, jeg synes faktisk at det er dumt. Hvis du får et barn med ryggmargsbrokk kan det hende at barnet ditt, i beste fall, halter litt og har trøbbel med urinblæren, men dette kan fikses kirurgisk. Hvis vi får kreft, må vi også opereres. Vi må leve det livet vi får, sier Rahm.

Av 305 fostre som ble abortert etter 12. uke i fjor, hadde 19 diagnosen ryggmargsbrokk. Samme året ble det kun født fem barn med diagnosen, ett av dem var dødfødt.

Flere operasjoner

Under oppveksten måtte Rahm gå gjennom flere operasjoner og var mye på sykehus. Barna som blir født med ryggmargsbrokk i dag har det bedre, mener hun.

– I dag vil de ikke gjøre de samme operasjonene som de gjorde før. Da jeg vokste opp, var de veldig opptatt av at hoftene skulle være i ledd, og de gjorde flere operasjoner for å få dette til. Men jeg kunne fint ha levd med hofter som ikke var i ledd. Tidligere var de også opptatt av at beina skulle være rette og fine. I dag er man ikke så opptatt av det heller.

– Hver gang du opererer må du lære deg ting på nytt. Derfor er jeg glad for at barna i dag ofte har færre operasjoner.

– Livet har vært bra

Rahm giftet seg da hun var 23 år og fikk to barn. En gutt og en jente. Da hun var gravid første gang, stoppet ultralydlegen på Rikshospitalet henne og ville ha en prat. Han ønsket å høre hvordan det var å leve med diagnosen.

– Legen fortalte at han hadde møtt et par som ventet et barn med ryggmargsbrokk, men som ønsket å fjerne det. Han var både lege for meg og for dem, og det er ganske tøft. Nå ville han vite hvordan livet mitt hadde vært.

– Hva svarte du?

– Livet har vært bra, selv om det har vært noen tøffe tak både på skolen og på grunn av litt mobbing. Men unger kan også bli mobbet hvis de bruker briller eller skjeler. Jeg har alltid visst at gode ting ventet meg. Jeg har hatt planer og mål, og alltid ønsket meg familie. Det er tøft å høre at andre bedømmer våre liv som ikke verdt å leve, sier Rahm og fortsetter:

– Jeg klarer ikke dømme dem som tar abort, selv om det er leit at det skjer. Ofte tror jeg det er ytre krefter som spiller inn når folk velger abort.

Økonomi

Hun trekker frem at flere kan bli påvirket til å ta abort fordi de er redde for at de ikke får den hjelpen de trenger hvis de blir foreldre til et funksjonsnedsatt barn.

– Mange er redd for ikke å få pleiepenger eller at rettigheter blir borte. Folk kan tenke at vi som samfunn har lite å tilby.

Foreldre kan også ta abort i redsel fordi de vet for lite om diagnosen, tror hun.

Er takknemlig

– Hva har livet med ryggmargsbrokk lært deg?

– Det har lært meg litt mer tålmodighet. Jeg tror også at jeg har blitt mer empatisk fordi jeg har en funksjonsnedsettelse og opplevd å være litt annerledes. Det gjør at du møter folk på en annen måte.

– Skulle jeg levd livet om igjen og kunne valgt bort noe, er det ikke ryggmargsbrokken jeg ville valgt bort. Jeg mistet moren min da jeg var ni år gammel, og det er mye verre å leve livet uten en forelder. Å ha ryggmargsbrokk er ikke det verste som har hendt i livet. Til vanlig tenker jeg ikke over det, men jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd og det jeg har jobbet for, sier Rahm.

50 år etter aborten sørger ho framleis

Fosteret overlevde aborten

Mot alle odds

Bilder av lille Ole gav dem håp

Viser bilde av barn med ett øye