Lever og ånder for bibelhistorier

Det er noe litt urovekkende med hele fremtoningen. Innpakket i en frakk som ville vært en russisk operastjerne verdig sitter han på toppdekket av Noahs ark som for tiden ligger til kai ved Bryggen i Bergen. Aad Peters lever og ånder for bibelhistorier, og selv er han det nærmeste vi kan komme en inkarnert Noah.

Tilsynelatende er han upåvirket av at hele skipet holder en litt for lav temperatur. Øynene veksler mellom å bore langt inn i journalistens sjel og å hvile langs Fløyfjellets topper et sted utenfor de regnvåte vinduene. Han utfordrer til høyre og venstre i kirkelandskapet med den største pondus og selvfølge. Det krever nøye konsentrasjon å følge resonnementene og å skille mellom retoriske spørsmål og spørsmål som faktisk skal besvares. Og tilsvarende nerver til å takle den pinlige situasjonen som oppstår når en velger feil strategi.

SAMLIV: Når ektefellen ikke vil ha sex

Retoriske eller ikke, spørsmål er alltid utfordrende for en journalist. Det er liksom å snu på rollene. Men kanskje er det ikke så rart at det ikke blir et A4-intervju. Aad Peters begynte sin karriere innen dukketeater med å holde forestillinger for barn av prostituerte. Siden har han oppsøkt krigssoner over hele verden for å skyte sine piler av kunst og skjønnhet inn i menneskenes mørkeste øyeblikk.

Ingen nåde

– Vel, hva skal intervjuet handle om?

Det er liksom ikke rom for noe snikksnakk. Ikke hvis du skal ha noe håp om å bli tatt på alvor. Journalisten snakker om kollisjonen mellom kirke og kultur, og han lyser heldigvis opp. Dramatikeren i ham brenner for formidling. Og han har noe på hjertet når det gjelder hvordan kirken formidler de berømte bibelhistoriene.

– De siste 50 årene har kirken snakket fra en bok. Å snakke fra en bok er en form som ikke har noen nåde. Det er en veldig direkte form. Og det er rart, for særlig Det nye testamentet snakker om nåde, tilgivelse. Men formen som kirken benytter er lite tilgivende.

Gir rom

Jeg forsøker å forstå. Det handler om at Bibelen inneholder historier. Men i stedet for å gjenfortelle disse historiene som nettopp fortellinger, er det kirkens tolkning som gjenfortelles. Det endrer noe veldig vesentlig, mener dramatikeren.

– Det er et annet stort feilgrep den siste tiden. For historiene har nåde i seg selv, fordi du kan lese dem slik du er. Hvis du begynner å fortolke historiene så tar du et poeng ut av det og lager en annen historie ut av den, reflekterer han.

– Ser du en forestilling så kan du lage din egen historie som du leser inn i forestillingen du ser foran deg. Forestillingen gir rom. Vi gir ikke det rommet ofte.

Overvinne skillet

Peters mener at kirke og kultur gikk hver sine veier i det forrige århundre. Kirken involverte seg ikke i de mer kreative formene som oppstod innen drama og tv.

– Og tv gjorde den motsatte feilen. De glemte religionen, de glemte å snakke om det du ikke kan se.

Peters på sin side har forsøkt å leve i begge deler. Han tror kreativitetens kraft er nettopp det som skal til for å overvinne det store skillet som åpner seg mellom evangeliet og folk flest. At de gode historiene, fortalt på en god måte, kan bryte muren av stillhet som kirken sliter sånn med.

Syndsbekjennelse

I fem år har nederlenderen som sitter foran meg besøkt havner i flere land som «Noah». Det vil si, han spiller ikke Noah. Men han fremstår definitivt som en slags profet, særlig når det gjelder måten å få gjennom et budskap på. Da han fant ut at han ville komme til å få fem barn på besøk sammen med Stavanger-biskop Erling Pettersen og varaordfører Bjørg Tysdal Moe fra KrF, inviterte han et Hells Angels-medlem. For å få balansen.

– Husk på at det var syv par av de rene dyrene, og et par av de urene. Jeg måtte ha en uren inn. De likte ikke det på kirkekontoret. Sånn kan man ikke si, sa de.

INSPIRASJON: Færre misjonærer, men Jorunn (84) gir seg ikke

Men Hells Angels stilte opp. Og i skriftestolen nederst i arken måtte både varaordfører og biskop «bekjenne sine synder» til Hells Angels-representanten. Aad Peters kunne neppe vært mer fornøyd. Han elsker å snu situasjoner på hodet og gjøre det ingen forventer. Som sagt; en dramatiker.

Nysgjerrighet

Han er aldri i tvil om mennesker interesserer seg for «gud-spørsmålet». Alle kommer inn på grunnleggende spørsmål om hvorfor det er slik at noe lever i det hele tatt. Hvor livet kommer fra. Og hvorfor noe lever mens noe annet, som består av de samme byggesteinene ikke lever.

– Har Kirken mistet noe av denne nysgjerrigheten, tror du?

– Jeg er ikke så fokusert på kirken. Hadde jeg vært fokusert på kirken ville jeg være død nå etter å ha holdt på med dette i 40 år, sier han og sammenligner seg selv med en hyrde som drar bort fra flokken for å oppsøke de fortapte.

– Du vet, hvis du hadde spurt flokken hvor fornuftig det var å forlate dem så hadde ikke hyrden kommet seg noen steder. Men jeg er trist på kirkens vegne. Jeg mener, hadde vi hatt dårlige historier så ville det vært bra om vi ikke fortalte. Men Bibelen er faktisk en ganske ærlig bok med sterke historier.

Sånn snakker han. Og han er brennsikker på at hvis historiene fikk stå på egne bein så ville de få tale mer inn i dagsaktuelle situasjoner.

– For vi mennesker er slik. Vi trenger mat, vi trenger klær og vi trenger en historie for å hjelpe oss til å forstå. Ta Moses-historien som eksempel. Det er en historie om flyktninger. Det var ikke slik at jødene ikke ville jobbe i Egypt, men de ble behandlet som slaver. Hva gjør vi med flyktningene i dag? Dere har leire for flyktninger inne i fjellene. Dere tar jo livet av dem der, sier han. Billedlig, får en tro.

– Om jeg må gjøre en bestemmelse så kan en historie hjelpe meg til å ta en rett avgjørelse.

Ærlig

Flere steder i Bibelen finner han slike eksempel på at de som er hovedpersonene i historien opptrer langt fra tillitsvekkende. Også Gud kan oppleves streng og usympatisk, som i historien Jesus forteller om de tre tjenerene som får hver sin formue til å forvalte. Der kommer det frem at herren deres er svært streng.

– Hvis dette skal være et bilde av Gud så er det et bilde Kirken sjelden lar oss høre, sier Peters.

– Tror du at et slikt bilde av Gud kunne lignet mer på hvordan mennesker av og til oppfatter ham?

– Jeg tror et mer sammensatt bilde av Gud kunne gjort at flere var interessert i å høre om ham.

Gjør noe med folk

Etter å ha lagt fortøyd i Arendal, Stavanger, Kristiansand og nå Bergen har han hatt rundt 30.000 besøkende, ifølge ham selv. I arken finner de bibelhistorier, og bibelhistoriene er underbygget av skjønnhet, forklarer han.

– Det er ikke så lett å komme inn her. Du blir nysgjerrig. Jeg tror det gjør noe med folk. Og det viser at Bibelen kan være noe spennende. Og det er nå egentlig mirakuløst at vi har kommet oss så langt nord. Han som tauer oss er en nokså skeptisk fyr, en tøffing. Han sa at det ser ut til at vi hadde Gud på vår side siden vi kom oss opp her. Båten vår tåler bare halvannen meter bølgehøyde.

– Er du en profet?

– Jeg vet ikke hva jeg er. Jeg lar andre avgjøre det. Men jeg kan ikke gå bort fra det jeg ser. Jeg blir sint hvis jeg ser at vi har svar, men unnlater å gi dem. Det er ikke særlig fint gjort.