Liberalt parti kaprer flere lederroller i folkekirken

I høst mistet Åpen folkekirke posisjon på «stortinget» til Den norske kirke.

– Kirkemøtet tar et skritt mot høyre, hevdet tidligere biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

Tilbakegangen til trass. I kirkens «fylkesting» kan nå det teologisk liberale paritet kapre ni av elleve lederverv.

I så fall dobler de nesten antall ledere i bispedømmerådene.

Viktig lederposisjon

Den norske kirke kan gjerne minne om en stat, med kommunestyrer, fylkesting og storting. De som sitter i kirkens «fylkesting», bispedømmerådene, sitter også i kirkens «storting», Kirkemøtet.

De har ansvar for kirkepolitikk og strategi i deres «fylke». Og ansetter i tillegg alt av proster, biskopens forlengede arm, i deres region.

Derfor har lederne i disse rådene en sentral rolle.

Den er med å sette dagsorden, og den er utstyrt med en dobbeltstemme når rådet er delt på midten.

Det fikk konsekvenser i forrige periode.

Regional «homostrid»

Flere råd langs «bibelbeltet» hadde i 2020 fremdeles lov til å spørre om samliv ved ansettelse av prester. Dette kunne bli utslagsgivende for om en kandidat fikk jobben.

To av stedene, i Agder og Stavanger, avgjorde lederens dobbeltstemme i slike ansettelser.

Stavanger ble den siste regionen som fortsatte med praksisen fram til Kirkemøtet i 2023 satte en stopper for dem også.

– En mer åpen folkekirke

Da knappe ni prosent av kirkens medlemmer hadde talt under høstens kirkevalg, så Åpen folkekirke ut til å miste posisjon. De gikk fra 39 til 34 delegater.

En kartlegging Dagen utførte i høst, viser at partiet ikke har flertall på Kirkemøtet.

Vi har spurt alle som er på Kirkemøtet i kraft av et ansettelsesforhold i kirken hvilket parti de identifiserer seg med. Denne modulen tar utgangspunkt i deres svar. Derfor avviker den delvis fra de formelle resultatene.

Kirkevalget opptalt: – Sammensetningen i Kirkemøtet tar et skritt til høyre

Dobler antall ledere

Åpen folkekirke har imidlertid vind i seglene i kirkens «fylkesting». Så langt har de kapret åtte av elleve mulige lederverv på bispedømmenivå.

Det gjenstår ett ledervalg, i Nord-Hålogaland bispedømme. De skal velge ny leder over helgen. Og dersom Åpen folkekirke vinner fram der også, vil de gå fra fem til ni ledere sammenlignet med forrige valg.

Det vil si nesten en dobling.

Grafen sammenligner valgene av ledere i bispedømmerådene som ble holdt etter kirkevalget i 2019, med valgene som ble holdt etter kirkevalget i 2023. Det var også et mellomvalg av ledere i 2021. Grafen legger til grunn at delegatene som ble valgt inn etter anbefaling fra Frimodig kirke i 2019 representerer partiet (se forklaring lenger nede i saken).

– En åpnere folkekirke

Simen Bondevik, kjent fra partiet Sentrum, er helt ny i kirkepolitikken. I høst ble han valgt inn i Oslo bispedømmeråd for Åpen folkekirke (ÅF).

– Hvilke konsekvenser får disse resultatene?

– Det er naturlig at det blir en mer åpen folkekirke, når ÅF styrer rådene så mange steder. Dess flere ledere, dess mer får vi gjennom av vår politikk, sier han.

Bondevik understreker samtidig at det ikke er lederen som bestemmer, men rådet.

– I Oslo har vi fokus på å komme fram til avgjørelser som et fellesskap, sier han.

I noen av de mest sentrale sakene, er man imidlertid uenige.

Det var Åpen folkekirke som i 2017 fikk flertallet i kirkens «storting» med seg på å åpne for vigsel av to personer med samme kjønn. Det er fremdeles en av de viktigste sakene til partiet.

Refleksjoner før mitt første møte i Bispedømmerådet i Oslo

Endret strategi

Partilister har likevel ikke alltid vært en del av kirkepolitikken. Det konservative kirkepartiet, Frimodig kirke, vil egentlig at en nominasjonskomité setter sammen en bredde av ulike folk man kan stemme på.

I 2019 stilte derfor ikke organisasjonen til kirkevalg. Formelt sett, i alle fall.

De anbefalte i stedet en rekke navn som sto på valglisten til Nominasjonskomiteen, som i prinsippet er politisk uavhengig.

I fjor endret de imidlertid strategi og stilte for første gang som eget parti.

– Situasjonen presser oss til å stille lister, sa lederen av Frimodig kirke, Sverre Elgvin Lied, den gang.

Skal man tro resultatene, førte det lite med seg.

Går tilbake

Sammenlignet med hvor mange av dem de anbefalte å stemme på i 2019 som kom inn på Kirkemøtet, mistet de tre delegater etter årets valg.

Og nå kan det se ut til at de også mister én leder i kirkens «fylkesting».

I alle fall dersom de ikke vinner fram i Nord-Hålogaland bispedømmeråd på mandag.

Har kanskje flere med sympati

Jon Olav Kvamsøe er prest og leder ungdomspartiet Frimodig kirke ung.

– Hva tenker du om den nye strategien til Frimodig kirke i lys av disse resultatene, Kvamsøe?

– Det viktigste er at Frimodig kirke er en tydelig aktør i kirkedemokratiet, sier han.

Han mener også at de trolig har flere sympatisører i denne perioden.

De konservative på den uavhengige Nominasjonskomiteen er nemlig ikke spist opp av folk Frimodig kirke har anbefalt, argumenterer han.

– Skulle ønske det var jevnere

Kvamsøe forklarer Åpen folkekirke sitt jafs av lederverv med fremveksten av kirkeparti som stiller egne valglister. Det gjør at lederrollene ofte tilfaller partiet med mest gjennomslagskraft, mener han.

– Jeg skulle uansett ønske det var jevnere, men det er det generelle valget som er viktigst, sier ham.

Den nyutdannede presten understreker samtidig at lederen ikke styrer rådet alene.

Tok over i Stavanger

I Stavanger bispedømmeråd, der lederrollen i forrige periode ble avgjørende i en symbolsak, har Frimodig kirke nå mistet ledervervet.

Etter at Åpen folkekirke tok innersvingen på dem, er det Helene Breivik Hellerdal som sitter øverst ved bordet.

– Jeg tror det at vi har fått mange ledere handler om at folk har fått tillit til oss på grunn av sakene våre, og det vi har jobbet for, sier den nyvalgte lederen.

Hun understreker imidlertid at rådet bør styres slik at alles stemme slipper til, uansett partitilhørighet.

– Det er en oppgave for oss som er valgt inn som ledere, å klare å være en leder for hele rådet. Det å ta inn innspill fra alle representantene, er viktig, sier hun.

I en tidligere versjon av denne saken stod det at Frimodig kirke etter kirkevalget i 2023 gikk tilbake med ett mandat, sammenlignet med hvor mange anbefalte kandidater de fikk inn i 2019. De gikk imidlertid tilbake med tre. Feilen ble rettet 13.01.24 kl. 09:53