– Lidelse og misjon hører sammen
– Det er blitt farligere å drive misjon, hevder misjonsnestor i ny bok.
At trosfriheten har fått dårligere kår over hele kloden, får store konsekvenser for kristen misjon. Dét kommer frem i et stort verk om trosfrihet og misjon som lanseres i Oslo i dag.
«Det går til hundene med religionsfriheten», skriver førsteamanuensis Knud Jørgensen i boken. Sitatet er hentet fra en debatt i det danske Folketinget, men Jørgensen deler oppfatningen.
Annonse
– Det er min opplevelse at situasjonen bare blir verre og verre. Kristen misjon befinner seg midt i en verden med økende forfølgelse og spenning mellom religioner, sier han og viser til at religionsfriheten i dag er begrenset eller fullstendig ikke-eksisterende i 64 land. Problemene har økt kraftig i kjølvannet av det arabiske demokratiopprøret.
Jørgensen konkluderer med at det er blitt farligere å drive misjon.
– Lidelse blir en større del av misjonens virkelighet. Nå har lidelse og misjon alltid hørt sammen, men det tror jeg at mange har glemt i vår del av verden, sier Jørgensen.
– Men dette må ikke stoppe misjonen, understreker han.
Trusselen fra islam
Verket «Freedom of Belief and Christian Mission» er del av misjonsserien Regnum Edinburgh Centenary Series. Målet har vært å lage en bok som ser på misjon og trosfrihet både historisk og i et dagsaktuelt perspektiv.
Knud Jørgensen og Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen, var to av dem som tok initiativ til å få boken skrevet. Også Gravaas ser en rekke utfordringer for trosfrihet og kristen misjon i verden i dag og peker på radikal islam som den aller største.
– I muslimske majoritetsland med sharia-lovgivning og blasfemilover, er trosfrihet og ytringsfrihet sterkt begrenset, både for muslimer, religiøse minoriteter og for dem som ønsker å bryte ut av islam, sier Gravaas.
Annonse
At det kommer til å bli mer krevende å drive misjon, handler også om at de folkegruppene som fortsatt regnes som «unådde» svært ofte befinner seg i land der religionsfriheten blir lite respektert.
– Dette er land med hard forfølgelse, sier Gravaas, som nettopp er kommet hjem fra en reise til Vietnam.
26 år etter Murens fall er religionsfriheten fremdeles begrenset i kommunistiske regimer som Vietnam og Kina.
– Det gjorde inntrykk å sitte ansikt til ansikt med vietnamesiske kristne. De kunne ha levd ganske komfortable liv hvis de hadde holdt troen for seg selv, men for dem er ikke dette et alternativ. De vet at de vil møte motstand hvis de frimodig praktiserer sin kristne tro. Likevel velger de å gjøre det, sier Gravaas og innrømmer at han ofte har tenkt på hvor mye mer forfølgelse det ville vært i vår del av verden hvis vi hadde tenkt på samme måte.
– Toner vi ned vår kristne overbevisning for å bli mer spiselige? spør han.
Provoserende kristendom
Det er nemlig ikke tvil om at sann, kristen tro virker provoserende på omgivelsene. Dette er tema for et av bokens kapitler, skrevet av Jan A.B. Jongeneel, prest og pensjonert professor ved Universitetet i Utrecht.
– Alle de tre store misjonerende verdensreligionene, kristendommen, islam og hinduismen, virker provoserende ved at de krysser grenser og utfordrer tradisjonelle sannheter, sier Jongeneel på telefonen fra Holland.
Annonse
– Men kristendommen er også provoserende fordi den sier at Jesus er herre og ingen andre.
Slik kan det kristne vitnesbyrdet i seg selv fremprovosere forfølgelse.
Jongeneel skiller imidlertid mellom god og dårlig provokasjon. En god, «provoserende» kristen utfordrer andre mennesker til å tro. Misjonærer som bestikker folk for å komme til kirke eller på andre måter opptrer uklokt, er eksempel på «dårlig provokasjon».
Den slags provokasjon kan føre til unødvendig forfølgelse, advarer Jongeneel.
En menneskerett
Å drive misjon er en menneskerett. Dette blir ettertrykkelig slått fast i bokens forord av Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for religionsfrihet.
– Det er en ufravikelig del av religionsfriheten, skriver han, og fortsetter: – Hvis man ikke anerkjenner retten til å snakke om tro, blir religionsfriheten nærmest meningsløs.
Bielefeldt peker på to trusler mot retten til å fortelle om sin tro. Det ene handler om stater som innskrenker retten til å drive evangelisering og misjon, for eksempel gjennom såkalte antikonverteringslover.
Annonse
Den andre trusselen kommer fra grupper som helst vil definere religionsfrihet som frihet fra religion. Dette er helt klart en del av religionsfriheten, erkjenner Bielefeld. Men han presiserer at frihet fra religion handler om frihet fra å bli utsatt for tvang. Det handler ikke om at man kan påberope seg en frihet fra å oppleve at andre mennesker gir uttrykk for sin tro.
Trosfrihet for alle
Religionsfrihet har ikke alltid vært en naturlig kristen kampsak. Som generalsekretær i Stefanusalliansen får Hans Aage Gravaas ofte spørsmål om det ikke er en selvmotsigelse å være opptatt av både religionsfrihet og misjon. Skal man virkelig bruke energi på å slåss for menneskers rett til å tro på noe annet enn Jesus?
Like ofte svarer han at det ikke ligger noen motsetning mellom å ta i bruk egne rettigheter og sørge for at andre har de samme rettighetene.
– Jesus var selv tydelig på hva som var sant. Samtidig lot han folk få frihet til å velge ham eller la være. Han kom ikke flygende etter den rike, unge mannen, men respekterte hans overbevisning om å sette noe annet først. Det er ikke en kristen dyd å påtvinge mennesker noe de ikke vil ha, sier Gravaas, og advarer mot virkemidler som tvang, manipulering og vold i evangeliets tjeneste.
For ham har det vært viktig at boken også inneholder ærlig selvransakelse i forhold til kristen misjon.
– Selvransakelse handler om å lære av egne feilgrep. Også kristne har trakassert andre troende, sier han og minner blant annet om hvor arrogant det kristne majoritetssamfunnet i Norge behandlet dissenterne og hvordan den ortodokse kirke ble «brukt» av statsapparatet i land som Russland og Etiopia.
Troens omkostninger
Annonse
Stefanusalliansen er en organisasjon som arbeider for forfulgte kristne. Kan man dra lærdom fra den forfulgte kirke om hvordan man skal drive misjon under tøffere forhold?
– For mange er motstand og forfølgelse en del av normalsituasjonen. Av dem kan vi lære at kristen tro har omkostninger. Så er spørsmålet om vi er villige til å akseptere disse omkostningene, sier Gravaas, som presiserer at bildet er sammensatt:
– Noen er blitt så brutalt behandlet at de er blitt svært innadvendte. De har valgt taushet som en overlevingsmekanisme.
