Likegyldigheten tiltok da forfølgelsen avtok
Bestefaren ble drept fordi han var kristen. Selv er pastor Victor Ignatenkov urolig for at mange russere ikke bryr seg om kristen tro.
Som barn under Sovjet–regimet kunne kristne bare møtes for å tilbe Gud sammen. De hadde ingen søndagsskole, ingen bibelstudiegrupper midt i uken og definitivt ikke anledning til å drive evangelisering. I dag er 59–åringen fri til å lede hvilke aktiviteter han måtte ønske i hjembyen Smolensk, som ligger mellom Moskva og Kiev, hovedstedene i henholdsvis Russland og Ukraina. Han er også leder for en union av baptistiske kirker som oppsto for 150 år siden, som et alternativ til Den russisk–ortodokse kirke.
Nøytral Putin
Annonse
I dagens Russland pleier president Vladimir Putins et nært forhold til nettopp Den russisk–ortodokse kirke. Han har bidratt til å gjenreise kirken som de kommunistiske makthaverne gjorde sitt beste for å knuse.
– Putin kan ha hvilken tro han vil, sier Ignatenkov.
– Det som er viktig for oss, det vi setter pris på, er at Putin som president har en nøytral holdning. Vi opplever ikke at myndighetene legger begrensninger på oss fordi vi er baptister, sier pastoren.
LES OGSÅ: Slik samlet bibelselskapet kirkene
Opplever diskriminering
Ikke alle kirkeledere kan si det samme. Myndighetene nekter å anerkjenne noen religioner, noe som betyr at religionsfriheten er begrenset. En rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet fra i fjor kritiserte Russland for behandlingen av religiøse minoritetsgrupper. Blant annet gjelder det muslimer, Jehovas Vitner, pinsevenner og scientologer.
Medlemmer av disse gruppene kan bli utsatt for vilkårlig anvendelse av loven og nektet adgang til gudstjenestesteder eller visum for besøkende misjonærer, ifølge rapporten. Noen opplever også fysisk vold.
Voldsom interesse
Annonse
For trossamfunn som myndighetene anerkjenner, ble nye dører åpnet med reformpolitikken som begynte i Sovjetunionens siste år på slutten av 1980–tallet.
– I starten kunne ikke russere få nok av evangelisk forkynnelse, sier Ignatenkov.
Det ble holdt gudstjenester i kulturhus. De var fylt til randen av mennesker som plukket med seg gratis bibler. Nå opplever pastoren det samme som evangeliske kristne i Vesten klager over: Mennesker er likegyldige.
– Trolig er grunnen at livskvaliteten er blitt bedre, sier Ignatenkov.
– Alt som hadde vært forbudt, var selvsagt interessant. Nå er det ikke forbudt, så da er det selvsagt ikke interessant nå, sier han.
Mindre kirkegang
En studie fra Pew Research Center av store religiøse grupper i Russland bekrefter Ignatenkovs observasjoner. I perioden 1991–2008 kom det i starten en bølge av interesse for protestantisk kristendom, islam og katolisisme. Senere avtok den. Andelen russere som gikk i kirken en gang i måneden, vokste fra to prosent i 1991 til ni prosent i 1998. Så var den falt til sju prosent et tiår senere.
72 prosent av voksne russere identifiserte seg som ortodokse kristne i 2008, men undersøkelsen viste at det ikke blir omsatt i kirkegang.
Annonse
LES OGSÅ: Ukrainske kirker har folkets tillit
Hentet bestefaren
Problemene for russiske kristne begynte i 1937, ifølge Ignatenkov. Det var under diktatoren Josef Stalin.
Pastorens bestefar, Pavel Gorbatenkov, oppdro seks barn i sin baptistiske tro, inkludert Ignatenkovs mor Olga. Da soldatnever dundret på døren deres, visste de umiddelbart at familiens glade, fredelige dager var over.
Gorbatenkov ble fengslet og nektet besøk av familien, som brakte ham mat i fengselet i to uker. Etter dette tok ikke soldatene imot maten, men de fortalte heller ikke familien at Gorbatenkov var blitt skutt. Den nyheten kom først et år senere.
Inspirert i USA
Myndighetene tillot begrenset gudsdyrkelse fra 1944. I dag garanterer den russiske grunnloven religionsfrihet, men andre lover innskrenker religionsutøvelsen. Det gjelder blant annet en lov som forbyr ekstremisme og en annen av nyere dato som forbyr fornærmelser av «de religiøse følelsene til troende». Den siste rammer særlig medlemmer av religiøse minoritetsgrupper.
Intervjuet med Ignatenkov ble gjort da han nylig besøkte USA. En god del amerikanske kristne er bekymret for tilbakegang for troen og trangere kår for religionsfriheten i landet sitt. Ignatenkov tror det er riktig at noen amerikanere kan oppleve diskriminering, men vil ikke bruke ordet forfølgelse. Først og fremst ble han overveldet av USAs store, aktive kirker «med rom for alt». Blant annet var han interessert i hvordan russiske kristne kan lære av deres mange velferdstiltak mot for eksempel hjemløse og innsatte i fengsler.
