Likestiller trossamfunn i Forsvaret – nå kan pinsevenner bli feltprester

Seks kirkesamfunn signerte torsdag en samarbeidsavtaler med Forsvaret. Avtalene slår fast at kirkesamfunnene kan bidra med feltprester på lik linje med Den norske kirke.

Pinsebevegelsen, NLM trossamfunn, Misjonskirken, Metodistkirken, Den katolske kirke og Den norske kirke signerte avtalene under en signeringsseremoni fredag.

Den ortodokse kirke, Human-Etisk Forbund og World Islamic Mission meldte forfall grunnet sykdom, men vil signere på et senere tidspunkt.

I 2019 åpnet Forsvaret for feltprester fra flere kirkesamfunn. Avtalen som ble signert torsdag er en endelig formalisering av denne.

En tilsvarende avtale vil senere inngås med Adventistkirken.

– Gjenspeiler mangfoldet

– Dette er et modig steg fra Forsvaret sin side for å la feltpresttjenesten gjenspeile det mangfoldet vi har i det norske samfunnet, sier Øystein Gjerme.

Han er leder for Pinsebevegelsen i Norge.

– At vi får en formell avtale er en god anerkjennelse. Vi håper at andre deler av det offentlige Norge, som sykehusprestene, vil komme etter, sier Gjerme.

Det har tradisjonelt vært vanlig blant pinsevenner å innta et pasifistisk standpunkt, som vil si at man på prinsipielt grunnlag tar avstand fra bruk av våpen. Mange pinsevenner har derfor valgt siviltjeneste fremfor militærtjeneste.

– Er dette en retningsendring i synet på militærtjeneste i Pinsebevegelsen?

– Det er helt klart samvittighetsfrihet på dette området, men vi har sett de siste tiårene at mange flere velger militærtjeneste. Kanskje henger det sammen med at militærtjeneste ikke lenger er obligatorisk, men et aktivt valg.

Gjerme forklarer at de vil satse på trening og økt kompetanse for fremtidige feltprester gjennom Høyskolen for Ledelse og Teologi, som er tilknyttet Pinsebevegelsen.

– Viktig rolle i soldaters liv

Norsk Luthersk Misjonssamband, som også signerte avtalen denne uken, har inntil nå hatt fire feltprester i Forsvaret.

– Det er veldig verdifullt at de kan tjene landet med sine verdier og det bibelske grunnlaget de har, sier Fanney Kristrun Ingadottir, administrasjonsleder i Misjonssambandet.

– Feltprestene har en viktig rolle inn mot mange soldaters liv, og det er er stort arbeid som gjøres blant dem hver eneste dag, sier Ingadottir til Dagen.

– Sluttpunkt for statskirkesystemet

Biskoppelig vikar for katolsk feltpresttjeneste, mgr. Torbjørn Olsen, mener avtalen er en naturlig videreføring etter oppløsningen av statskirken.

– Man endrer hele strukturen på feltpresttjenesten slik at vi andre ikke lenger bare er med som påheng. Du kan godt si at dette er et sluttpunkt for det gamle statskirkesystemet hvor ting er styrt fra staten, sier Olsen til Dagen.

Resultat av grunnlovsendring

Nestkommanderende i Forsvarets tros- og livsynskorps, Nils Terje Lunde, bekrefter at avtalen er et resultat av grunnlovsendringen fra 2012 som oppløste statskirkeordningen.

– Dette er en tilpasning til situasjonen etter at vi ikke lenger har en statskirke, sier Lunde til Dagen.

I 2019 trådte en ny forskrift i kraft som utvidet ordningen til å gjelde flere tros- og livsynssamfunn. Da byttet Feltprestkorpset navn til Forsvarets tros- og livssynskorps, og flere feltprester ble hentet fra andre kirkesamfunn.

– Denne avtalen er egentlig en formalisering av praksis, sier Lunde.

Kalles fortsatt feltprester

I dag har i dag i overkant av 50 tros- og livssynspersonell som skal representere en bredde av tros- og livssynssamfunn.

Ifølge avtalen er de bundet til de ordningene som gjelder i tros- eller livsynssamfunnet de er autorisert i.

Han påpeker at feltprestene skal legge til rette for at enhver i Forsvaret skal få utøve sin tro, uavhengig av trossamfunn.

– I en fredssituasjon vil mange soldater kunne benytte seg av et sivilt tilbud, men vi må ha et system som også vil holde i en krigssituasjon. Siden de som avtjener sin verneplikt i Forsvaret ikke bare er knyttet Den norske kirke må vi i størst mulig grad søke å ha et bredt tilfang.

Selv om Forsvaret har åpnet for både felthumanister og feltimamer vil de fortsatt holde fast på begrepet «feltprest».

– Det finnes ikke et godt begrep på norsk som kan dekke hele bredden. I praksis vil kristent personell betegnes som feltprest, sier Lunde.