Lill May Vestly snakker ut om tiden i Partiet De Kristne

Mens sørlandssola synker stadig nærmere havet, sitter Lill May Vestly på terrassen i idylliske omgivelser utenfor Kristiansand.

Hun er kjent som en markant samfunnsdebattant, abortmotstander og senest politiker for Partiet De Kristne.

Nå har hun sagt ja til å snakke ut om tiden i partiet. Ikke fordi hun ønsker å ta en «skittentøyvask» i mediene, men fordi hun mener det er nødvendig å fortelle velgerne om det hun opplevde som en ukultur på innsiden av partiet.

«Nyskilt og jult opp»

Denne helgen skulle hun ha stått på talerstolen under den kristenkonservative konferansen Oslo Symposium for femte gang.

Det var også der hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd da hun i 2013 sto med en dukke på armen og holdt et flammende innlegg om hjemmeværende husmødre. For det ble hun samme år kåret til «Årets Jesuskvinne».

I år har hun derimot valgt å takke nei til å delta på konferansen.

– Jeg har gledet meg i to år til det, så for meg var det veldig trist at jeg ikke orket å komme. Jeg har ikke kraft til å skrive en sånn tale fra bunnen av. Jeg har vært veldig langt nede.

– På grunn av tiden din i partiet?

– Ja. Jeg var så overarbeidet og angrepet, at jeg ble fullstendig utbrent. Det er noe jeg ikke har kommet over enda. Jeg er fortsatt politisk «nyskilt og jult opp».

Tårer og sykemelding

I to år var hun PDKs fremste folkevalgte, etter at hun i 2019 ble valgt inn i både bystyret i Kristiansand og fylkestinget i Agder. Det til tross for at hun sto som tredjekandidat på begge listene og så på seg selv om listefyll.

Hun har også vært familiepolitisk talskvinne for partiet nasjonalt, og ved stortingsvalget i 2017 var hun partiets listetopp i Oslo.

I januar i år ble det kjent at Vestly hadde meldt seg ut av partiet. Det ble ikke kjent hva som var årsaken.

Lill May Vestly melder seg ut av Partiet De Kristne

Overfor Dagen forteller hun at bakgrunnen var flere interne konflikter internt i lokallaget og fylkeslaget som hun var involvert i.

Sakene førte til at hun var sykemeldt fra alle verv i et halvt år. Hun opplevde også å få fysiske reaksjoner, blant annet hukommelsestap.

– Jeg lå i fosterstilling inne på stuegulvet og skalv, forteller lokalpolitikeren.

Hun er skuffet over at partiledelsen håndtering av denne saken. Det kommer vi tilbake til. Først vil Vestly fortelle om tiden før konfliktene begynte.

Opplevde et kall fra Gud

Den fargerike sørlandskvinnen opplevde det nemlig som et kall fra Gud da hun gikk inn i partiet i 2016.

Hun hadde blitt kristen bare tre år tidligere.

– Jeg gikk motvillig inn i det, men jeg følte at det var noe jeg skulle gjøre.

Vestly hadde hørt om partiet lenge og var begeistret for politikken deres. Hun kaller det fortsatt Norges beste program.

– Jeg hadde sansen for partiet, fordi de ville bringe kristenkonservative verdier inn i politikken. De var også økonomisk liberalistiske og nasjonalkonservative. Det var en perfekt blanding for meg som er stein stokk konservativ, sier hun og ler.

– Med et konservativt vakuum i det norske politiske landskapet og den europeiske nasjonalkonservative bølgen på vei, så jeg partiprogrammets velgerpotensial både hos kristne og sekulære, forteller hun.

Valgkampen i 2017 beskriver hun som «rock and roll» og «en fest». På den tiden hadde hun også et godt forhold til partileder Erik Selle.

– Det var kjempegøy og inspirerende å jobbe med Erik. Han er så fleksibel, kunnskapsrik og dyktig. Vi reiste rundt uten penger og bodde privat og møtte så mange hyggelige mennesker. Det var masse positivt.

Skuffet over partiledelsen

Den politiske idyllen tok derimot brått slutt i 2019.

Bakgrunnen for at Vestly nå vil fortelle sin historie er artist Torolf Nordbøs flengende kritikk da han gikk ut av partiet for en tid tilbake.

Han advarte da mot en sekt-kultur i partiet og viste særlig til behandlingen av Vestly i Kristiansand.

Melder seg ut av PDK på grunn av «sekt-kultur» i partiet

Nå vil også Vestly komme med en egen kritikk mot partiledelsen.

– Da jeg gikk ut av partiet, var jeg opptatt av å ikke ødelegge partiet ved å kritisere dem sønder og sammen. Samtidig kjenner jeg på et ansvar overfor velgerne. De har jeg meg en stor tillit og jeg vil være ærlige med dem, forteller hun.

«PDK er Guds parti»

Vestly formulerer sin kritikk mot partiets kultur og ledelse lokalt i Agder og nasjonalt i fem punkter:

∙ Partiet er for «amatørmessig» og lite profesjonelt. Det er lite politisk erfaring i partiet og lokallagene blir ikke kurset for å delta i lokaldemokratiet eller internt i partiet. For eksempel får ikke medlemmene informasjon om hvordan de løfter saker på landsmøtet.

∙ Ledelsen følger ikke demokratiske spilleregler i stor nok grad. De vektlegger personlige relasjoner høyere enn kompetanse. I tillegg blir ikke møteinnkallelser alltid sendt ut, det hender at referat blir ikke skrevet og saker vedtas i noen tilfeller uten votering.

∙ Deler av partiet er fortsatt preget av profetier og en «åndeliggjøring» av politikken. Mange tror også at PDK er Guds parti. Det er lite selvkritikk i denne delen av partiet, men beskriver valgnederlag som «angrep fra Djevelen». Tar du til motmæle i partiet, vil deler av partiet kalle deg «surdeig». Noen begrunner sine standpunkter med et kall fra Gud, som det dermed er umulig å ta til motmæle mot.

∙ Partiet mangler en klar strategi, og har ikke definert målgruppen, og partinavnet skremmer bort den sekulære konservative velgergruppen. Ifølge Vestly, beskytter partileder Erik Selle partinavnet.

∙ Det er lite organisatorisk oppfølging og ingen støttestrukturer som er på plass dersom man trenger hjelp fra partiet sentralt.

Norge IDAG-redaktør ber PDK-velgere stemme KrF

Ikke forberedt for oppgaven

For Vestly ble nettopp mangelen på støttestrukturer tydelig da hun begynte i lokalpolitikken i 2019, etter det hun selv kallet «katastrofevalget» og «tragedien».

Hun hadde en tung arbeidsmengde som partiets eneste representant både i kommunen og i fylket, men hun hadde ikke fått noen opplæring og følte hun manglet tyngde.

– Jeg skjønte jo ingenting av alle disse møtene vi var i. Jeg visste ikke engang at sakene skulle innom utvalget før de kom til bystyret. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt.

Heller ikke kursene som Kristiansand kommune eller Agder fylke arrangerte for nye lokalpolitikere, forberedte henne på dette.

Savnet støtte fra partileder

Da konfliktene fra valgkampen fortsatte utover høsten og vinteren 2019, visste hun ikke hvordan hun skulle håndtere dem.

Den ferske lokalpolitikeren tok kontakt med partiledelsen, men fikk ikke den støtten hun hadde forventet.

Hun savnet mer støtte fra partileder Erik Selle.

– Da gråt jeg på telefonen til Erik. Jeg fikk ikke den støtten jeg trengte, og følte meg alvorlig sviktet. Ett år etter valget var jeg utbrent og lå i fosterstilling i det som skulle være partiets «utstillingsvindu» Agder.

Samtidig understreker hun at hun forståelse for at det er vanskelig å lede et lite, nyopprettet protestparti på ytterste høyresiden.

Åndelighet og partinavn

Senest i vinter tok Selle avstand fra profetiene og «åndeligheten» som har vært i partiet, da Dagen intervjuet han i forbindelse med partiets tiårsjubileum.

Tar avstand fra profetier om partiet: – Noe av det var skadelig

Vestly mener at det fortsatt er en del av partiet som blander det åndelige med politikken. Hun begrunner det med personlige erfaringer fra Agder og samtaler med tidligere partifeller i andre deler av landet.

Det kommer særlig til uttrykk i debatter der religiøse ord og uttrykk blir brukt.

– Er det ditt inntrykk at dette er et større problem?

– Ja. Nå har jeg bare personlige erfaringer fra Agder, men det er min opplevelse.

Vestly har vært en del av en fraksjon i partiet som har ivret for å endre partinavnet. Hun mener partilederen har fredet det.

– Ingen likte det navnet. Det er bare Erik og «profetene» som liker det. Da vi sa at vi aldri kom til å få gjennomslag med det navnet, fikk vi bare beskjed om at programmet var så bra at det kom vi til å gjøre uansett.

Vurderer å bytte kristent partinavn

– Stemmer ikke PDK

– Nå har du kommet med en krass kritikk mot PDK. Kommer du til å stemme på dem i år?

– Nei, jeg kommer ikke til å stemme PDK. Selv om jeg mener de har det beste programmet.

– Oppfordrer du også andre til å stemme på noe annet?

– Det som er viktig for meg, er at folk må stille seg to spørsmål når de leverer sin verdifulle stemmeseddel. De må både spørre seg om hvilket program som er best, men også hvilket parti som har best mulighet for innflytelse, sier Vestly og konkluderer:

– PDK har en altfor svak partiorganisasjon til å få noe gjennomslag for politikken sin.

Hun mener at PDK ikke er et «egnet verktøy» for kristenkonservative velgere.

Her er PDKs rike onkel

– Jeg kommer til å stemme Demokratene.

Vestly sitter nå som uavhengig representant i både fylkestinget og bystyret. Et miniparti som har klart å vokse seg stort i Agder, er Demokratene.

Nå peker også flere nasjonale målinger

Like etter Vestly meldte seg ut av PDK tok partistifter Vidar Kleppe kontakt og inviterte henne inn i partiet.

Da var svaret nei, men Vestly er åpen for at det kan endre seg.

– Jeg kommer til å stemme Demokratene i år. De har et godt partiprogram, men kunne vært mer verdikonservative. Likevel er de det nærmeste jeg kommer PDKs program, og jeg ser potensial.

– Hvorfor er de et «egnet verktøy» for kristenkonservative?

– Sånn som jeg kjenner de lokale her, så er de verdikonservative. Jeg tror at det som skremmer meg mest er globaliseringen og at vi skal bli et nytt Sverige.

– Du tenker på innvandring?

– Ja. Jeg har vært kritisk til innvandring i mange år. Jeg har ingen tro på den lykkelige multikulturelle familien. Så rause er vi ikke. Det er en utopi.

– Biting i sandkassen

PDK-leder, Erik Selle, har blitt forelagt kritikken fra Vestly. Han kjenner seg ikke igjen i kritikken.

Han mener Vestlys kritikk ligner på «biting i sandkassen».

– Lill May går ut med sine opplevelser og sitt fargede bilde. Hva som sies på hvert lokallag og fylkeslag, er ikke noe vi kontrollerer. Det hun skisserer kjennetegner verken ledelsen eller organisasjonskulturen, sier partilederen til Dagen.

Han reagerer også på at hun vil stemme på Demokratene, selv om de støtter dagens abortlov som gir kvinnen selvbestemmelse fram til uke 12.

– Som leder i Pro-Life Norge er det svært underlig at Lill May Vestly anbefaler Demokratene og ikke PDK.

– Har også et ansvar selv

Selle mener at han gjorde alt han kunne for å løse konfliktene Vestly sto i. Blant annet ved å opprette en gruppe rundt henne i bystyret, som han selv var med i, og som skulle bistå henne på vei inn i politikken.

– Vi synes at hun er en intelligent dame, og det synes hun også selv. Da har hun et ansvar for å selv gi beskjed dersom hun har spesifikke behov, mener han.

I tillegg mener han at erfarne politikere i partiet forberedte henne på en tilstrekkelig måte for oppgavene i fylkestinget og bystyret i forkant.

Selle er likevel tydelig på at det kan ha skjedd formelle feil i fylkeslag og lokallag, men at det er noe partiledelsen har tatt tak i.

– PDK utvikler sin organisasjon kontinuerlig, og jeg må minne om at alle tillitsvalgte i en demokratisk organisasjon har stått på valg.

– Profetier er ikke negativt

Han holder også fast ved at det ikke florerer med profetier og åndeliggjøring i partiet.

– Jeg sier det samme som jeg har sagt før. Dette er noe som klistres på partiet. Lill May går ut med sin historie, sine opplevelser og sitt fargede bilde.

– Samtidig har hun vært PDKs fremste folkevalgte. Vet ikke hun hva hun snakker om?

– Det kan godt være. Hvis du går til vanlige kristne på Sørlandet, vil de ha en teologisk profil som er veldig ulik kristne på Hamar. Som jeg har sagt til Dagen tidligere, så er det naturlig fra en kristen å høre fra Gud.

– Så du opplever ikke det som et problem i partiet?

– Jeg ser ikke på det som noe negativt. Bibelen snakker også om profetier. Det er ikke sånn at profetier har blitt noe negativt, men det har vært veldig mye usunt uttrykk for det og lite prøving. Men det er ikke noe som vedhefter Partiet De Kristne, og i hvert fall ikke i 2021.

Selle understreker at partinavnet er demokratisk forankret i partiet.

– Partiet selv besluttet på landsmøtet i 2020 en demokratisk prosess hvor dette skal opp til landsmøtet i 2022. Der skal landsmøtet vedta hvilket navn som kommuniserer vårt program og ideologi best.