Line Khateeb: – Problemet med terrorstempling av Hamas er konsekvensene

– Den gode samaritan handler om å se folk og være et medmenneske. Jeg har fått med meg gode verdier, sier Line Khateeb.

Nå om dagen er hun i «alle» kanaler, og hun vedgår at de siste tre ukene har vært heftige.

Tre dager etter Hamas brøt seg gjennom sikkerhetsgjerdet, massakrerte sivile, tok gisler og gikk til angrep på Israel med raketter, ble lederen i Palestinakomiteen invitert til Debatten på NRK. Der nektet hun å kalle Hamas for en terrororganisasjon, til de jødiske debattdeltakernes sjokk og vantro.

Etterpå har hun tvilt seg frem til at de grusomme angrepene mot sivile israelere er terroraksjoner. Det skal vi komme tilbake til.

Familie i Galilea

Khateeb har ett kall, to statsborgerskap og tre barn.

40-åringen er mor til ungdommer på 13, 14 og 17 år. Hun vokste opp på Flaktveit i Bergen med norsk mor og palestinsk far. Hver sommer, i hele barndommen, reiste hun til landsbyen Deir-Hanna i Galilea, der onkelen, som primært er sauebonde, lot henne høste grønnsaker og vannmelon fra markene sine.

Hun husker at familien også tok med seg venner fra Norge som ble med på innhøstingen i olivenlunden.

– Vi lager veldig, veldig god olivenolje. For meg er forbindelsen til familien i Galilea også knyttet til jorda, sier hun.

– Gikk på gudstjeneste

De norske besteforeldrene hennes er begge fra bibelbeltet. Morfaren vokste opp på Sotra utenfor Bergen mens mormoren er metodist fra Egersund.

– Jeg gikk på gudstjeneste sammen med henne. Hun leste historier fra barnebibelen og ba kveldsbønn med meg.

Khateeb regner seg verken som kristen eller muslim. Hun opplever at bestemødrenes verdier er like. Selv regner hun seg som humanist.

– Jeg tror på det gode i mennesket, sier hun.

Har besøkt Gaza

Khateeb har en stor palestinsk familie. 10 av 12 tanter og onkler lever fortsatt, og hun har også rundt 100 søskenbarn. Selv bodde hun i landsbyen i et helt år som 15-åring.

– Jeg har gode minner derfra, sier hun.

Midtøsten-studier

40-åringen, som har en master i Midtøsten-studier, har bakgrunn både fra Norsk folkehjelp og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Som barn besøkte hun Gaza med familien, og hun har senere vært der både som privatperson og gjennom arbeidet sitt.

Meldte seg inn som 17-åring

Line Khateeb har vært leder i Palestinakomiteen i to omganger. Først mellom 2008 og 2012, deretter fra 2020.

Hun meldte seg inn i den partipolitisk uavhengige organisasjonen som 17-åring etter det andre palestinske opprøret, også kjent som al-Aqsa-intifadaen.

– Jeg så unge palestinske demonstranter på TV bli møtt med soldater og tanks, forklarer hun.

– Skal ha samme rettigheter

Norsk-palestineren har visjoner for folket sitt i Midtøsten:

– Jeg drømmer om åpne grenser og bevegelsesfrihet. At palestinere og jøder skal ha samme rettigheter og muligheter. Som palestiner som har bodd i Israel vet jeg at det går an å leve sammen. Problemer oppstår når folk får ulike rettigheter ut fra deres etnisitet. Da blir det konflikt, sier hun.

Anerkjente PLO

I forbindelse med Osloavtalen anerkjente Israel PLO, som tidligere ble regnet for å være en terrororganisasjon, som palestinernes rettmessige representant. PLO anerkjente staten Israels rett til å eksistere. Avtalen ble derfor regnet som et viktig gjennombrudd i fredsprosessen.

Tostatsløsningen, som Norge er tilhenger av, går i korte trekk ut på at palestinerne får en egen stat som består av hele eller deler av Vestbredden og Gazastripen, områder som Israel tok i seksdagerskrigen i 1967.

– Ikke fulgt opp

Khateeb drar på det når Dagen spør om hun er tilhenger av tostatsløsningen.

– Jeg lurer litt på hvor den palestinske staten skal være med alle disse bosetningene på Vestbredden. Avtalen er heller ikke blitt fulgt opp. Dessuten er det De palestinske selvstyremyndighetene og Israel som jobber sammen for å få en demokratisk stat. Det tror jeg er vanskelig nå. På sikt tror jeg en binasjonal stat eller én demokratisk stat er den beste løsningen, svarer hun.

De palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet i 1994 som følge av Oslo-avtalen og ledes av PLO som hovedsaklig er en sekulær organisasjon.

– Hjelper ikke å si at alt er okkupert land

– Er det noe område i Israel som du mener ikke er okkupert palestinsk land?

– Jeg tenker at vi må forholde oss til internasjonal lov og FN-konvensjoner som sier at Vestbredden og Gaza er okkupert land.

Khateeb viser til FNs delingsplan av 1947. Den ikke-juridisk bindende anbefalingen fra FN, som aldri ble oppfylt, gikk ut på at Palestina burde deles i to, der jødene ble tildelt 55 prosent av jorda, mens palestinerne fikk 45 prosent.

– En urettferdighet som adresseres

– Galilea, der min familie bor, skulle være en del av den palestinske staten. Israel har tatt land, fordrevet folk og nektet flyktninger å komme tilbake, selv om FN ga dem rettigheten. Det har skjedd en urettferdighet som må adresseres. Det hjelper likevel ikke å si at alt er okkupert land.

– Man regner også med at minst 750.000 jøder ble fordrevet fra arabiske land?

– Det er en tragisk historie. Midtøsten har mange minoriteter og en har klart å ha en god sameksistens med respekt for forskjellige religioner og etnisiteter. Etter Israel ble etablert var israelske myndigheter aktive i å få dem ut fordi de ville øke antallet jødiske immigranter, men det er heller ikke tvil om at det skjedde overgrep fra statene omkring, eller grupper i statene, sier hun.

– Anerkjenner ikke rett til å annektere

– Har staten Israel rett til å eksistere, slik du ser det?

– Hvilken stat snakker du om da?

– Den nåværende.

– Jeg anerkjenner ikke Israels rett til å annektere Vestbredden, til å undertrykke palestinere og drive apartheid.

– Dine slektninger bor i Galilea i Israel, der jøder og arabere tradisjonelt har hatt et bedre forhold til hverandre. Mener du at det hadde vært bedre for dem å leve under en Hamas-regjering enn under den israelske regjeringen?

– Nei. Det hadde vært bedre for dem å leve med en reell demokratisk regjering, ikke en autoritær og religiøst styrt regjering. Både Netanyahu- og Hamas-regjeringene er autoritære.

– Mer enn de blir fremstilt som

– Kunne du selv ha bodd i Gaza under en Hamas-regjering?

– Nei, jeg ville kanskje levd i Gaza under en demokratisk regjering, men jeg er fra Galilea. Det er der jeg har min tilhørighet.

– Hamas har stor tilslutning både i Gaza og Vestbredden. Hvordan forstår du det?

– Hamas er mer enn det de blir fremstilt som i Norge. Jeg tror ikke at mange slutter opp om Hamas på grunn av de grufulle angrepene de har utført, men fordi de står opp mot okkupasjonen. I tillegg har vi hatt en lederkrise i Palestina siden 2006, med et splittet palestinsk lederskap.

– Har ikke mulighet til å gripe inn

Ved parlamentsvalget i 2006 vant Hamas størstedelen av setene, men de fikk ikke regjere lenge, blant annet fordi det internasjonale samfunnet isolerte Hamas-regimet.

Etter en palestinsk borgerkrig i 2007, tok Hamas kontroll over Gaza. Fatah og de palestinske selvstyremyndighetene tok på sin side kontroll over de palestinske områdene på Vestbredden.

Khateeb viser til at dødeligheten på Vestbredden i 2023 er den største på 20 år.

– Og der har du Fatah som samarbeider tett med Israel. Likevel blir landsbyer brent og folk drept av settlere uten at de palestinske lederne har mulighet til å gripe inn og forsvare sine innbyggere. Det gjør motstanden mot okkupasjonen større.

Hun advarer mot å misforstå støtten til Hamas.

– Den betyr ikke at folk er enige i alt de står for. Det er vanskelig for nordmenn å forstå.

– Signal til palestinere

– Hvis Hamas nå får styre, med den sterke støtten de har blant palestinere i dag, så får Israel en terrorstat som nabo. Hvilken stat kan leve med det?

– Jeg er veldig bekymret for hva som kommer etter denne krigen. De siste israelske statsministrene har sagt gang på gang at de ikke vil akseptere en palestinsk stat. Det er et klart signal til palestinerne om at deres rettigheter og selvbestemmelse ikke er med i ligningen.

Khateeb tror man ville fått et mye mer moderat styre i Palestina dersom palestinerne hadde fått frihet.

– Var det ikke det som skjedde da 12.000 jøder flyttet ut av Gaza og palestinerne fikk velge selv? Da kom terrororganisasjonen Hamas til makten?

– Palestinerne er fortsatt like innesperret, svarer hun.

– Ble aldri spurt

– Allerede i 1947-48 kunne man hatt to stater. Hvis det hadde vært opp til deg, ville du sagt ja da?

– Til å gi vekk mer enn halvparten av landet til europeiske innvandrere som kom til vårt land?

– Det var en mulighet til å få en stat, og jødene har tross alt bodd i Israel i tusenvis av år?

– De jødene som bodde i landet var palestinske jøder og en del av samfunnet. Det var ikke sionister fra Europa.

– Men hadde det ikke vært en god løsning å ha to land?

– Da FN laget sin delingsplan var ikke palestinerne representert. De ble aldri spurt.

– Det skyldes vel at de ikke hadde en stat?

– De hadde ledere som utgjorde en nasjonal enhet.

– Mer og mer korrupte

Line Khateeb sier at Hamas, i forbindelse med valget i 2006, spilte på at de palestinske selvstyremyndighetene var korrupte, mens de selv var «rene og gudfryktige».

– Etter at de kom til makten, har de blitt som det palestinske lederskapet på den andre siden, mer og mer korrupte.

– Hvor er den palestinske Nelson Mandela?

– Mange potensielle nye ledere, unge aktivister og studentpolitikere er fengslet. De blir fengslet uten at de har gjort noe som helst, bare fordi de er palestinere, sier Khateeb.

Menneskerettighetsgruppen, Addameer, hevder at rundt 5200 palestinere var fenglet i Israel før krigen brøt ut. Khateeb sier 10 000 palestinere blir fengslet årlig, men sitter ikke nødvendigvis samtidig hele året.

– Må se på prinsipprogrammet igjen

I Palestinakomiteens prinsipprogram står det: «Vi stør det palestinske folket og deira rett til å velje sine eigne leiarar, og vi tek avstand frå USA, Israel og Vesten si stempling av den demokratisk valde leiinga som terroristar».

– Støtter du den formuleringen?

– Vi har landsmøte i april, så da må vi se på prinsipprogrammet vårt igjen, sier Khateeb.

– Kan reise fritt

Hun kaller Israel en apartheidstat og et etnokrati, en styreform hvor alle maktposisjoner i en stat innehas av en bestemt etnisk gruppe.

At palestinske israelere, som henne selv, har det bedre enn palestinerne som bor i Gaza og på Vestbredden, er hun enig i.

– De kan for eksempel reise fritt, men vi har ikke et reelt demokrati og like rettigheter, sier hun.

Som eksempler på lover som diskriminerer mellom palestinske israelere og jøder blir landlover gjerne trukket frem og retten som jøder har til automatisk å bli statsborgere i Israel.

– Ikke med på det

– Kan du forklare hvorfor det har vært så vanskelig for deg å kalle Hamas for en terrororganisasjon og handlingene deres 7. oktober som terroraksjoner?

– Det var en terrorhandling å angripe og drepe sivile. Jeg tar tydelig avstand fra alle former for terror, men det er ikke vår rolle å si hvem som er en terrororganisasjon og ikke. Hvis vi nå skal definere Hamas som terrorister, hvordan skal vi da definere Israels angrep på sivile? Jeg er ikke med på det.

– Kan du ikke gjøre begge deler da? Hvis du kan legge frem bevis for at Israel voldtar, myrder og dreper sivile?

– Problemet med terrorstempling er konsekvensene som kommer etterpå. Har man først stemplet en organisasjon slik, så blir det vanskeligere for norske myndigheter og andre å snakke med dem og drive forhandlinger.

– Forholder oss til FN

– Da du i Debatten nektet å kalle handlingene 7. oktober for terrorisme og Hamas for en terrororganisasjon, ble dialogen mellom debattantene brutt. Man finner ikke felles grunn når ord og definisjoner ikke skal få bety det samme i alle situasjoner. Er det ikke dialog man trenger, for å komme videre?

– Jeg kan være med på det hvis vi har det samme premisset i samtalen om settlerorganisasjonene som terroriserer sivilbefolkningen på Vestbredden.

– Fører ikke det til at du ikke blir sannferdig, bare strategisk og kalkulerende?

– Vi er enige om at de har utført terrorhandlinger, angrep og drap på sivile. Så kan vi si at vi forholder oss til FNs liste over hvem som er definert som terrororganisasjoner.

Ikke enige om definisjon

FNs medlemsland har imidlertid ikke blitt enige om en klar definisjon av terrorisme, til tross for forhandlinger i over 20 år. En av årsakene til uenigheten handler om at definisjonen kan ramme frigjøringsbevegelser «som har rett til selvbestemmelse og rett til å gjøre voldelig motstand mot okkupasjon».

– Det er ikke bare strategi som gjør at jeg ikke vil definere Hamas som en terrororganisasjon. Det er jo også fordi Israel har stemplet flere palestinske rettighetsorganisasjoner som terrorgrupper.

Internasjonal lov som ramme

– Hva om du likevel sa at Hamas er en terrororganisasjon fordi handlingene deres bekrefter det, og at du ikke la til noe «men»?

– Jeg vil at rammene for en god diskusjon skal være internasjonal lov. Da kan vi snakke om hvem som har ansvar, hva som er statens ansvar og hva som er militante gruppers ansvar. Da kan man følge opp krigsforbrytelser, sier Khateeb.

– Men i krig er det egne regler?

– Ja, og denne krigen begynte jo et sted.

– Med et terrorangrep, som jeg tror folk flest nå vil kalle det?

– Det begynte jo lenge, lenge før.

– Vil at palestinske fanger skal bli satt fri

Lederen for Palestinakomiteen er overfor Dagen tydelig på at gislene som Hamas tok 7. oktober skulle blitt løslatt.

– Absolutt. Det er ikke lov å ta sivile fanger. Og jeg synes at de palestinske fangene i israelske fengsler bør bli satt fri.

– Også de som har utført terrorhandlinger?

– Jeg snakker om barn, advokater og kvinneaktivister.

– Trenger hjelp

– Er det noen militære virkemidler som du mener Israel har rett til å bruke for å frigjøre gislene?

– Jeg vet ikke om militære midler er til hjelp.

– På hvilken måte skulle Israel ha møtt terroren 7. oktober?

– Jeg tror både israelere og palestinere trenger hjelp. En skulle ha tilkalt internasjonale, fredsbevarende styrker. Man trenger at noen kommer inn og trygger sivilbefolkningen, sier Line Khateeb.

– Eneste garanti

Det gjenstår noen viktige spørsmål. Ett av disse er hvorfor Line Khateeb er israelsk statsborger.

– Det skyldes at min familie tilhører den palestinske minoriteten i Israel som levde 18 år under et militært styre før de ble israelske statsborgere i 1966. Nå utgjør de 20 prosent av befolkningen i Israel.

– Har du vurdert å gi det israelske statsborgerskapet fra deg?

– Nei.

– Har du problemer med israelske myndigheter?

– Nei.

– Fører din aktivitet til at du har utfordringer med å komme inn i landet?

– Jeg har ofte blitt trakassert ved innreise eller utreise fra Israel. Det er dessverre ganske vanlig for folk med palestinsk bakgrunn eller andre som skal besøke eller jobbe i det okkuperte Palestina, svarer hun.

– Hvorfor vil du være statsborger i det du kaller «en apartheidstat og et etnokrati»? Du kunne bare vært norsk statsborger?

– Det vil jeg fordi det er min eneste garanti for at jeg får komme til landsbyen min og til jorda vår.