Lisa Børud og ektemannen med klar oppfordring til følgere

Mandag la artisten Lisa Børud Gustavsen og ektemannen Chris-Michael Gustavsen ut en felles post på Instagram.

– Vi logger ut av Instagram for en liten stund, skriver ekteparet.

Artisten og pastoren giftet seg i 2020 og nylig ble det kjent at ekteparet venter barn.

I posten skriver ekteparet at de tror de har godt av å logge av fordi de har blitt «litt småavhengige».

Lisa Børud har nesten 23.000 følgere.

– Blir deilig

Ekteparet skriver i en sms til Dagen at de har brukt mye tid på Instagram.

– I stedet for at hverdagen får litt tomrom og pusterom, så blir den fylt med Insta, skriver de og fortsetter:

– Det er også lett å sammenligne seg med andre, i tillegg til at man fort blir fanget i algoritmene med reels og videoer.

Nå tror Børud og Gustavsen at det kommer til å bli deilig å trekke seg bort en periode og bli vant til å kjede seg.

– Man kan heller fylle de kjedelige stundene med stillhet eller andre ting som finnes i den virkelige verden. Vi har lyst til å prøve å bruke Insta bedre etter at pausen er over, skriver de og melder at de tar to ukers pause fra mediet.

Følte seg som en slave

Ekteparet er ikke de eneste som tar pause. Podkastverten Ivo Vatnar Eikje skrev nylig på Facebook at hun har solgt smarttelefonen.

«Jeg kjente på en uro som stjal øyeblikkene. Jeg følte meg som en slave. I alle pausene og lommene i livet fylte jeg på med på burde, skulle og «må bare sjekke». Da jeg ventet på bussen, på kaffen eller på en venn, gled hånden ned i lomma. Mens jeg gikk fra A til B, skrollet jeg.»

Eikje er kjent for podkasten «Hvorfor det?» hvor hun har intervjuet kjendiser som Erna Solberg og Jon Almås.

For 28-åringen handlet oppgjøret med telefonen om å « … ta tilbake livet mitt. Om å gjenerobre tapt frihet.», skriver hun.

– Stresset og oppkavet av kjøret

Initiativene får støtte hos Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU og psykiater.

Han tror det er bra for den psykiske helsen å legge bort sosiale medier for en periode.

– Det er et veldig godt råd. Man blir fort stresset og oppkavet av det kjøret som sosiale medier gir oss. Så oppdager man kanskje hvor vanskelig det er. Og det kan fortelle oss om hvor sterkt grep teknologiselskapene har på livene våre, sier Krokstad.

Professoren mener det nå fins sterke holdepunkt i forskningen på at overdrevet bruk av sosiale medier har en negativ effekt på den psykiske helsen vår.

Går tilbake for unge voksne

Ni av ti nordmenn bruker sosiale medier, og det er de mellom 16 og 34 år som bruker det mest, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men selv om bruken av sosiale medier har økt de siste fem årene, kan det se ut som om det er en endring på gang.

For mens bruken av sosiale medier øker i alle andre aldersgrupper, går den tilbake for unge voksne mellom 25 og 34 år.

Her ser vi en nedgang fra 97 prosent til 95 prosent, noe som tyder på at flere slutter å bruke sosiale medier i denne aldersgruppen.

Yun Walther-Zhang (SSB) er seniorrådgiver i SSB.

Han forklarer at nedgangen siste fem år er størst blant menn. Mens 95 prosent i aldersgruppen hadde brukt sosiale medier i 2017, var tallet 92 prosent i fjor.

– Det er ikke godt å si hvorfor vi ser en nedgang i denne aldersgruppen. Hvis jeg skal spekulere, blir det vel at denne aldersgruppen befinner seg i etableringsfasen, som er en travel periode i livet, sier Walther-Zhang.

– Gjør noe sammen

I stedet for å gi kjappe belønninger til hjernen ved hjelp av likes i sosiale medier, mener Krokstad at man bør investere i andre opplevelser.

Professoren nevner kampanjen ABC for mental sunnhet. ABC står for «Act, Belong, Commit» og ble utviklet i Australia.

I Norge er kampanjen blitt en del av en regional pilot i Trøndelag, finansiert av regjeringen.

På norsk kan rådene formuleres i tre ord: Gjør noe sammen, gjør noe aktivt og gjør noe meningsfullt.

– Det handler om å være fysisk og mentalt aktiv, få gode opplevelser enten ved å gå på en konsert, på en tur eller i kirken og å gjøre det sammen med andre. Det handler dessuten om å finne noe meningsfullt, som ofte handler om å hjelpe andre mennesker, forklarer professoren.