Lister opp de aller største utfordringene for misjon i dag
Aldrende befolkning, digitalisering og islam er tre av punktene på Lausanne-bevegelsens liste.
Publisert
Sist oppdatert
Under den pågående Lausanne-kongressen i Sør-Korea følger de 5.000 deltakerne 25 forskjellige spor utenom hovedsesjonene. Sporene er basert på funn i «State of the Great Commision», status for misjonsbefalingen.
Denne rapporten på over 500 sider ble lansert tidligere i år, som et utgangspunkt for konferansen. Den springer ut av omfattende forskning på kirkenes situasjon verden over.
Annonse
Kirker i land som Norge, Niger og Nicaragua lever under høyst forskjellige forhold. Fagfolkene bak rapporten sier at visse trender angår enten de fleste eller i alle fall mange.
1. En aldrende befolkning globalt. Den raskest voksende aldersgruppen i verden er de over 60. Fra nå og fram til 2050 er de ventet å øke fra en til to milliarder.
2. Den nye middelklassen. Rundt 2020 var et flertall av verdens befolkning plassert i kategorien «middelklassen». Innen 2050 er det anslått at gruppen vil øke med to milliarder mennesker, flest i Asia.
3. Den neste generasjonen. Verden over er unge blitt mindre åpne for kirker som institusjoner og mindre dedikerte til kristen tro. Dagens ungdomskultur legger økt vekt på det som oppleves autentisk og som kan integreres i hverdagslivet.
4. Islam. Det siste århundret er islam den eneste av verdensreligionene som har vokst i prosentvis oppslutning, fra 12 til 25 prosent. Innen 2050 er det ventet at andelen vil bli 29 prosent. De lever i stadig mer varierte kontekster som kristen misjon må forstå.
5. Sekularisme. Generelt blir verden mer religiøs, men den raskest voksende gruppen er de uten religiøs identitet. Dette utfordrer til å vise hva det kristne budskapet betyr for livet, ikke minst for arbeid og fritid.
6. De minst nådde folkeslagene. Det meste av dagens misjonsarbeid retter seg mot folkegrupper som allerede har tilgang til evangeliet. De fleste av de unådde folkegruppene er marginaliserte og har ingen forbindelse til tradisjonelle kirker, men tilhører likevel andre nettverk der kristne kan få kontakt
7. Bibelen i en digital tidsalder. Hver dag i 2020 brukte en gjennomsnittlig verdensborger sju timer på skjerm. Det er ventet å øke, og denne aktiviteten påvirker menneskers relasjoner, interesser og karakter. Utviklingen påvirker også hvordan Bibelens leses og distribueres.
Annonse
8. Kirketyper i en digital tidsalder. Koronapandemien ble det første eksperiment med digitalt menighetsliv i stor skala. Erfaringene har reist mange spørsmål om hva det betyr å være menighet.
9. Disippelskap i en digital tidsalder. I økende grad finner mennesker fellesskap, kunnskap og identitet på digitale plattformer. Det utfordrer til nytenkning om hva det betyr å følge Jesus.
10. Evangelisering i en digital tidsalder. Nye medier gir mulighet til å nå ut, men både budskapet og de fysiske budbringerne blir påvirket av hvordan disse mediene fungerer.
11. Kunstig intelligens og transhumanisme. En akselererende teknologisk utvikling setter spørsmål ved hva det innebærer å være menneskelig og hva som kan gi håp. For noen fremstår teknologiske fremskritt nærmest som en ny frelsesvei.
12. Seksualitet og kjønn. Debatter utfordrer forståelsen av menneskenaturen og skaper skiller i den globale kirken. Kristne med tradisjonelle overbevisninger kommer under press. Samtidig viser LHBTQ-bevegelsen at det finnes uheldige stereotypier. Det kaller kristne til å vitne om Kristus med nåde og sannhet.
13. Holistisk helse. Kallet til å gjøre mennesker til disipler henger sammen med å søke mental, fysisk og åndelig helse innenfor og utenfor kirken.
14. Polysentrisk misjon. Selv om andelen kristne i verden har holdt seg stabil det siste århundret, har den demografiske fordelingen endret seg radikalt. Dagens strukturer i misjonen trenger å avspeile denne endringen bedre.
15. Polysentrisk mobilisering av ressurser. Det er en usunn avhengighet mellom kristne organisasjoner i det globale Sør og givere i Vesten. Det trengs en bedre balansering.
Annonse
16. Integritet og antikorrupsjon. Avsløringer av korrupsjon i kirker, kristne organisasjoner og blant kristne ledere er en betydelig barriere for evangeliet.
17. Integrert spiritualitet og misjon. Gud må stå i sentrum for misjonsinnsats. Selv om kristne organisasjoner bruker strategiske planer, må misjonsaktivitet komme fra et vitalt gudsliv.
18. Utvikling av karakterfaste ledere. Manglende karakter hos ledere reiser hindre for evangeliet, fører til at kirker kollapser, arbeidsplasser forfaller og mennesker blir skadet på flere måter.
19. Flere flytter på seg. Mange mennesker har utvandret fra hjemlandet sitt, enten frivillig eller ufrivillig. Det gir kristne mulighet til å vise gjestfrihet og vitne om Kristus i ord og handling.
20. Urbane fellesskap. Nå lever over halvparten av verdens befolkning i byområder. Et økende antall lever i kummerlige forhold eller slum.
21. Digitale fellesskap. En betydelig andel av verdens befolkning har sine primære fellesskap på nettet. Det har forårsaket en økt opplevelse av ensomhet og andre mentale helseutfordringer.
22. Etnisk overlegenhet og rasisme. Spenninger mellom folkegrupper splitter samfunn og i kirker.
23. Kristendom, radikal politikk og religionsfrihet. En tiltakende polarisert og radikalisert politisk situasjon har splittet land, fellesskap og kirken. Trosfriheten kommer mer under press.
Annonse
24. Vern om skaperverket og de sårbare. Klimaendringer og tap av artsmangfold påvirker både skaperverket selv og hvordan det avspeiler Guds herlighet. Å bry seg om skaperverket er en integrert del av misjonsoppdraget.
25. Tillit i samfunnet og kristen påvirkning. Kirken har «liten eller ingen innflytelse» på kulturen. Det mener halvparten av de spurte i en undersøkelse utført for Lausanne. 1.500 kristne ledere over hele verden har deltatt. De fleste opplever at innflytelsen jevnt blir mindre. Andre undersøkelser bekrefter at tilliten til religiøse ledere er lav. Det viser at kirken står overfor en mangel på tillit og innflytelse i den allmenne kulturen.
