Lite homonettverk snudde kirken

I 1976 trodde ikke engang en samlet homobevegelse at de skulle nå fram overfor Den norske kirke. Lørdag har Åpen folkekirke (ÅF) sitt årsmøte og kan allerede markere seieren som kan innkasseres under Kirkemøtet i Trondheim 25. til 31. januar. Alt tyder på at det vedtas en liturgi for vielse av samkjønnede par.

«...en liten gruppe»

Fortellingen bak gjennomslaget beskrives i boka om Åpen kirkegruppes historie, som kom i høst. Det er «historien om en liten gruppe kvinner og menn som klarte det umulige», skriver hovedforfatter Trond Laksaa, prest og styremedlem i Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile.

Langt inn på 90-tallet var det noen «få og spredte stemmer» som kjempet for anerkjennelse og aksept for homofilt samliv.

Gradvis endres den kirkelige og folkelige opinionen, gjennom Tunsberg-biskop Sigurd Osbergs engasjement, men også via behandling i Lærenemnda og i Kirkemøtet i 1997.

De toneangivende gruppene som har bidratt sterkt til samfunnets og kirkens endrede homosyn, har ikke vært store. Dagen skrev 3. januar om kirkepartiet Åpen folkekirke som – med 248 medlemmer – har vunnet kampen om vigselsliturgi for samkjønnede par.

Det lite kjente «Nettverk for likeverdig samliv» var enda færre. Tidlig i 2007 tok «en del kirkelig ansatte» kontakt med hverandre og dannet «Nettverk for likeverdig samliv», i forkant av at Stortinget året etter vedtok den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Nettverket startet med tolv personer. Blant dem var kjente ÅF-leder Gard Realf Haugerud Nielsen (nå Sandaker-Nielsen), Arne Grønningsæter og biskop Tor Berger Jørgensen – samt tidligere sokneprest i Bakklandet, Knut Kittelsaa.

Kampen kirke

Da samlevende homofile fikk adgang til vigslede stillinger, banet det veien for tanken om at de også måtte kunne få kirkelig velsignelse av sitt samliv – og etter hvert bli viet som ektefolk der.

Ett steg i den retningen skjedde 12. september 2008. Da inngikk Gard Realf Nielsen partnerskap med Lasse Sandaker i våpenhuset i Kampen kirke i Oslo, mot biskop Ole Christian Kvarmes vilje. Denne og andre lignende partnerskapsinngåelser ble brukt av nettverket til å peke på en annen løsning: Å legge til rette for en kirkelig vigselsordning for likekjønnede par.

Nå jobbet nettverket med å utvikle en vigselsordning for «både tokjønnet og enkjønnet ekteskap» som skulle gi «reelt likeverd til heterofile og homofile par».

Påvirket delegatene

I november 2008 ble konferansen «Likeverdig samliv» avholdt i Trondheim, med støtte fra likestillingsministeren og kirkeministeren , samt Åpen kirkegruppe. Statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) bidro med foredrag. Kittelsaa var med å lede konferansen. De fleste foredragene ble samlet i Nytt Norsk Kirkeblad som ble sendt alle kirkemøtedelegatene i 2010.

Kirkevalget høsten 2015 ble sterkt preget av vigselssaken. Under opptakten til valget besluttet nettverket å vike plass for Åpen folkekirke som «var den naturlige sammenslutningen for en videreføring av nettverkets engasjement». ÅF var valgets vinner.

Fikk statsstøtte

Kittelsaa mener det viktigste punktet i den kirkelige homokampen er av nyere dato. Om opprettelsen av «Nettverk for likeverdig samliv» i 2007 sier han:

– Vi var noen få som jobbet for en ryddig ordning for forbønnshandlinger for lesbiske og homofile par, men vi trengte en bredere allianse. Da vi forberedte dette og konferansen i Trondheim, fikk vi statlige midler til konferansen, og vi oppdaget at det ble jobbet med en ny felles ekteskapslov.

Daværende stortingsrepresentant Torkil Åmland (Frp) var kritisk til at nettverket fikk konferansestøtte, mens For Bibel og Bekjennelse (FBB) fikk avslag på et tilsvarende arrangement året etter. Kirkestatsråd Rigmor Aasrud (Ap) svarte at posten det var bevilget fra, var liten og at harde prioriteringer var nødvendig.

– Løp den politiske og den kirkelige prosessen sammen i konferansen?

– Ja, du kan si at den gjorde det. Den politiske prosessen førte fram til konferansen som ble det kirkelige brekkpunktet. Fra da av ba vi om at homofile og lesbiske par skulle få rett til å bli gift i kirka, sier Kittelsaa til Dagen.

– Kamporganisasjon

Tidligere kirkerådsleder Nils Tore Andersen mener det var evnen til å organisere som ga Åpen folkekirke og Nettverk for likeverdig samliv gjennomslag.

– Åpen folkekirke organiserte seg som kamporganisasjon. Det har aldri skjedd før i Den norske kirkes historie, sier han og sammenligner med de gamle lekmannsorganisasjonene som bare engasjerte seg verbalt, ikke som kirkelige organisasjoner på samme måte.

– Det er for øvrig problematisk at Åpen folkekirke fortsetter å eksistere etter at de vant kirkevalget og gir ordre til sine medlemmer om hva de skal stemme. Det er en merkverdig form for kirkepolitikk, mener Andersen. Han gikk av som leder av Kirkerådet i 2010.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.