Liten misjon har mangedoblet gaveinntektene

– Det var en slags kallsopplevelse, begynner han.

Etter tre år i byggebransjen ville sørlendingen jobbe med misjon igjen. Fra tidligere hadde han 16 års erfaring i Åpne Dører, og i 2006 tok han kontakt med noen han kjente i Evangelisk Orientmisjon. Etter en samtale med styrelederen, ble den journalistutdannede mannen ansatt som informasjonsmedarbeider.

I 2010 ble han daglig leder, og har i dag fem ansatte i teamet i Norge.

Styrt avvikling

Føreland beskriver situasjonen de første årene som «en styrt avvikling».

– Vi drev bare arbeid i Japan, og det appellerte svært lite til folk.

Et misjonærhjem på Grefsen i Oslo ble solgt for 12 millioner i år 2000. Midlene gikk til daglig drift i Norge og til å lønne de fem-seks misjonærene ute.

– Det var penger til å holde arbeidet gående i tre år, sier 60-åringen.

Vendepunkt: Kina

Da han luftet en idé om å satse på Kina igjen, ble forslaget godt mottatt. Parolen «Norges eldste Kina-misjon satser på Kina igjen» slo an.

Organisasjonen ble startet i 1889 med inspirasjon fra den engelske legemisjonæren, James Hudson Taylor, og hans China Inland Mission. I årenes løp har Evangelisk Orientmisjon hatt over 70 Kina-misjonærer i aksjon, men i 1952, tre år etter Folkerepublikken Kina ble proklamert, måtte misjonærene som var i tjeneste flytte til Japan.

– For oss kom vendepunktet med ny oppstart av prosjekter i Kina i 2006, slår Føreland fast.

– Jevn vekst

Evangelisk Orientmisjon innledet samarbeid med organisasjoner som de hadde en relasjon til, og brått var de tilbake på sporet.

– Vi opplevde en jevn vekst deretter.

Samme år, i 2006, tok Norsk råd for Misjon og Evangelisering (NORME) initiativ til Aksjon Håp. 20 organisasjoner ble med, deriblant Evangelisk Orientmisjon. Den vesle misjonsorganisasjonen begynte å ha møter rundt om i landet og doblet inntektene fra året før.

India og Nord-Korea

I 2011 startet organisasjonen arbeid i India og Nord-Korea, igjen i samarbeid med andre, små partnere. Inntektene økte og har fortsatt å øke. Fra 2021 til 2022 steg de med fire millioner kroner. Året før var veksten på 2,5 millioner.

– Det er både små og store givere, men flest små. Brorparten er norske, men vi har også noen utlendinger, orienterer misjonslederen.

Sponsorer støtter bladet

Ut fra publikasjonen «Asias millioner» å dømme, er ikke staben i Evangelisk Orientmisjonen redde for å bli akterutseilt. Bladet har tilsynelatende ikke satset på journalistfaglige kvaliteter og ser ellers lite påkostet ut.

Føreland sier bladet er viktig likevel.

– Vi gir det ut gratis åtte til ni ganger i året og har klart å få vekst i antall abonnenter.

De fleste utgiftene dekkes av sponsorer som får navnet sitt på siste side i bladet.

– Folk skjønner at mesteparten av pengene går til formålet. Som giver setter du pris på det, sier han.

Ris til Nord-Korea

– Hva opptar dere spesielt nå?

– Akkurat nå får vi lov til å ta inn 200 tonn med ris til Nord-Korea, svarer han og viser til matmangelen i landet.

Ifølge NTB oppfordrer Nord-Koreas leder Kim Jong-un til grunnleggende endring av landbruket midt i spekulasjoner om at matmangelen i landet forverres.

Nord-Korea har avvist at de ikke makter å forsørge sine innbyggere.

Prosjekter i Mongolia?

En annen sak som får oppmerksomhet i Evangelisk Orientmisjon for tiden, er muligheten til å starte prosjekter i Mongolia. Det skal avgjøres på årsmøtet i april.

Mens misjonsorganisasjonen tidligere satset på egne misjonærer, jobber de i hovedsak gjennom lokale partnere i dag.

– Vi har hatt et pilotprosjekt i Mongolia i ett år og prøver å gå i ferdiglagte gjerninger.

Kristne i første generasjon

Føreland er begeistret for misjonsskolen som førstegenerasjonskristne driver i landet.

– De har et enormt engasjement, nesten som på de første kristnes tid. Det føles meningsfullt å støtte dem økonomisk.

At mange av disse ferske kristne i Mongolia ikke trenger visum til Nord-Korea, gir også spennende muligheter, synes han.

– De kan ikke være misjonærer, men de kan drive humanitære prosjekter med kristen profil.

Forfølgelse i India

Det siste som Føreland trekker frem, er det kirkebyggende og diakonale arbeidet som organisasjonen driver i India. Årsmeldingen for 2022 forteller blant annet om 300 kvinner som får et levebrød gjennom syopplæringskurs. Unge menn har fått gå på kjøreskole for å kunne livnære seg som sjåfører. I sju landsbyer ga nye brønner rent vann.

– Evangeliet har hatt stor fremgang, men det har også være mye motstand og forfølgelse.

– Vil bidra

Misjonslederen har et håp om at støttespillerne skal få bli med på misjonsreiser fremover. Tidligere var det vanlig med fire-fem turer i året til Nord-Korea. De siste tre årene har landet vært stengt.

På vanlige år har også mellom 10 og 20 personer reist til India.

– Folk er interessert. De leser om arbeidet og vil bidra.

– Vi var ingenting

Når Roald Føreland ser tilbake på sine 17 år i Evangelisk Orientmisjon, må han undre seg over veksten. Han forteller at da han begynte, var det en trøst for de ansatte i organisasjonen at Guds rike blir sammenlignet med et sennepsfrø.

– Tilsynelatende var vi ingenting. Nå har vi gode og stabile gaveinntekter, og fjoråret endte med 20,6 millioner i driftsinntekter, avslutter han.

– Eksepsjonelt stor vekst

Hjalmar Bø er generalsekretær i Digni, en paraplyorganisasjon for 19 kristne organisasjoner som årlig får i underkant av 200 millioner kroner i støtte fra Norad til sine utviklingsprosjekter.

Evangelisk Orientmisjon er ikke medlem av Digni, men Bø kjenner både til organisasjonen og til Roald Føreland.

– Veksten er eksepsjonelt stor på relativt kort tid, sier Digni-sjefen.

Målrettet satsing

– Hvor spesielt er det?

– Flere av Dignis medlemsorganisasjoner har opplevd vekst og fornyelse, men noen organisasjoner sliter også med ytremisjonsarbeidet sitt, svarer Bø.

Han sier at det kan virke enklere å mobilisere gaveinntekter til organisasjoner som har en mer målrettet satsing og trekker frem Åpne Dører og Stefanusalliansen som eksempler på organisasjoner med stor gaveøkning.

Til Evangelisk Orientmisjons satsing i Nord-Korea, sier han:

– Her har de gått inn i et nytt land der få har arbeid. Det liker folk å være med på.