Livet hans var ikke en rett strek
Aage Samuelsen var fattiggutten som ble alkoholisert dansebandmusiker. Siden ble han omvendt, omfavnet og omstridt.
«Vi har fra barnsben av hørt at Norge er et kristent land og at det er kristendomsfrihet for alle, men en større løgn er vel neppe podet inn i det norske folk», innleder Aage Samuelsen sin selvbiografi «Herrens glade trubadur» fra 1981.
Deretter følger et ramsalt oppgjør med statskirkens lutherske tro. «Den hensynsløse og brutale lutherske ånd har gjennomsyret hele det norske folk, fra Storting og Regjering til alminnelige mennesker på grasrota», skriver han.
Brannvesenet kom
Skarpheten er velkjent for Tor Edvin Dahl. Forfatteren vokste selv opp i Pinsebevegelsen og har skrevet to bøker om Aage Samuelsen. Allerede sju–åtte år gammel var Dahl på sine første Samuelsen–møter i pinsemenigheten Salem i Oslo.
– Det ble menigheten i Oslo han oppsøkte og forkynte i. I flere menigheter i Norge, blant annet Filadelfia i Oslo, likte man ikke hans forkynnerstil og vekt på helbredelse. Man hadde brent seg på sånne affærer med amerikanske predikanter, sier Dahl.
– For meg var møtene fantastiske. Jeg opplevde at jeg ble frelst, åndsdøpt og talte i tunger, og Aage var den store helten, forteller forfatteren.
Han ble sågar vitne til at brannvesenet kom for å passe på at lokalene ikke ble overfylt.
Dette var på 1940– og 1950–tallet. I 1957 ble det åpen strid om Samuelsen i Pinsebevegelsen. Resultatet ble brudd. Han grunnla sin egen bevegelse, Maran Ata, som han også kom til å bryte med på 1970–tallet.
K ritisk
Hele veien kjørte Samuelsen sitt eget løp. Han tok ikke fem øre for å lange ut mot dem han var uenig med. I sin egen bok forteller han om «den religiøse demon», som han hadde angivelig kjempet innbitt mot også i pinsebevegelsen. «Jeg våger å påstå at ingen predikant i Norge de siste 50 år er blitt mer forfulgt, hånet, spottet, forakte og plyndret både åndelig og sjelelig enn jeg, på grunn av min kamp mot religionens heslighet» tordner han.
– Han laget mye bråk for seg selv og var ikke den som holdt avtaler, sier Dahl.
Under en preken fortalte Samuelsen om en gang han var blitt stoppet av politiet mens han var beruset, minnes Dahl. Da Samuelsen insisterte på at så ikke var tilfelle, ble han bedt om å gå langs en bein strek. Det lyktes ikke.
– Så sa Aage: Slik har livet mitt vært, erindrer Dahl.
Underholdning
Mens Samuelsen i den tidlige fasen av virksomheten sin fungerte mest som vekkelsesforkynner, framsto han senere mer underholdende.
– Etter hvert fikk den glade mannen overtaket over den alvorlige forkynneren, sier Dahl.
Han opplevde Samuelsen som motsetningsfylt. Selv om han mener det på flere områder var avstand mellom liv og lære hos Samuelsen, tror han at gladgutten på sitt vis var dypt oppriktig.
– Jeg tror han helt til det siste mente at han hadde nøkkelen til Gud, sier Dahl.
– Jeg husker at jeg en gang spurte om det fantes noen andre ordentlige forkynnere. Da sa han at han hadde hørt om en i Korea.
Kjøpte hotell
Et av de oppsiktsvekkende prosjektene til Samuelsen var kjøpet av gamle og ærverdige, men dog så nedslitte, Dalen hotell i Telemark. Det skjedde mot slutten av livet hans.
– Han fikk for seg at han skulle gjøre det til senter for virksomheten sin. Samtidig skulle det være en eller annen form for butikk. Han fikk masse folk fra sin tilhengerskare til å komme opp og jobbe på dette hotellet, sier Dahl.
Han mener Samuelsen undervurderte hvor arbeidskrevende det var.
– Det var nok det minst åndelige og mest mislykkede av prosjektene hans. Han var fryktelig skuffet, siden han opplevde at det var gjort i Guds ledelse.
Kjendisvenner
Da Samuelsen fylte 70 år i 1985, ble det markert med en gedigen feiring på SAS–hotellet i Oslo. En mengde kjendiser var blant gjestene.
– På den tiden var han blitt en mediefigur og hadde fått venner utenfor de troendes kretser. De likte ham på helt annet grunnlag, sier Dahl.
Han tror den uortodokse forkynneren var en type som de kunne identifisere seg med og trives sammen med.
– De opplevde ham nok som en støttespiller.
Følte seg sviktet
For ettertiden tror ikke Dahl at det er mye som blir stående igjen etter Samuelsen, utenom noen av sangene.
– Han var en fargerik forkynner, men ikke banebrytende på noe vis, sier han.
Men Dahl legger ikke skjul på at han tror Samuelsens mange krumspring ble et problem for pinsebevegelsens omdømme og identitet.
– Det er ikke tvil om at han også slet og hadde det vondt i perioder. Mange sviktet og baktalte ham, folk han trodde hadde vært hans venner, sier Dahl.
– Man må også si at det har vært fest og fyrverkeri rundt Aage. Og det kunne kristenheten for så vidt gjerne hatt mer av, sier han.