Livets tre
«Treet i sentrum: Livets tre. Under det skygger: Salighet.»
Et praktfullt område utenfor Jerevan hadde satt meg på sporet: Jeg ville hilse mine armenske medkristne med en norsk sang om Edens hage. Jeg hadde nettopp sett en av landets flotte frukthager. Noen armenere mener forresten at Edens hage nettopp lå et sted i Armenia.
Etter talen steg en kristenleder fram. Han ville kommentere sangen min. «Livets tre», sa han, «det er fra gammelt av betraktet som et bilde på Kristi kors. For oss troende er korset troslivets sentrum. Dit må vi vende tilbake, for der næres vårt åndelige liv. Spiser vi av Livets tre, lar vi Kristi kors være vår livskilde, har vi del i det evige livet.»
Paulus skrev en gang: Jeg vil ikke vite av noe annet blant dere enn Kristi kors (1Kor 2:4). Han mente neppe at vi ikke skal forkynne andre tema. Men korsets budskap er det eneste vi kan bli frelst ved.
Kjære leser. Som Adam og Eva hadde fri adgang til livets tre, har du fri adgang til Kristi kors. Der er din redning. Under korsets skygger er du salig. Hvorfor? En lett omskrevet bønnestrofe gir deg svaret:
«På korset åpnes Jesu favn for hver forvillet synder. Ved korset i sin Faders navn han verden fred forkynner.»
-----