Livskvalitet blir en del av helsepolitikk
Kunnskap om livskvalitet skal inn i grunnlaget for alle helsepolitiske avgjørelser her i landet.
Det avgjorde et samstemt Storting torsdag ettermiddag. Fire partier fremmet fem forslag om å få målene for livskvalitet og det gode liv mer integrert i norsk helsepolitikk. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne sto bak initiativet.
Allerede i 2009 behandlet Stortinget et forslag fra KrF-representantene Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syversen om å utrede Brutto Nasjonal Livskvalitet (BNL) som et supplement til Brutto Nasjonalprodukt. Stortingsflertallet støttet forslaget, men den rød-grønne regjeringen nektet å følge det opp.
Annonse
Finansdepartementets argument var at det var for vanskelig å utvikle målemetoder for livskvalitet.
Hva betyr noe?
Men nå påpeker en samlet helse- og omsorgskomité at målingen av innbyggernes livskvalitet dreier seg om å finne ut hva som betyr noe for oss, og hvilke goder og opplevelser vi drømmer om og har håp om å realisere.
– Fordi begrepet reiser spørsmål om mål og midler, og om hva som er verdifullt i seg selv, legger det grunnlaget for den politiske diskusjonen om det politikk egentlig handler om: hvordan vi skal legge til rette for at alle skal kunne leve gode liv, og om fordeling av betingelsene for dette på en bærekraftig og rettferdig måte, lyder det fra en enstemmig komité.
Gode liv i Norge
Sommeren 2016 leverte Helsedirektoratet utredningen «Gode liv i Norge», på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Hovedformålet var å finne ut av hva som skal til for å sikre god informasjon om befolkningens livskvalitet.
Torsdagens vedtak sørger for at Regjeringen må ta helhetlig informasjon om livskvalitet inn i grunnlaget for helsepolitikken og at målene for livskvalitet integreres i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.
I tillegg pålegges regjeringen å foreta en vurdering av om Folkehelseinstituttet er den etaten som er best egnet til å koordinere målsesystemet for livskvalitet. Stortinget vil også at det legges til rette for langt mer innhenting av informasjon om livskvalitet, ikke minst lokalt.
Annonse
Offentliggjøring?
Det eneste punktet Stortinget ikke kunne enes om var hvilken plattform som er mest egnet til å presentere funn og konklusjoner om det gode liv og livskvalitet.
De fire forslagsstillerne mente at det burde opprettes et nettsted med en helhetlig framstilling av livskvaliteten i Norge.
Når de ikke fikk flertall for det, sluttet de seg i stedet til forslaget fra et annet firkløver, de tre regjeringspartiene og SV. De spiller ballen tilbake til regjeringen og ber om at den kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan funn og data best kan gjøres tilgjengelig.
Kan ikke vedtas
– Vi kan ikke vedta det gode liv, men samfunnet kan legge til rette for det, uttalte Dagfinn Høybråten da forslaget om å måle Brutto Nasjonal Livskvalitet ble vedtatt i Stortinget 15. juni 2009.
Han påpekte at vi vil ha individuelle oppfatninger om hva som er det gode liv. Men det finnes noen grunnleggende fellestrekk, fordi folk er folk, og fordi vi har noen grunnleggende behov som mennesker i et fellesskap.
– Det er der det er interessant å måle mer enn BNP. Det er der det er interessant å spørre folk hva de synes er viktigst når det gjelder livskvalitet, når det gjelder det gode liv.
Annonse
– Det er en velkjent sannhet at vi får mer av det vi måler, og måler vi først og fremst de økonomiske størrelsene, er det det debattene og konfliktlinjene vil fokusere på, understreket Høybråten.
Han sa også at han tror at måling av livskvalitet vil styrke demokratiet fordi det vil bringe den politiske dagsorden mer i samsvar med det som er folks dagsorden. Det er det som er hele målet. Målet er ikke å vedta det gode liv, påpekte Høybråten for ni år siden.
