Løgnens far
«Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham» (Joh 13,2).
Hvordan kunne Jesus invitere en person inn i flokken som han fra begynnelsen av visste skulle forråde ham? Den eneste forklaringen Bibelen gir er at det skjedde «for at Skriften skulle oppfylles».
Judas lot seg forføre av egne interesser og begjær. Dette åpnet døren for krefter han til slutt ikke kunne kontrollere. Djevelen blandet seg inn i tankelivet hans. For Judas var det kanskje et dristig pengespill, gevinsten var forlokkende.
Annonse
Likevel hadde han ikke regnet med at Jesus ble dømt, løgn var en del av forførelsen han ble utsatt for. Den samme stemmen som plantet tanken om forræderiet, overtalte ham nå til å ta sitt eget liv.
Den hellige ånd vil aldri trenge seg på noe menneske. Djevelen, derimot, kommer som en uinvitert gjest. Han legger ikke inn noen søknad om adgang til hjertets kontrollsenter, men legger merke til hva du gjør galt og hvor du er sårbar og åpen.
Tyven kommer ikke inn gjennom døren, men bryter seg inn mens eieren sover. Ånden, derimot, banker på inngangsdøren. Du må åpne for å slippe ham inn.
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg» (Åp 3,20).
