Lokalradio ville ikke sende NLM-ledelsens podkast
– Det burde kommet frem flere sider i det som er en vanskelig sak, sier redaktør i ptro.
«Det passer jo å ta en podkast og vise at vi ikke gjemmer oss, selv om det har vært mye kritikk og tøffer saker.»
Slik åpnet Espen Ottosen, informasjonssjef i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), en episode av podkasten «Ottosen og Generalen» i september 2020. Tema i episoden var kritikken mot Misjonssambandet.
Organisasjonens kontrollkomite hadde før sommeren i fjor mottatt varsler om det som ble omtalt som en tillitskrise i organisasjonen basert på ti ulike fortellinger om maktmisbruk. I august skrev NLM-veteran Endre Stene en kronikk der han kritiserte lederkulturen i organisasjonen. Siden den gang har NLM-saken vært hyppig omtalt i media og i debattspaltene.
I omkring en time snakker Ottosen og generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland, om hvordan de har opplevd kritikken og mediedekningen de siste ukene.
«Vi har brukt mye tid på dette, Øyvind. Du har snakket med journalister bortimot daglig i flere uker nå, er du blitt litt lei?» spør Ottosen.
«Ja det må jeg si, men det er en viktig deler av jobben og å være leder av NLM å stille opp og svare så godt en kan på spørsmål», svarer Åsland.
– Urimelig
De diskuterer blant annet hva som er definisjonen på et varsel og en personalsak samt ledelse, struktur og kulturen i NLM. I løpet av episoden sier Åsland at han mener en del av kritikken mot Misjonssambandet er urimelig.
«Vi mener det er en god del ting i kritikken som er urimelig og som vi bør avvise, eller i hvert fall nyansere og justere. Så er det absolutt ting som vi kan lære av å snakke enda mer om enn vi har gjort før,» sier han i podkasten.
Sendte ikke episoden
Episoden fikk en rekke reaksjoner i sosiale medier etter at den kom ut. På dette tidspunktet var varslene under behandlingen av kontrollkomiteen.
De kom med sin rapport først 15. desember 2020. I sin konklusjon skrev de at kontrollkomiteens arbeid avdekket svakheter i behandlingen av varslinger:
«Varslingene har i noen saker vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret. Kontrollkomiteen observerer at hovedstyret i behandlingen av noen saker ikke har hatt en tilstrekkelig uavhengighet/avstand til generalsekretæren og administrasjonen».
pTro, NLms lokalradio, valgte å ikke sende episoden.
– Redaksjonen gjorde en vurdering om at podkasten var for lite balansert. Det burde kommet frem flere sider i det som er en vanskelig sak, sier redaktør Anne Birgitte Lillebø Bøe i pTro.
– Vi ønsket samtidig å lage noe balansert reportasjestoff om saken. Det viste seg bli mindre omfattende enn ønskelig, for det var ikke lett å få folk i tale, sier Bøe.
Bekymret for signaler
– Hvor uvanlig er det at dere ikke sender en episode fra podkasten til organisasjonens to øverste ledere?
– Da de startet å lage podkast, spurte vi om lov til å sende den. Det kunne vi hvis vi ville. Det er en av mange podkaster vi bruker i våre sendeflater. Men vi vurderte at vi ikke skulle sende akkurat denne episoden.
Dagen kjenner til at pTro også var bekymret for hvilke signaler en slik samtale mellom organisasjonens to øverste ledere sendte, både til fremtidige varslere i organisasjonen, men også til lyttere som ikke tilhører Misjonssambandet. Redaksjonen i pTro opplevde at toppledelsen langt på vei frikjente seg selv i et betent sakskompleks mens kontrollkomiteen var i ferd med å behandle varslersakene.
– Ikke balansert nok
Informasjonssjef i NLM, Espen Ottosen, sier til Dagen at det er helt greit at pTro ikke sendte episoden.
– Vi lager en podkast hvor vi ikke navigerer etter hva vi tror passer på nasjonal nærradio, så at noen episoder blir vurdert slik at de er for interne eller av andre grunner ikke passer synes jeg er helt greit, sier han.
– Hva synes du om pTros begrunnelse?
– Jeg er enig i at episoden ut i fra journalistisk vurdering ikke er balansert nok. Det visste vi når vi lagde den.
– Hva var formålet med episoden da?
– Varslingssakene og debatten som fulgte var så stor og omfattende at det ville bli rart om Åsland og jeg møttes og overhode ikke ville snakke om det. Noe av kritikken handlet om at NLM ikke er åpne og transparente, og vi ønsket ikke å bekrefte det inntrykket.
Mange tilbakemeldinger
Ottosen sier det ikke var han og Åslands intensjon å frikjenne seg selv. Han sier de var nøye med å understreke at NLM tar varslinger på alvor og har et godt system på å ivareta i løpet av samtalen.
– Vi forsøkte å belyse tema på en bra måte, vår intensjon var ikke å si at alt fungerer bra i NLM.
– Forstår du at det kan fremstå på den måten?
– Til en viss grad. Jeg har fått mange tilbakemeldinger i etterkant og de varierer mye. Tematikken er svært krevende å håndtere, og det har vi virkelig erfart gjennom høst, sier Ottosen.
– NLM-ledelsen har tidligere unnlatt å svare på spørsmål i media i påvente av kontrollkomiteens rapport. Hvorfor valgte dere da å lage episoden før kontrollkomiteen konklusjon var klar?
– Generelt mener jeg at NLMs ledelse har svart på mange spørsmål, men noe har vi ønsket å avvente til kontrollkomiteen hadde gjort sitt arbeid. Da vi lagde episoden, var det mange måneder til kontrollkomiteen ville være ferdig med å behandle sakene. Så vi syntes det var unaturlig å ikke si noe. Men det var flere temaer som vi ikke valgte å kommentere nettopp fordi vi var klar over vårt utgangspunkt og måtte snakke om temaet fra vår synsvinkel.
Hovedstyrets vedtak
Noen dager før kontrollkomiteens rapport ble offentlig kjent ble den lagt frem for hovedstyret i NLM. I møteprotokollen for desember 2020 skriver de at hovedstyret, administrasjonens representanter og generalsekretær hadde grundige drøftinger om situasjonen etter en høst med mange medieoppslag, diskusjoner om varslinger og oppfølging av Kontrollkomiteens arbeid.
I møtet kom hovedstyret med følgende vedtak:
- Hovedstyret tar Kontrollkomiteens rapport på stort alvor og beklager at det har vært noen svakheter og noe tilfeldighet ved hovedstyrets behandling. På den bakgrunn ser hovedstyret nødvendigheten av å forbedre sine rutiner for varsling på hovedstyrets administrasjon. Disse rutinene skal sørge for en tilstrekkelig avstand mellom hovedstyret og administrasjonen ved eventuelle varslinger på generalsekretær.
- Kontrollkomiteen har, som de også har meldt på et tidligere tidspunkt, ikke vurdert noen av de konklusjonene som hovedstyret har kommet frem til i enkeltsaker. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger i varslingssakene som hovedstyret har behandlet, ser ikke hovedstyret behovet for å gjennomføre en ny behandling av disse sakene.
- Hovedstyret ber administrasjonen om å utarbeide forslag til rutiner for håndtering av varsling på generalsekretær. Hovedstyret ber om at det innhentes juridisk bistand samt at prosedyrer fra sammenlignbare organisasjoner undersøkes.
- I sin rapport foreslår kontrollkomiteen at NLM etablerer «en funksjon for oppfølging av varslingssaker på alle nivå i organisasjonen». Hovedstyret ber administrasjonen om å utrede denne modellen og undersøke andre løsninger som kan bidra til styrking av behandlingen av varslingssaker i tillegg til det som ivaretas av personalavdelingen og verneombudslinjen.
- Kontrollkomiteen mener at varslingsreglene i Arbeidsmiljøloven med fordel bør kunne anvendes av frivillige. Hovedstyret ber administrasjonene om å utrede dette.