London er mer religiøs enn resten av Storbritannia
I London ber de mer, går de mer på religiøse samlinger og gjør mer frivillighetsarbeid, ifølge ny rapport.
De fleste tenker på London som en pulserende metropol med store handlegater, musikaler og et aktivt natteliv. En fersk rapport forteller om byens mer åndelige dimensjon.
Tankesmien Theos har laget en rapport som viser at londonere er mer religiøse enn resten av befolkningen i Storbritannia. 62 prosent av befolkningen på nærmere ni millioner identifiserer seg med en religion sammenlignet med 52 prosent av den forøvrige befolkningen.
Annonse
«Vi burde ikke være overrasket over funnene fra the Religious London project, (men jeg mistenker at mange vil bli det)», skriver Elisabeth Oldfield, leder for tankesmien.
Rapporten som består av svar fra kristne, muslimer, sikher og andre trossamfunn viser at folk i hovedstaden går oftere til religiøse samlinger og ber mer. Kristne londonere deltar også med mer frivillig arbeid, og har høyere sannsynlighet for å hjelpe sine naboer.
– Man tenker gjerne på britene som mer sekulære, men i det offentlige rom er de mer religiøse, sier Dag Magnus Hopstock Havgar.
Havgar er daglig leder og prest i den norske sjømannskirken i London. Han sier at London er et sammensatt bilde, men at han kjenner seg stort sett igjen i det bildet rapporten viser.
– Religiøst fristed
Havgar trekker fram at London historisk sett har vært et fristed for religiøse.
Han forteller også at den kristne kirken spiller en mer aktiv rolle i det britiske samfunnet og at det ikke er uvanlig at folk går til gudstjenester ved nasjonale markeringer.
– Folk kan synge salmer og henge seg på i gudstjenestene, sier han.
Annonse
Ifølge rapporten er den katolske kirke det største kristne kirkesamfunnet i London, hvor 35 prosent er katolikker mot 33 prosent er anglikanere. Dette skiller seg fra Storbritannia ellers, hvor den anglikanske kirke er størst.
Velferd-skespis
Rapporten viser at kristne er mindre positive til velferdsstaten både i forhold til ikke-kristne og ikke-troende av de spurte. 69 prosent er enig i påstanden om «folk bør ikke være avhengig av velferdsstaten» i motsetning til 55 prosent hos de ikke-troende.
– Det er vanskelig å si hvorfor dette er slik, men kanskje aktive kristne er mer konservative? Jeg merker at det er et helt annet fokus på personlig ansvar i den anglikanske kirken. Min oppfatning er at britene er generelt mer glad i veldedighet fremfor velferd, sier Havgar.
Religiøse londonere er også mer konservative på sosiale spørsmål. Det er for eksempel mer enn dobbel så stor sannsynlighet for at en londoner mener at sex før ekteskapet «alltid eller stort sett» er galt i forhold til resten av befolkningen. Det mener 17 prosent opp mot syv prosent av resten av landet.
Londonere er også mer skeptiske til assistert selvmord, hvor 38 prosent sier at «det i det minste er noen ganger galt» sammenlignet med 27 prosent utenfor byen.
Marginalisert
En fjerdedel av religiøse opplyser at de har opplevd å føle seg marginalisert eller truet på grunna av sin religion, bakgrunn eller identitet. Av ikke kristne krysser nesten halvparten av på den påstanden.
Annonse
«Av og til virker det som om det er to forskjellige byer i London: en hellig og en sekulær. Det er visst en betydelig verdi-splitting og selv om religiøse folk er vennlige, så føler deg seg nødvendigvis ikke komfortable. En betydelig minoritet opplever en følelse av marginalisering på grunn av troen», ifølge rapporten.
Ikke overrasket
Erik Mustad, førstelektor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder er ikke overrasket over rapporten. Han forsker på britisk kultur og politikk.
En av forklaringene på at London er mer religiøst er at de har en høyere andel etniske minoriteter enn resten av landet. Etniske minoriteter er generelt mer religiøse og en større del av Londons befolkning har opprinnelse fra tidligere britiske kolonier.
– Når det er en slik enorm konsentrasjon av mennesker i London, er det ikke overraskende at det er så mange religiøse, sier han.
Han vektlegger at det er viktig å se på metoden til slike undersøkelser samt å sammenligne dem med andre.
– Hvilke resultater man får er avhengig av måten man stiller spørsmålene i undersøkelsen og definerer religiøsitet, sier Mustad.
Rapporten baserer seg på cirka 3000 respondenter, hvor 1000 er fra London og 2000 er fra forskjellige steder i Storbritannia. I tillegg utførte Theos 35 intervju med forskjellige samfunnsorganisasjoner, for eksempel skoler eller lokale trossamfunn.
