Lov om Israel som jødisk nasjonalstat
Den 19. juli vedtok den israelske nasjonalforsamlingen Knesset en lov med grunnprinsipper om hva staten Israel skal være. Her kan du lese loven i fulltekst.
For en uke siden vedtok Det israelske parlamentet en ny lov som definerer Israel som «det historiske hjemlandet for jøder, hvor staten Israel ble grunnlagt». Dagen omtalte saken 19. juli.
Loven har fått mange reaksjoner i nasjonale og internasjonale medier, der flere har vært kritiske og kalt loven kontroversiell.
Dagen har oversatt loven til norsk. Her kan du lese den i fulltekst:
Grunnleggende lov: Israel som en nasjonalstat for det jødiske folket:
1. Grunnleggende prinsipper
A. Landet Israel er det historiske hjemlandet til det jødiske folk, stedet der staten Israel ble etablert.
B. Staten Israel er det nasjonale hjemmet til det jødiske folk, der de oppfyller sin naturlige, kulturelle, religiøse og historiske rett til selvbestemmelse.
C. Retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folket.
2. Statens symboler
A. Navnet på staten er «Israel».
B. Statens flagg er hvitt med to blå striper nær kantene, og en blå David-stjerne i midten.
C. Statens emblem er en syvarmet menorah med olivenblad på begge sider og ordet «Israel» under den.
D. Statens nasjonalsang er «Hatikvah» («Håpet» på norsk).
E. Detaljer som angår statens symboler bestemmes nærmere ved lov.
3. Hovedstaden
Jerusalem, helt og udelt, er hovedstaden i Israel
4. Språk
A. Statens språk er hebraisk.
B. Det arabiske språket har en spesiell status i staten: Bruk av arabisk i og av statens institusjoner skal bestemmes nærmere ved lov.
C. Denne klausulen skader ikke statusen som er gitt til det arabiske språket før denne loven trer i kraft.
5. Samle de som er i utlendighet
Staten vil være åpen for jødisk immigrasjon og samling av de som er i utlendighet.
6. Forbindelsen til det jødiske folket
A. Staten skal strebe etter å oppnå sikkerhet til medlemmer av det jødiske folket i vansker eller i fangenskap grunnet deres jødiskhet eller deres statsborgerskap.
B. Staten skal samhandle med diasporaen (jøder som lever i utlendighet) for å styrke forholdet mellom staten og medlemmer av det jødiske folket.
C. Staten skal strebe for å bevare den kulturelle, historiske og religiøse arven til det jødiske folket blant jøder som lever i diaspora.
7. Jødiske bosettinger
A. Staten ser på utviklingen av jødiske bosettinger som en nasjonal verdi og vil oppfordre til etablering og konsolidering av dette.
8. Offisiell kalender
Den hebraiske kalenderen er den offisielle kalenderen i staten og vil sammen med den gregorianske kalenderen bli brukt som den offisielle kalendere. Bruk av den hebraiske og den gregorianske kalenderen vil nærmere bestemmes av lov.
9. Uavhengighetsdag og minnedager
A. Uavhengighetsdagen er en offisiell helligdag i staten.
B. Minnedagen for de falne i Israels kriger og minnedagen for Holocaust er offisielle minnedager i staten.
10. Hviledag og sabbaten
Sabbaten og høytidsdagene i Israel er etablerte hviledager i staten. Ikke-jøder har rett til å hvile på sine hviledager. Dette bestemmes nærmere ved lov.
11. Uforanderlighet
Denne grunnleggende loven kan ikke forandres med mindre en ny grunnleggende lov blir vedtatt av et flertall i Knesset.
Lang debatt
Lovforslaget ble debattert i over åtte timer før loven ble vedtatt i Knesset.
Partier på venstresiden i Israel var misfornøyd med loven. Saleh Saad fra Den sionistiske union kalte loven rasistisk og sammenliknet den med lovene som ble innført under naziregimet i Tyskland.
– Núrnberglovene fordømte jødene og vedtok at jøder ikke hadde noen rettigheter. Har dere ikke lært noe av historien? Dere som har blitt etterfulgt på bakgrunn av etnisitet burde ikke glemme dette, sa Saad.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans parti Likud var fornøyd med lovteksten. Netanyahu mente Israel endelig har nedfelt i lov det sionismens grunnlegger Theodor Herzl hadde som visjon for den jødiske staten for 122 år siden.