Loven er lik for alle
Gud gjør ikke forskjell på folk.
«De (hedningene) viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem» ( Rom 2,14-15).
Loven forholder seg likt både til jøder og hedninger, troende og ikke-troende. For Gud gjør ikke forskjell på folk. Selv de som har fått barnekår hos Gud blir tatt under lovens varetekt før synden erkjennes og bekjennes. La meg illustrere dette med et eksempel:
I ei lita bygd begår to gutter et innbrudd i den lokale butikken. Forbrytelsen blir oppdaget og forbryterne avslørt. Den ene gutten viser seg å være lensmannens sønn. Hva skal lensmannen nå gjøre? Siden loven er lik for alle må han først arrestere og tiltale begge guttene. I neste omgang vil han som far forsøke å yte sin sønn bistand i en annen rolle. Ved å kausjonere for ham kan han kanskje få sønnen ut av arresten?