– Loven har endret synet på mennesket

– Jeg synes det er riktig og viktig at vi har rett til selvbestemt abort i Norge, sier Marianne Synnes, medlem av helsekomiteen for Høyre.

– Loven har endret synet på mennesket, sier Olaug Bollestad medlem av helsekomiteen for KrF.

– Ser du noen etiske utfordringer ved loven, Synnes?

– Det som gjør at abort er etisk utfordrende, er vissheten om at embryoet som fjernes ved abort, kunne ha blitt til et barn om det fikk leve videre. Å ta abort må aldri bli et alternativ til prevensjon. Men jeg tror uansett ikke at å ta abort er en enkel beslutning for den det gjelder, sier hun.

Ny teknologi gjør spørsmålet om abort ekstra vanskelig.

– Det må forvaltes med klokskap. På den ene siden kan ny teknologi gi oss informasjon om alvorlig sykdom hos barnet, som kan kureres før fødsel. Men det kan også gi oss informasjon om sykdom som ikke kan kureres. Ønsket om å vite mest mulig om det ufødte barnets helsetilstand eller egenskaper, kan i neste omgang stille oss overfør vanskelig valg og etiske dilemmaer med tanke på abort eller ikke, sier Synnes.

Kvinners kropp

Både Synnes og kollega i helsekomiteen for Ap, Ingvild Kjerkol, mener det er viktig at kvinner får «bestemme over egen kropp».

– Det er et uttrykk for god samfunnsetikk at abortspørsmålet avgjøres av den enkelte kvinne, sier Kjerkol.

– Hva tenker du om at fosteret i magen er et liv?

– Det tenker nok hver kvinne nøye over i de tilfellene hvor et svangerskap blir avsluttet. Hvis abort ikke er lov, har historien vist oss at kvinner oppsøker tilbud som ikke er trygge, sier Kjerkol.

– Det ble utført 12 733 aborter i Norge i 2017, hva synes du om tallene?

– Det er et tall det er vanskelig å ha sterke meninger om. Det er bra at vi ikke stiller spørsmål ved hvorfor en kvinne tar abort. Det er et viktig premiss i samfunnet vårt, sier Ap-politikeren.

Samtidig understreker hun at Arbeiderpartiet er opptatt av at god og sikker prevensjon skal være tilgjengelig.

– En hel bygd

KrF er det eneste partiet på Stortinget som i dag er imot selvbestemt abort. Bollestad tror likevel ikke loven blir fjernet eller endret i overskuelig fremtid.

– Jeg skulle ønske det, men KrF får ikke støtte fra noen. Loven er sterkt forankret i de andre partiene og man vil ikke røre ved den, sier Bollestad.

– Hvorfor er det slik?

– Da spørsmålet om reservasjon for fastleger var oppe til debatt ble det ikke en reservasjonsdebatt, men en abortdebatt. Abortloven skaper et engasjement som er vanskelig å forstå. Ingen tørr å ta i det. Det taper fosteret på.

– Hva tenker du om at nærmere 13.000 aborter ble utført i 2017?

– Det er et formidabelt tall. Antallet kunne vært er en hel bygd eller en kommune. Men tallene har gått ned de siste årene. Samtidig har det kommet nye metoder, for eksempel angrepiller, og dette viser ikke igjen på statistikken. Derfor vet vi ikke nøyaktig hva tallene er, sier Bollestad.

I dag vet vi stadig mer om barnet i mors mage og kan behandle flere sykdommer. Likevel er synet på loven det samme. Det mener Bollestad er et paradoks.

– Til tross for kunnskap kan vi ikke diskutere loven. Folk går i skyttergravene og mener selvbestemmelse er viktigere enn alle andre fakta.

Primærlækjaren og abortlovframlegget

– Abort er fortsatt tabu

40 år uten rettsvern for barnet i mors liv

– Et nederlag for livsvernssaken

Liten grunn til å glede seg