Lydia (97) og Arne (101) har vært gift i 75 år
Ekteparet, som snart feirer atombryllup, er klare på hva som er nøkkelen til et langt ekteskap.
– Lydia har vært en velsignelse og en gave fra Gud, sier Arne til Dagen.
– Det har vært en stor lykke å ha hverandre så lenge. Det er få som opplever dette, legger Lydia til.
Annonse
Vi er på besøk hos ekteparet Aambø som fortsatt bor i leilighet i Oslo. De kan feire atombryllup den 27. mai neste år.
Hun fyller 98 år i mars, og han runder 102 år i april. Ekteparet ordner seg stort sett selv, men får hjelp fra barna til nødvendig innkjøp. I tillegg har de rengjøringshjelp annenhver uke.
Møttes på internatskole
De møttes på Møre Ungdomsskole der begge var elever fra skoleåret 1937-38. Her tok de blant annet middelskoleeksamen.
Like før hadde Arne gått vårkurset på Fjellhaug Bibelskole, og her ble han kjent med den nye redaktøren Trygve Bjerkrheim i Kineseren - som senere fikk navnet Utsyn. Dette førte til at Arne ble engasjert i å spre misjonsblad til nye lesere.
Arne begynte sin tjeneste i Norsk Luthersk Misjonssamband som ungdomssekretær i Møre og Romsdal krets, og senere fikk han samme stilling i Vestfold krets. Mesteparten av krigen var han stasjonert i hjemmekretsen på grunn av reiseforbud.
– Da jeg dro tilbake til Vestfold nyttår 1944, hadde vi bestemt at vi skulle gifte oss til våren, forteller Arne.
Viet i 1944
Annonse
Pinseaften 1944 ble de viet av sorenskriveren i Ålesund, for de ville ikke at nazipresten i byen skulle utføre denne handlingen. Første pinsedag ble de velsignet og bedt for i kirken etter eget ønske. Presten talte om Jesus som stiller stormen på Genesaretsjøen.
– Det har han gjort også i vårt ekteskap, for det har vært lite storm, sier Arne.
Etterpå dro de begge til Vestfold, og her fikk de et lite loftsrom i starten. De dro videre til Skien i 1948.
– Det var ikke enkelt for Lydia, for jeg var mye borte på møtevirksomhet, og hun var alene. Men vi har fått stått sammen om det som vi tror var et Guds kall. Det å ha åndelig fellesskap i ekteskapet betyr alt. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig uten dette fundamentet, sier Arne.
Nye oppgaver i Oslo
Ekteparet Aambø kom til Oslo i 1955, og han gikk inn i en ny stilling ved hovedkontoret til NLM - å spre misjonsbladet Utsyn og barnebladet Blåveisen ut til flere.
Her begynte de også å gå i NLMs hovedforsamling Misjonssalen, der de har deltatt i alle år.
– Jeg så på Utsyn som den talerstolen der vi kunne nå lengst ut. Og senere fikk vi også ungdomsmagasinet Ungdom og Tiden. Flere dyktige unge var med og gjorde en stor innsats, minnes Arne.
Annonse
Sammen med andre var han også med å starte bildebladet UT i all verden som kom ut fire ganger i året til Utsyns og Ungdom og Tidens abonnenter.
I dag er det bare Utsyn som er igjen av disse bladene.
Troskap og utholdenhet
Arne kan ikke få fullrost Lydia for alt hun har gjort gjennom et langt samliv.
– Hun har vist en stor troskap og utholdenhet gjennom livet. Dette har vært en uvurderlig verdi i forholdet vårt, sier han.
Når vi spør ekteparet om de har noen råd til unge som skal inn i ekteskapet, mener de at mye er forandret siden de ble gift for 75 år siden. Derfor ønsker de ikke å komme med så mange gammelmodige innspill.
– Men nøkkelen til et langt ekteskap er ekte kjærlighet, ellers går det ikke. At vi kan be hverandre om tilgivelse er viktig, påpeker Lydia.
– Det må ikke ligge igjen noe uoppgjort når kvelden kommer, legger Arne til.
Annonse
Mistet en sønn
Lydia og Arne Aambø har også opplevd vanskelige dager sammen. Og tyngst var det da minstegutten Arnfinn fikk en ondartet kreftsykdom som 17-åring. Han kjempet tappert - men døde bare 19 år gammel.
– Dette var helt uforståelig for oss. Han hadde gode evner, men fikk ikke komme lenger enn å begynne på livet, sier Arne.
– Det var en som sa at vi må ikke spørre om hvorfor dette skjedde, for vi får aldri svar. Men på den andre siden glemmer vi å spørre, legger Lydia til.
Arnfinn var så glad i mor og far og sine søsken. «Det hadde ikke vært noen sak å dø om vi alle kunne reist sammen», sa han.
Rikt begavet
Arnfinn var rikt begavet når det gjaldt musikk, og han spilte blant annet kornett og fele.
– Vi minnes godt siste gangen han opptrådte i Misjonssalen, og med rene og klare toner fremførte han «Den himmelske lovsang» på kornetten. Det ble et sterkt og gripende farvel med forsamlingen, minnes Lydia og Arne Aambø, som snart runder et jubileum som få andre ektepar opplever.
