Lytter ikke til døves behov for bibler
De er norske, de er smarte og de vil gjerne lese hele Bibelen. Men de har ingen tilgang på den på et språk de kan forstå.
Man skulle tro alle nordmenn uten hindringer kan lese Den hellige skrift på sitt språk. Slik er det ikke.
Det Norske Bibelselskap jobber med å gjøre Bibelen tilgjengelig for alle, men over 200 år etter at selskapet ble stiftet, er det flere steg igjen før målet er nådd.
Vil, men kan ikke
Mandag ble undersøkelsen «Nordmenns bibelbruk» presentert. Den viser blant annet at høyt utdannede leser oftere i Bibelen enn dem med lav utdanning. Dette var nytt for bibelbrukskonsulent Hans Johan Sagrusten i Bibelselskapet. Men han bidrar med en uventet vinkel på undersøkelsen.
– Blant de lavt utdannede, er det mange som gjerne vil lese Bibelen, men ikke har mulighet til det, sier han og forklarer: – Mange har en eller annen form for lese- og skrivevansker, påpeker Sagrusten og understreker at det ikke er noen sammenheng mellom intellekt og leseferdigheter.
– Mange svært intelligente mennesker har aldri fått lang utdannelse fordi noe har hindret dem i å ta til seg av litteratur enten på grunn av ulike typer funksjonshemning eller mangel på tilpasset opplæring, sier han.
Null hele bibler
Dette skjer på tross av at Stortinget har vedtatt at norsk tegnspråk er et fullverdig språk likstilt med andre språk.
– Det er en kjempeutfordring at det ikke finnes noen hele utgaver av Bibelen for dem med hørselsvansker. Hele Bibelen finnes i blindeskrift på 44 språk i verden. På tegnspråk er antallet null. Heller ikke i Norge, hvor vi har så mange utgaver, har vi noen videoutgave av hele Bibelen på tegnspråk, bare av ett evangelium, påpeker Sagrusten.
I 2004 var han involvert i arbeidet med å utgi tegnspråkversjonen av Lukasevangeliet på DVD. Dette var et samarbeid mellom Bibelselskapet og Det døvekirkelige arbeid. Førsteamanuensis Odd-Inge Schrøder ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ledet oversettelsesarbeidet, mens Døves Media sto for teknisk produksjon.
Prosjektet var vellykket, men siden er det ikke kommet ut flere bibeldeler på tegnspråk. Lukasevangeliet er så langt det eneste som er utgitt i sin helhet.
– Det er viktig å tenke på dem som trenger å møte bibelteksten i annet format enn trykt tekst. Noen, slik som blinde og svaksynte, trenger Bibelen som muntlig fortelling. De døve trenger den på tegnspråk, sier Sagrusten.
Mange tegnspråk
I USA er hele nytestamentet tilgjengelig på tegnspråk, men det hjelper ikke norske døve fordi tegnspråk er svært forskjellig fra land til land.
Tegnspråk finnes i over 400 varianter, og noe globalt «esperanto» som alle kan forstå, finnes ikke for døve. Dermed må tegnspråkbibler spilles inn på hvert språk.
Sagrusten forteller at arbeidet i 2004 var tidkrevende. Det er også kostbart å produsere bibeldeler for små språkgrupper, og det bidrar trolig til at disse skyves ned på prioriteringslistene, uten at de dermed glemmes helt.
– Målgruppa er ganske liten, og bibeldeler til små minoriteter vil aldri bli noen salgssuksess eller gi overskudd. Det vil alltid være et idealistisk prosjekt, sier Sagrusten.
Mangler bevilgninger
Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet sier at tegnspråk er et av satsningsområdene for bibelselskapene internasjonalt. Hun opplyser at Døvekirken jobber med en tekstbok for Den norske kirke, men at det for tiden er en pause i prosjektet.
– Vi mangler personalressurser til det, sier rådgiver Michael Hoffmann i Døveprostiet til Dagen.
Han sier Kirkerådet har redusert bevilgningene til prosjektet.
– Vi vet derfor ikke hvor vi skal ta personalressursene fra, sier han.
Bibel for blinde
Også andre med handikap har vanskeligere tilgang til Guds ord enn de fleste av oss. Verdens 148 bibelselskaper, sammensluttet i United Bible Societies (UBS), arbeider i omkring 200 land, men på bare 44 av klodens 7.100 språk finnes hele Bibelen i blindeskrift, deriblant norsk.
– Derfor har bibelselskapene blinket ut at det skal jobbes mer med å produsere bibeldeler for blinde og døve, sier Hans Johan Sagrusten.
–Er dette da et forsømt område?
– Bibelselskapenes visjon er å gi folk Guds ord på et språk de forstår, til en pris de kan betale og i en form de kan bruke, og det er forskjellige årsaker til at mange mennesker ikke har fullt utbytte av en skreven tekst, sier Sagrusten og peker på at Bibelen i lydutgave har vært brukt lenge flere steder i verden, ikke bare for blinde og svaksynte, men for analfabeter.
– Da er man jo faktisk tilbake til den opprinnelige måten å få det kristne budskapet på. Bibelen sier jo at troen kommer av å høre, sier han.
Hjertespråk
Til sørsamisk, et annet minoritetsspråk, er hele Markusevangeliet oversatt. Det er også de fleste av kirkeårets tekster. Sørsamene teller mellom 500 og 800 personer.
Det er til sammenligning 5.000 døve i Norge, eller 6-10 ganger så mange som sørsamene.
– United Bible Societies anslår at tegnspråk er første hjertespråk for 70 millioner døve over hele verden, sier Sagrusten som tenker at tiden er mer enn moden for at mange flere av disse skal få Guds ord i en form som er anvendelig for dem.