– Må minne oss om det som er bestandig i en veldig flyktig tid

Kafélokale i Filadelfiakirken i Oslo var igjen fullsatt da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjestet det felleskirkelige arrangementet Bønn for Oslo lørdag.

Etter noen innledene minutter beveger samtalen seg inn på norsk samfunnsliv.

– Det positive er at vi lever i et mer mangfoldig samfunn. Det negative er at samfunnet er mer fragmentert. Men mye forener oss i holdninger, kultur, normer, verdier og i tillit, sier Røe Isaksen.

Norges kristne tradisjon

– Hvordan skal vi klare å holde på disse verdiene slik at vi unngår at populistene vinner verden, spør pastor Erik Andreassen som intervjuer kunnskapsministeren.

– Det første jeg tenker på er at vi må ta vare på tingene vi har felles. Vi må være opptatt av at man i Norge blir en del av noen felles normer, verdier og en kultur – uansett hvor i verden man kommer fra.

– Det betyr ikke at denne kulturen forblir statisk, men det er noe man kan kjenne igjen der – og det mener jeg er viktig å ta vare på, sier kunnskapsministeren.

Han sikter til kreftene som har formet norsk historie, og løfter frem kristendommens betydning.

– Det er lenge siden vi har sluttet med forkynnende kristendomsfag i skolen. Men jeg mener det er umulig å forstå det moderne Norge om man ikke forstår den 1000 år lange kristne tradisjonen i Norge.

– Det er også vanskelig å forstå norsk kultur og mentalitetshistorie uten at man forstår hva kristendommen og humanismen som åndskraft har betydd i norsk historie, sier Røe Isaksen.

Truer menneskeverdet

Han mener en viktig forutsetning for en felles kulturarv er at arven ikke brukes som gjenstand til å slå hverandre i hodet med.

– Bruker vi kulturarven til å splitte istenfor å samle, så fyller den ikke lenger sin rolle som noe alle kan føle en tilhørighet til, sier kunnskapsministeren.

– Hvordan kan norske kirker og menigheter bidra til dette, spør pastor Erik Andreassen.

– Kjernen i enhver kristen menighet dreier seg om tro og om å formidle at Gud har blitt menneske. Men jeg mener også at kirkene i Norge har en oppgave i å minne oss om det som er bestandig i en veldig flyktig tid, mener Røe Isaksen og trekker frem menneskeverdet.

Han tror den teknologiske utviklingen og kommersielle krefter er med på å true menneskeverdet, som presser på med kropps- og skjønnhetsidealer som er umulig å etterkomme for normale mennesker.

– Vi må også tørre å diskutere problemstillinger som er etisk vanskelige selv om vi har stor omsluttning om en lov, sier han og beveger seg inn på abortdiskusjonen.

Kirken og abort

Han er tilhenger av en abortlov som gir kvinner rett til å ta det etiske valget innenfor en tidsperiode, men medgir samtidig at det ikke betyr at abort er etisk uproblematisk.

– Det er klart at fosterreduksjon er problematisk. Selv om man kan si at dette er en sak som ligger innenfor abortloven, så er dette noe som berører også de som mener at dagens abortlov er nødvendig og riktig, sier Røe Isaksen.

Pastor Erik Andreassen tror kristne kirker har gjort veldig mye feil i abortsaken, og nesten har fremstått som kyniske og kjærlighetsløse overfor kvinnen på grunn av sitt store engasjement for det ufødte livet.

– Vi som kirke kan virkelig mene noe om det ene, men da må vi også vise kjærlighet og inkludere den andre siden også, sier Andreassen.

Torbjørn Røe Isaksen er enig.

– Jeg forstår argumentet at vi ikke må gjøre det vanskeligere for kvinner som står i det, samtidig kan ikke vi som samfunn la være å diskutere de etiske og problematiske sidene ved abort, sier han.

Ensom og verdiløs

Bønn for Oslo har i år valgt å ha spesielt fokus på barn i hovedstaden og særlig barn som av ulike årsaker har det vanskelig – barn som lever i fattigdom, som er utsatt for mobbing, omsorgssvikt og overgrep.

Fredag ba SV-byråd Inga Marte Thorkildsenen selvskrevet bønn og utfordret deltakerne til å kjempe for de minste.

Torbjørn Røe Isaksen tror stadig flere unge føler seg ensomme og verdiløse som følge av kommersialisme og seksualisering.

– Staten kan ikke detaljregulere hva slags inntrykk en 15-åring får gjennom reklame. Men vi kan som enkeltmenneske, familie og samfunn engasjere oss og si at denne typen kommersialisme, skjønnhetsidealer og seksualisering i offentligheten er et problem, sier kunnskapsministeren.

– Trenger alternativ opplæring

Han tror elever på norske skoler har blitt både smartere og tryggere i løpet av hans tid som kunnskapsminister. Likevel gjenstår det mange utfordringer, medgir han.

– Blant de såkalte «skoletaperne» er det en massiv overvekt av gutter. Det har vi ikke klart å gjøre noe med selv om mye går i riktig retning. Og selv om vi har brukt masse penger på tiltak mot mobbing, så har vi ikke oppnådd at vi med hånden på hjertet kan si at alle barn er trygge på skolen, sier Røe Isaksen.

Heller ikke alle passer inn i dagens skolesystem, mener Røe Isaksen og trekker frem Abildsø Gård som et alternativt skoletilbud.

– Vi trenger flere alternativer for disse barna og ungdommene, og Abildsø Gård er et slikt alternativ. De samarbeider tett med skolene og lager opplegg der barna lærer.

– I Høyres program, som kommer på torsdag, står det at vi vil ha flere alternative opplæringsarenaer i skolen, sier kunnskapsministeren.

Kunnskapsministerens bønn

Torbjørn Røe Isaksen vokste selv opp i et aktivt kristen hjem, men anser seg selv ikke lenger som en troende kristen.

– Det skjedde noe mellom 20 og 25-års alderen. Jeg begynte å lese Bibelen og tenkte etter hvert at «her er jeg ikke enig med Gud». Særlig i Det gamle testamentet syntes jeg Gud er urettferdig, sier Røe Isaksen.

Tanken om at Gud ble menneske for å frelse verden holdt ham som troende, men gradvis klarte han ikke lenger å tro. I dag kaller han seg for en kulturkristen.

– Ideen om at det finnes en Gud som har blitt menneske til frelse for absolutt alle, er så massiv at jeg følte det var noe jeg måtte forholde meg til aktivt. Dette sterke troskravet gjorde at det ble vanskeligere for meg å tro, sier kunnskapsministeren.

Samtidig avslører han at han har Bibelen ved nattbordet og at han leser i den daglig.

– Hva ville din bønn for Oslo være dersom du visste at du fikk bønnesvar, spør Andreassen.

– I en så stor by er det også større forskjeller som skiller. Skulle det være en bønn for Oslo som alle kunne bidra til, så er det å bygge ned disse forskjellene, sier Røe Isaksen.