Må reise bort for å koble av fra pastorjobben
Pastor Magne Hultgren klarte ikke å være skikkelig på ferie før han stod på Hurtigruten. Kristenledere står mye alene, og trenger å koble skikkelig ut, mener lederekspert.
Til tross for at det er midt i pastor Magne Hultgrens ferieuke, så tar han telefonen.
– Jada, jeg har ferie. I år har jeg delt ferieukene inn i to deler på grunn av en vielse med et par fra Nepal, sier Hultgren som er pastor i Porsgrunn Baptistmenighet. Tilpassing av ferien er ikke et nytt fenomen for pastoren.
Menigheten han leder er en av mange kirker som har holdt sommerstengt i juli måned. Begrunnelsen er at mange reiser bort, men den sommerlukkede julimåneden byr også på kjærkommen avveksling for menighetshyrden.
«Pastorferie»
– Hvilken ferie trenger egentlig en pastor?
– I år startet jeg og familien ferieuken med tur på hurtigruten fra Bergen til Kirkenes. Deretter ble det også en biltur med gode venner. Også har jeg ferdigstilt hytten, sier Hultgren.
Hultgren tror at med han, som med mange andre pastorer, så trenger han å reise «helt bort» i ferien for å slappe av fra den travle jobben.
– Jeg tror mange pastorer trenger å gjøre noe helt annet når de er på ferie. Er man hjemme så er det veldig lett for å ta telefonen. For eksempel var det først da jeg kom på hurtigruten at jeg kjente at det var ikke noe annet jeg kunne gjøre enn å være tilstede i ferien.
I stillingen som pastor har han kjent på følelsen av det å være alene i en stor jobb.
– Som pastor er man ofte alene. Stillingen er man alene ansatt i og det er klart du har god hjelp fra menighetsråd og andre, men på kontoret og i planleggingen er du ofte alene. Som pastor i en liten, frimenighet så merkes det kanskje bedre enn i andre menigheter, sier Hultgren.
Slippe taket
Han kjenner flere pastorer som på samme måte liker å holde ferien et annet sted enn hjemme. Tradisjonen med å reise bort i ferien har vært viktig for Hultgren i mange år.
– Jeg er ansatt i en femti prosent stilling, men i praksis er det fort at det blir mer hundre prosent, ler Hultgren.
– Hender det at du tar noen telefoner til tross for at du har ferie?
– Det er vanskelig å slippe helt taket. Noen ganger hender det at jeg sender en melding eller ringer en person hvis det er noen jeg vet trenger en ekstra hilsen, sier Hultgren.
Selv om det er sjeldent avbryter pastoren noen ganger ferien hvis det skulle skje uventede hendelser for å kunne være tilstede i menigheten.
Hele mennesker
– Jeg tror at en av grunnene er at noen ganger glemmer vi at vi er hele mennesker. Paulus sier at vår ånd, sjel og kropp må bli bevart. Når jeg tenker ferie, så tenker jeg at vi må vise respekt for alle disse dimensjonene, sier Olafsrud.
Stoppested
Olafsrud har selv fått kjenne på kroppen at han arbeider på fulltid som kristenleder, og mener jevnlige stoppested i travelheten er en nødvendighet.
– Jeg tror det er viktig å finne en rytme for hele året som er bærekraftig. En rytme som ikke tilsier at alt skal løses i ferien, sier Olafsrud. Han mener at særlig ledere som står alene kan oppleve stor slitasje, ikke minst fordi forventningene er så store.
– Jeg vet knapt om et annet land som har så mye ferie som vi har her i Norge. Likevel har vi mye slitenhet, utbrenthet og ungdom som kjenner på utilstrekkelighet, sier han.
Viktige vennskap
Olafsrud anbefaler tid sammen med andre mennesker, også utenfor kristen-miljøet.
– Felleskap sammen med folk i samme situasjon tror jeg må prioriteres. Der kan en dele kamper og be sammen. På den andre siden tror jeg også vi trenger ordentlige vennskap med folk utenfor menigheten, sier Olafsrud. Og fortsetter:
– Vi trenger å komme ut av kristenbobla, mener Olafsrud. Selv fikk han en tankevekker da han snakket med en som ikke ville bli kristen fordi han så hvor travelt kristne hadde det.
Livet i helhet
Olafsrud viser til profeten Elia som et eksempel på hvordan Gud møter mennesker.
– Elia hadde kjempet med Baals profetene og erfart Guds seier. Dagen etter sitter han da under en busk og sier til Gud at det er nok. Han er helt utkjørt. Da synes jeg det er så fint å se hvordan Gud møter han. Først får han fylt sine kroppslige behov: han får hvile og spise. Deretter gikk han, styrket av maten og ble møtt av Gud. Han fikk møtt sine åndelige behov ikke i lyn og torden som dagene før, men i lyden av skjør stillhet, sier Olafsrud.
– Slik tror jeg også vi som kristne ledere kan kjenne det når vi kommer til ferien. I travle liv trenger vi hvile og bli møtt åndelig sett, noe ferien gir oss gode muligheter til, legger han til.
Videre ble Elia også møtt i sin ensomhet.
– Gud gav han en kollega, sier Olafsrud.