Visekorporal og lagfører Mads Vigre fra Nærbø på Jæren og menig Mikkel Solheim Gulliksen (t.h.) fra Saltnes utenfor Fredrikstad utenfor utkikkstårnet.Foto: Lise Åserud / NTB

Mads fra Jæren vokter grensa mellom Norge og Russland: – Et stort ansvar

I lag på fire av gangen bor norske vernepliktige i utkikkstårn et lite steinkast fra grensegata som skiller Norge og Russland.

Publisert Sist oppdatert

Soldatene utfører i disse tider en kritisk oppgave for norsk forsvar og politi. Beredskapen i grenseområdet skal styrkes som følge av den russiske mobiliseringen til krigen i Ukraina.

Herfra voktes Norges – og Nato og Schengens – grense. Soldatene har begrenset politimyndighet og kan pågripe, gi pålegg og avverge brudd på grenselovene. Men de er også soldater som overvåker og passer på grensa mellom et Nato-land og Russland.

Den 197,7 kilometer lange grensa blir i stor grad passet på av unge vernepliktige, som kan gå lange perioder uten å se et befal. De er fordelt på forskjellige enheter.

– Stort ansvar

Noen er utplassert i utkikkstårnene Norge har langs grensa. Der bor de fire og fire av gangen i en måned. Grensetårnene er bemannet 24 timer i døgnet, hver dag i året. Andre er mobile og forflytter seg mellom forskjellige koier og hytter langs grensa.

Ansvaret for å utøve jobben som både politi og soldat – samt det å klare seg på et isolert sted sammen med en liten gruppe andre – har de selv.

– Det er et stort ansvar, ja, sier Magnus Vorren, som er lagfører for gruppa på fire soldater som akkurat nå bemanner utkikkstårnet på Vardefjell.

Der har han vært utplassert sammen med Emma Fazlagic, Mattis Solli og Torjus Lindefjell i tre uker. Utkikkstårnet ligger en kort kjøretur på sekshjuling fra Jarfjord grensestasjon.

Menig Ema Fazlagic i utkikkstårnet på Vardefjell i området Jarfjord grensestasjon overvåker. Foto: Lise Åserud / NTB

Schengen-gata

Visekorporal og lagfører Mads Vigre fra Nærbø på Jæren og menig Mikkel Solheim Gulliksen fra Saltnes utenfor Fredrikstad kjører NTB ut dit langs det som kalles Schengen-gata. Gata, som egentlig er et sett med planker i myra, ble opprettet da soldatene her oppe fikk ansvaret for å vokte Schengens yttergrense.

Kompanisjef Torstein Løver ved Jarfjord grensestasjon forklarer at hans soldater utfører oppdraget for Finnmark politidistrikt, og at de hvert år får et oppdragsbrev med informasjon om hva politiet ønsker av soldatene.

– Soldatene har politikort, får en kort politiutdannelse og har begrenset politimyndighet. De gjør to jobber, sier kompanisjefen til NTB.

Menige Mattis Daasvand Solli fra Asker, Ema Fazlagic fra Lyngdal og Magnus Hald Vorren fra Troms i utkikkstårnet der de nå bor. Foto: Lise Åserud / NTB

Grønt og blått oppdrag

Jarfjord grensestasjon har 100 soldater, 20 ansatte og 10 hunder. De har ansvaret for rundt halvparten av russergrensa. Pasvik grensestasjon har den andre halvdelen.

Ute på post forteller soldatene at oppdraget deres består i å overvåke, forebygge og eventuelt håndtere lovbrudd. De ser etter aktivitet, eller spor av aktivitet, melder fra til leiren og går patrulje.

De gjør hele tiden to jobber og kaller det grønt og blått oppdrag. Grønt for det militære, blått for politioppdraget.

– Du må hele tiden skru på en bryter. En for grønt oppdrag og en for blått, sier Mads Vigre.

Han poengterer at de menige som avtjener verneplikten i Finnmark, får mye ansvar.

– De kan gå i lange tider uten å møte et befal. Det krever selvstendighet, sier han.

Menig Torjus Lindefjell fra Asker ser i kikkerten mot Russland. Foto: Lise Åserud / NTB

Speider etter bjørn, gaupe og russere

Det som er viktige for dem med ansvar da, er at sikkerheten er ivaretatt. Det speides etter bjørn og gaupe. Det meldes fra om is som kan gjøre terrenget farlig å kjøre i. Og det holdes kontakt med leir.

– Vi er ganske alene her ute, sier lagfører Vorren.

Sammen med ham er det en sambandsansvarlig, en sanitetssoldat og en nestkommanderende. De fire tilbringer all tid sammen og sover på skift.

De har stort sett hele tiden fritt innsyn inn i Russland.

– Landskapet er helt likt der, sier Gulliksen.

– Det er rart å tenke på hvor stor forskjell det er på å være født her i Norge og bare der borte ved det vannet der, sier Vorren.

Vigre er klar på at han merker en endring etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Etter at naboen vår gjorde noe sånt, som han sier.

– De vernepliktige som kommer inn, er mer usikre på dette. Vi ser de er nervøse. Det jobber vi med, sier Vigre.

Han understreker at de er klare hvis situasjonen skulle eskalere ytterligere, for eksempel hvis grensa blir stengt og desperate russere vil prøve å ta seg til Norge.

– Vi må hele tiden være årvåkne og klare for at det kan skje noe, som at det kommer en hel haug med russere over som vil slippe unna krigen, sier han.

Visekorporal og lagfører Mads Vigre fra Nærbø på Jæren kjører langs Schengen-gata. Foto: Lise Åserud / NTB

Diskuterer krigen

Selv om soldatene bærer våpen, er det ikke sånn at de vil tvinge russere som forsøker å krysse grensa ulovlig, inn igjen i Russland. De vil bli fraktet til politiet som behandler en eventuell asylsøknad.

Ukraina-krigen er generelt noe som diskuteres flittig blant soldatene. De sier at de leser nyheter for å følge med. Videoer som deles i sosiale medier, blant annet av russere som sendes ut i krigen uten korrekt utstyr, diskuteres og kalles sprøtt å se, når de selv sitter der i fredelige Norge med toppmoderne utstyr.

Samtidig speider de altså inn i Russland. På andre siden er den russiske grensevakta. Men de ser ikke like mye inn i Norge, sier soldatene.

– Russerne ser også inn i Russland. Den beste norske grensevakta er russisk, sier Gulliksen.

Soldatene forteller at de ikke kunne ha vært stasjonert i et penere landskap. Foto: Lise Åserud / NTB
Oppdraget til soldatene består mye i å forflytte seg langs grensa for å forebygge og håndtere lovbrudd. Foto: Lise Åserud / NTB
Visekorporal og lagfører Mads Vigre fra Nærbø på Jæren og menig Mikkel Solheim Gulliksen (t.v.) fra Saltnes utenfor Fredrikstad passer på grensen mot Russland. Foto: Lise Åserud / NTB
Powered by Labrador CMS