KJENT PORTRETT: Ferdinand Magellan var en portugisisk sjøfarer og oppdagelsesreisende.

Magellan kan bli kansellert

Astronomer tar et oppgjør med den portugisiske sjøfareren for å være brutal kolonialist.

Publisert Sist oppdatert

Ferdinand Magellan var den første til å finne en passasje fra Atlanterhavet til Stillehavet og til å krysse Stillehavet.

Han forsøkte også å være den første noensinne til å reise jorden rundt i vestlig retning, men døde underveis.

I senere tid har Magellans ettermæle blitt mer omdiskutert.

Betydningsløs

Den britiske historikeren Felipe Fernández-Armesto vurderer Magellan som nærmest betydningsløs. I biografien Straits: Beyond the Myth of Magellan fra 2022 avviser Armesto heltefortolkningen, og «avglorifiserer» Magellan.

Ifølge historikeren var Magellans virkelige mål å skaffe seg et herskedømme på Filippinene.

I vår tid har det blitt nærmest allmennkunnskap at Magellan og flere andre «oppdagere» også var brutale kolonister som plyndret, drepte og tok urbefolkning som slaver, skriver NRK.

Krever himmelsk forandring

Likevel bruker vi navnet hans om et av de største og mest omtalte himmellegemene våre: de Magellanske skyer.

Det vil flere astronomer gjør noe med, skriver Guardian.

– Magellan begikk forferdelige handlinger. I Filippinene og Guam brente han ned landsbyer og drepte innbyggerne deres, sier Mia de los Reyes, astronom ved Amherst College i Massachusetts.

HIMMELSK HAVARI: Astronomer ønsker å endre Magellanskyene til Melkeskyene.

Hun får støtte av professor David Hogg ved New York-universitetet, som påpeker at stjernene har vært kjent for urbefolkningen i Sør-Amerika i tusener av år.

Forslaget som er nevnt er å forandre Magellanskyene til Melkeskyene.

Norsk skepsis

Per Barth Lilje, instituttleder ved institutt for teoretisk astrofysikk på UiO, er ikke imponert.

– Bakgrunnen her er jo at verden er mer enn Europa. Men nå har dette navnet vært brukt i 500 år, så det er vanskelig å endre, sier forskerlederen til NRK.

Barth Lilje henviser til den internasjonale astronomiske union (IAU), som avholder møte hvert tredje år.

De over 12.000 medlemmene drøfter slike endringer, men bare to ganger har faktiske endringer skjedd.

I 2005 mistet solsystemets daværende minste planet, Pluto, statusen som planet.

I 2018 skiftet Hubbles lov navn til Hubble-Lemaître, for å gi ære til den belgiske presten George Lemaîtres bidrag til loven.

Woke

Barth Lilje tviler på endring.

– Det har jo vært mange saker om dekolonialisering og woke, spesielt i USA og Storbritannia. Hvor sterkt det slår gjennom internasjonalt, det vet jeg ikke, sier han til NRK.

Powered by Labrador CMS