Make Sex and War

Nå er filmen her, Sex and the City. Filmen om og for kvinner, skal vi forstå de overdimensjonale kommentarene. Endelig skal det være lov for feminister å være sexy og kvinnelig. Kvinnesak anno 2008.

Kyskhetsbelte, Victoriatiden og borgerlig moralisme er over, og dagens moderne kvinner blir ikke lenger fordømt for sitt sexliv. Snarere tvert om. Mange elskere og selvvalgt barn utenfor ekteskap er heller som en fordel å regne. Full jobb, utdannelse, barnehage og pappapermisjon der hvor det finnes en far er tidens tegn. All verdens hjelpemidler i huset og ferdiglaget middagsmat på supermarkedet.

Det eneste yrket som er nedprioritert som uverdig, er blitt den gamle husmorrollen. Det å følge sine egne barn i oppveksten og kunne lage ekte og næringsrik mat er noe som hører fortiden til. Kvinnen av i dag har kastet kjøkkenforkleet til fordel for stresskoffert og et aktivt uteliv.

Den frie kvinnerollen har ikke kommet av seg selv. Det er takket være modige medsøstre som i årevis har kjempet fram de elementære rettigheter og blitt trakassert og moralsk fordømt for det.

Kanskje det burde være på tide å sette seg ned å vurdere status quo i takknemlighet til de som gikk foran. Men det er gribbene på maktens tinde som styrer oppfatningen. Der de før var moralsk fordømmende, er de nå det stikk motsatte. Gjennom reklame og fordummende TVserier påvirker de sårbare jenters sinn med et avstumpet syn på idealkvinnen. Sex, kropp og utseende.

Resultatet er shoppinghysteri, anoreksia og kjønnssykdommer. Det er unge jenter som tar plastiske operasjoner og tenåringer som ødelegger et normalt kjærlighetsliv i ung alder, uten at media og kosmetikkindustrien bryr seg nevneverdig. Profitten går som vanlig foran alt.

Fri sex var også et tema på slutten av sekstitallet. Men da var det forbundet med kjærlighet. Ikke bare til hverandre, men til menneskene generelt. Make Love not War. Et levende engasjement mot krig og borgerskapets kulturelle dominans. Et enkelt liv, gitar og protestviser. Men profittjegerne kom snart på banen her også. Ikke bare produserte de ferdigslitte moteklær, men kjøpte også opp kulturen og musikken. De klarte å vri et meningsfylt ungdomsopprør til et spørsmål om utfordrende sex. Mediafokuseringen viser at ungdommelig opprør skal kanaliseres mot alt annet enn den urett som foregår i verden, slik at krigens herrer slipper å møte for mye motstand.

Så er det filmpremiere og storsatsning i Norge. Tårevåte kjendiser i gullkjoler hyler i ekstase over filmens budskap: Fire sexkåte Barbiedukker på sjekke'n. Kvinnefrigjøring, påstår noen. En fornærmelse mot kvinnesakens pionerer, mener jeg.

Birgit Skjæret