Makt i første akt
Solveig Horne skal bestemme rammene for norske småbarnsforeldre de kommende årene. Vi fotfulgte henne de første dagene i maktens korridorer.
Slottsplassen onsdag 16. oktober: Fotografene fyrer løs idet en ny, borgerlig regjering kommer ut av slottet etter besøket hos kongen.
De syv statsrådene fra Fremskrittspartiet smiler ekstra bredt i blitsregnet. Også Solveig Horne, ny barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Endelig står hun der, etter åtte år på Stortinget. Endelig får det utskjelte partiet regjeringsmakt.
Bak slottet hilser statsrådene på alle som er møtt opp for å gratulere, gi råd til, eller intervjue dem. Horne går rundt med en bukett med et homoflagg, gitt av Bård Nylund i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Pressen har nemlig for lengst gravd frem statsrådens gamle Twitter-meldinger. I en av dem stiller hun spørsmål ved homoeventyr for barn. Nå gjentar hun gang på gang at «jeg skal være statsråd for både homofile, lesbiske, heterofile og transpersoner. Så får folk heller dømme meg når de har lært meg å kjenne». Mens folk presser på for å få tak i henne, understreker hun at det nå blir andre boller i familiepolitikken. Livet med svart statsrådsbil er i gang.
Senere samme dag overtar hun barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etter en av sine argeste politiske motstandere. På statsrådskontoret står avtroppende statsråd Inga Marte Thorkildsen fra Sosialistisk Venstreparti. Hun kremter og smiler tappert når hun overrekker nøkkelkort og en rosa bukett til sin arvtaker fra Frp.
En litt nervøs fersking tar i mot klemmer og gir også fra seg honnør og blomster.
- Tusen takk for velkomsten. Dette er en spesiell dag for meg personlig og for partiet, sier Horne.
- Ha det bra og lykke til, sier Thorkildsen. Hun forlater statsrådskontoret med blanke øyne, mens presseoppbudet retter oppmerksomheten mot Horne.
Lillestrøm torsdag 24. oktober: Solveig Horne haster inn døra på Thon Hotel Arena i Lillestrøm, med teamet sitt på slep. Hun skal på sitt første offisielle oppdrag: åpne Oppvekstkonferansen som arrangeres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
- Det føles godt å begynne å snakke om politikk. Jeg kjenner det er litt sommerfugler i magen, det er godt og sunt å ha, sier Horne til Dagen.
Den første uken som Frp-statsråd beskriver hun som «intensiv, men kjekk og spennende». Hun har dementert, forklart og snakket bort kritikken av tidligere utspill.
- Vi gleder oss veldig til å høre henne snakke i dag. Vær så god, Solveig Horne, sier en entusiastisk Bufdir-direktør Mari Trommald.
Horne entrer plattformen foran over 300 statlige og kommunale medarbeidere fra oppvekstfeltet. Helsesøstre, barnvernspedagoger og foreldreveiledere applauderer.
- God morgen. Dere har sikkert fått med dere i media hvem jeg er...
Latter fra salen.
- ... eller hvem jeg ikke er. Jeg håper vi kan bli bedre kjent i dag. Jeg har sett fram til å holde denne innledningen og ikke bare snakke om gamle Twitter-meldinger, sier Horne. Så snakker hun om politikk . Og kommer muligens med en forsnakkelse.
- Jeg skal være både barneminister, familieminister, inkluderingsminister og likestillingsminister.
Stavanger mandag 28. oktober: Det er lett overskyet og regn i luften utenfor Statens hus. På høye, svarte hæler, i mørk drakt, går Horne rolig inn med en svart trillekoffert etter seg.
Det er statsrådens tredje dag med offisielle besøk. Hun bor på Sola utenfor Stavanger, der hun har tilbrakt helgen, og kommer morgenfrisk til Statens hus noen kilomenter unna. I helgen fikk hun endelig litt fri.
- Jeg var bare utenfor døren for å lufte hunden, sier Horne.
Mandagen er fullbooket, og først besøkes fylkesmannen i Rogaland.
- Det er veldig hyggelig at du besøker oss, stråler fylkesmann Tora Aasland (SV). Det er hennes siste uke i stillingen, før Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tar over.
Statsråden og en kommunikasjonsrådgiver loses gjennom Aaslands kontor og inn i et møterom. De skal være med på et ledermøte med sjefer for avdelinger hos fylkesmannen. Det hilses. Kommunikasjonsrådgiveren dokumenterer. Kaffekopper og tebrød (dette er ikke standard, understrekes det) står klart til å fortæres av gruppen som slår seg ned i «Skavlan»-stoler rundt et langbord.
- Takk for at dere tok så fort i mot meg. Det har vært en surrealistisk uke, smiler Horne.
- Embetsverket er så profesjonelt og har lest plattformen bedre enn oss statsråder, sier hun og vekker humring.
Tebrødene sendes rundt. Sola bryter gjennom skylaget og må blendes ned med persienner i et av de mange vinduene. Utsikten er upåklagelig. En flyforsinket kommunikasjonssjef og ekspedisjonssjef fra departementet dukker opp. Den ene lederen etter den andre informerer ivrig statsråden om status og utfordringer på felt som barnevern og miljøvern, om mangel på sosionomer og barnevernspedagoger.
Tonen er forbausende lett og ledig, sett i lys av at statsrådens parti egentlig vil legge ned hele fylkesmannembetet.
- Fylkesmannen er en vederstyggelighet i Frp. Men jeg sier at man ikke alltid skal snakke ned det kontrollarbeidet og tilsynet fylkesmannen gjør, sier Horne. Og smiler.
Til slutt ønsker Aasland statsråden lykke til.
- Det blåser på toppene som statsråd, men du står an av. Det er stor styrke i embetsverket, sier hun og snakker av egen erfaring som tidligere statsråd. Det klemmes på veien ut til neste møte.
I taxien til Stavanger sentrum avslører Horne at hun hadde glemt å stille klokka en time tilbake dagen før.
- Jeg fikk helt panikk da jeg stod opp og så at klokka viste ni, ler hun.
Vel framme møtes delegasjonen av Jon Aarsland. Lederen for Familievernkontoret i Sør-Rogaland tar Hornes koffert for henne, og geleider oss inn i rett bygning. I et møterom venter ansatte som byr på kaffe, twist og «lefser fra Vestlandet».
- Det er en ære og glede å ønske deg velkommen, sier Renu Aneja, avdelingsdirektør for familie og barn for Bufetat i Region Vest.
Også Aarsland er stolt over besøket og benytter muligheten til å underrette om Kirkens Familievernkontors utfordringer og pengemangel. Om manglende tilbud til foreldre som fratas sine barn. 150 millioner kroner hadde vært fint, smiler han.
Horne lover ingen penger, men understreker at regjeringen vil sette sitt preg på budsjettet, også på hennes områder som barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Forebyggende familievern er noe hun brenner for og vil satse på.
- Jeg har god kjennskap til familievernet av private årsaker og har vært på disse kontorene selv. Min erfaring fra justis- og familiekomiteen viser hvor viktig det er med forebygging, sier statsråden.
Hun forteller om tidsklemma. Om å finne tid til å være par for å forebygge konflikter i familien.
- Av og til trenger foreldre å minnes på å sette av en time. Jeg har en søster som bor i USA, og der er det mer vanlig å ha date night en kveld i uken, sier Horne og vekker latter.
Og oppsikt. Stavanger Aftenbladet kringkaster utsagnet og det blir debattert i nasjonale media. Arbeiderpartiet benytter muligheten til å riste på hodet i beste TV-sendetid.
- Det tror jeg norske par veldig godt kan finne ut av selv, sier familiepolitisk talskvinne Rigmor Aasrud (Ap) på Aktuelt på NRK dagen etter.
Trillekofferten ruller igjen. Nå er det en avdelingsdirektør som drar Hornes koffert. Teamet på fire tar beina fatt gjennom Stavanger sentrum, fra familievernet, gjennom brosteinsgater og over torg. Familievernets lunsjforslag er høflig avslått. Statsråden måtte haste videre.
Horne merker stor forskjell på å gå fra en litt anonym tilværelse som stortingsrepresentant til en omdiskutert og mektig statsråd.
- Jeg har vært vant til å jobbe selvstendig, skrive merknader og innlegg og ordne alt det praktiske selv. Og nå... hallo, hvor skal dere?
Noen meter foran stopper gruppen hennes opp. De er på vei rundt Breiavatnet.
- Skal vi ikke rett opp der, der er jo hotellet, spør Horne.
- Å ja, der ja, smiler de.
Statsråden holder stø kurs og skryter av teamet sitt.
- Plutselig har jeg et flott team som jobber rundt meg og med meg. Det har vært den største overgangen. Så har det også vært et helt annet arbeidstempo enn jeg har vært vant med.
Hun gleder seg til å sette ut i livet politikk og tanker som ble foreslått og nedstemt da hun var i opposisjon.
- Nå kan du faktisk få gjort noe for å løfte familiene og i noen grad barnevernet, der tanker vi har hatt på Stortinget ikke har blitt tatt hensyn til. Én gruppe i samfunnet har fått definere hva likestilling er. Nå kan vi i regjering få definere hva vi mener er likestilling.
- Hva mener du er likestilling?
- Likeverd. Vi skal jobbe videre med å ha en universell likestillings- og antidiskrimineringslov. Vi vil ha fokus på andre ting innen likestilling, uten at det bare handler om kjønn. Det er ikke sikkert at det blir helt store forskjeller, men at vi snakker om det på en annen måte, sier Horne, lett andpusten i motbakke.
- Hvordan har du blitt møtt som Frp-statsråd?
- Først og fremst er jeg i departementet møtt av en utrolig raushet. Jeg har ikke vært på så mange oppdrag ennå, men jeg er møtt av en veldig positivitet og har ikke følt at noen har sett ned på meg.
Hun håper at folk skal bli kjent med henne som person og hennes politikk, før de dømmer henne.
- Det er et utskjelt parti som nå for første gang er i regjering. Vil vi møte et mer striglet Frp?
- Nei, jeg håper at jeg ikke skal miste den spontaniteten og åpenheten, min personlige vri. Jeg har ikke tenkt å forandre meg, sier Frp-politikeren.
Tid på toalettet blir det knapt rom for. Horne lurer seg til en tur når vi kommer til hotellet. Årets barne- og ungdomskonferanse har allerede begynt.
- Er du klar, spør kommunikasjonssjefen.
- Ja, smiler Horne, før hun stille går inn i konferansesalen og setter seg fremst mens en jente spiller gitar og synger på scenen.
Stavanger-ordføreren ønsker velkommen. Snart holder Horne en 20-siders tale i stor skrift om regjeringens satsing på den yngre garde. Hun kårer og overrekker en pris til Kongsberg-ordføreren som leder årets barne- og ungdomskommune.
Så er det endelig mat. I kafé «Ureist» på Sola flyplass er tid for lunsj i halv to-tiden.
- Du kan ikke forestille deg en statsrådsjobb før du har vært oppe i det. Jeg er veldig glad for at å ha en sekretær som passer på at du får i deg mat, ellers glemmer du det. Hun har nøtter i en skuff til meg, så jeg vet at det er litt næring...
Nå om dagen har Horne bare seg selv å passe på. Begge barna på 17 og 23 studerer i USA.
- Det passet veldig greit å bli statsråd nå. Jeg kan konsentrere meg om jobben, sier hun.
Og det er ekssvigermoren som passer hunden når Horne er på reise.
- Ekssvigermor har alltid vært viktig for meg, helt fra jeg kom inn i den familien som 16-åring. Det er som en familie nummer to, selv om det har vært et samlivsbrudd, forteller statsråden.
Horne ble skilt for snart ti år siden. Da hadde hun vært gift siden hun var 18 år.
- Vi gikk til veiledning på familievernkontoret før vi gikk fra hverandre. Selv om de ikke klarte å hjelpe meg, var det i alle fall en god støtte. Par snakker gjerne med venner eller familie, men de klarer ikke å være uhildet. Derfor er det viktig med proffe folk som kan se begge sider i et samliv og gi gode råd til begge parter, sier statsråden.
Hun angrer ikke på giftemålet, men har oppfordret datteren til å vente med å tenke på å gifte seg til hun er ferdig med utdanning.
- Hvordan har egne erfaringer påvirket ditt syn på familiepolitikk?
- Jeg er mye mer åpen for alle sider og alle familieløsningene som er i dag med mine, dine og våre barn, delt omsorg, familieterapi, fordi jeg har opplevd det på kroppen. Det var ikke så lett for meg som mor å levere ungene til faren, fordi jeg hadde hovedansvaret for dem mens han jobbet, og så plutselig skulle vi dele. Da måtte jeg jobbe med meg selv. Jeg er klar over at far har en like stor rolle og er like glad i ungene. Begge to gikk med hver sin koffert hver uke mellom oss. Det er ikke sikkert det var ideelt for dem, men nå er de blitt utrolig selvstendige og flotte og har ikke tatt skade av det. Det sier de selv, forsikrer Horne.
Statsråden bekjennerseg som personlig kristen. Sammen med 16 andre av de 18 statsrådene er hun medlem av Den norske kirke.
Selv vokste hun opp på bedehus og statskirke i Etne i Sunnhordland.
- Mamma mener at jeg går alt for lite på møter. Jeg har en barnetro jeg har tatt med meg fra oppveksten. Jeg gikk på søndagsskolen, der pappa har vært søndagsskolelærer i over 30 år. Troen har jeg overført til ungene, sier Horne.
I en travel hverdag innrømmer hun at det ikke blir så lett å ha en «tett kontakt» med Gud.
- Men jeg tror at det å kunne sende noen tanker oppover av og til, både når du har det godt og vondt, er en styrke.
- Hva er det viktigste med troen for deg?
- Å vite at det alltid er noen som er glad i meg og som alltid er der, selv om du ikke føler og kjenner det.
Før Horne rakk å gjøre noe som statsråd fikk hun massiv kritikk for sine tidligere utspill som opposisjonspolitiker.
Facebook-siden «Solveig Horne må gå» har over 7200 likere i skrivende stund. Til sammenligning liker 500 personer siden «Vi som støtter Solveig Horne» i regi av fedrerett.no. Også gratulasjonsbrev fra privatpersoner kommer via departementet. I et brev skriver en person at det «er mange tusen kristne i vårt land som ber for deg (...) Vær frimodig!»
Den førstnevnte Facebook-siden mener at Hornes holdninger «hører hjemme på 50-tallet, og ikke i barne og likestillingsdepartementet anno 2013!».
- Jeg vet om Facebook-siden, men har kommet til et punkt der jeg ikke leser den.
Det som går mest inn på henne er debatten om hennes to år gamle utsagn til NRK Sogn og Fjordane om voldtekt av jenter: «jentene har et ansvar for hvilken situasjon de setter seg i».
- Det som har såret meg mest er at unge jenter tror at jeg har ment at de er skyldige. Det har jeg aldri ment. Det er alltid overgriperen som har skylden, presiserer hun.
Statsråden føler seg ikke mobbet, men mener at folk må gå i seg selv og se på hvilken terskel de har for å mobbe voksne folk.
- Jeg regner med at politikere på et så høyt plan må tåle en del ting. Som opposisjonspolitiker formulerer du deg annerledes enn i posisjon, og utfordrer den sittende regjeringen. Jeg håper jeg skal beholde noe av friskheten, og finne min egen stil. Det er første gang Frp er i regjering, og det blir prøving og feiling for oss også. Jeg håper ikke folk henger seg opp i hvert eneste ord, eller om setningsbyggingen er helt korrekt.
Hun viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudets bekymring over Hornes måte å omtale diskriminering av innvandrere.
«Det tror jeg er litt opp til hver enkelt. Noen kan føle seg diskriminert, mens andre ikke gjør det», svarte Horne på Aftenpostens spørsmål 19. oktober om påstander om at innvandrere diskrimineres er overdrevne.
«Diskriminering er ikke en følelse», parerte ombudet seks dager etter.
- Du har mange velgere som stemmer Frp fordi dere er friske i formen. Hvordan skal dere holde på disse gruppene?
- Vi må få fram politikken vår. Velgerne vet at dette er et samarbeid med Høyre, og at vi støtter oss til Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget. Jeg er veldig trygg på familiebiten, der er vi enige i hvordan vi utformer politikken, sier statsråden, før hun tar med seg et par aviser, entrer flyet og stiger opp i det blå.
Etterspill:
7. november: Horne besøkte konferansen «LHBT status 2013». Der ble en omfattende rapport om homofile, lesbiske og bifiles lever kår i Norge presentert.
- Vi skal være helt tydelige på at homofil kjærlighet finnes, og at det er forbudt å diskriminere lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er et mangfold i samfunnet, og det er kommet for å bli, uttalte Horne ifølge NRK.
8. november: Etter diskusjoner internt i regjeringen var Solveig Horne godt fornøyd da regjeringen la fram endringsforslaget til statsbudsjettet for 2014. Familievernet fikk tre millioner kroner til forebyggende arbeid, fire millioner til samlivstiltak, og to millioner til de mest utsatte barna.
- Jeg har styrket barnevernet og fått gjort en del på familievernet. Etter så kort tid skal jeg være veldig fornøyd, sa Horne til Dagen.