Maner til kamp mot avkristning
– Kristne samtykker i utviklingen gjennom sin stillhet, både på høyre- og venstresiden. Vi burde ikke frykte gapestokken, men gjerne stille oss i den, sier Hanne Nabintu Herland.
Mandag slipper samfunnsdebattanten boken «Det nye Babylon. Hvordan Vesten mistet sin storhet». Det skjer i sammenheng med at hun flytter hjem til Norge etter åtte år i utlandet.
– Boken oppsummerer utviklingen fra andre verdenskrig og fram til i dag i Norge og Vesten, sier Herland, som til daglig leder nettstedet The Herland Report.
Annonse
68-revolusjon
Hun mener fortvilelsen etter andre verdenskrig ga grobunn for et oppgjør med datidens maktstrukturer, noe som kulminerte i den radikale studentrevolusjonen i 1968.
– Men filosofer som Marcuse hadde som et uttalt mål å strupe ytringsfriheten for konservative og andre som gikk imot det kulturradikale prosjektet, sier hun.
Til dette mener hun man har brukt forlagene, mediene og universitetene til å strømlinjeforme samfunnet inn i et konsensustyranni.
– Man søkte å fjerne de tradisjonelle verdiene i Europa og så på disse som en slags fiende. Men i dag er bordet snudd: Det er 68-erne som sitter i maktposisjonene og undertrykker majoritetens vilje og rett til å være stolte av historiske, viktige verdier.
– Fryktkultur
– Hvordan mener du det foregår en undertrykking?
– Det foregår en bevisst utestenging i media av stemmer man ikke er enige med, media fungerer som mobbeledere, mange er livredde og tier om det de tenker, sier Herland.
Annonse
– Kan du gi eksempler på hvilke stemmer som bevisst utestenges fra mediene og hvordan media fungerer som mobbeledere?
– Drevland-saken, Trond Giske, Sylvi Listhaug og nå sist Per Sandberg. Hårreisende mobbebehandling.
Herland mener hets i sosiale medier, mangel på krav om dannelse og en svekket høflighetskultur styrker trenden ytterligere i totalitær retning.
– Den gjennomgripende fryktkulturen og janteloven i Norge er verre enn i mange andre land.
– Du maler et dystert bilde av samfunnsutviklingen. Hva vil du si til dem som også ser positive utviklingstrekk og synes du kunne vært mer nyansert?
– Noen må ta opp problemene bak den materialistiske fasaden, svarer hun.
Kritiserer krig
De siste årene er hun også blitt mer opptatt av internasjonale utviklingstrekk.
Annonse
– Utfordringen med globaliseringen er at en liten maktelite eier nesten alt, også mediehusene, sier hun.
Herland mener også at overnasjonal styring av utenrikspolitikken har bidratt til kriger som har vært skadelige både for Midtøsten og Europa.
Aha-opplevelse
– Men mye av dette er jo komplekse ting som det kan virke vanskelig for den jevne kvinne og mann å forandre?
– Det er sant at de store linjene handler om kultur- og trendanalyse. Men å se sammenhengene kan gi vanlige mennesker en stor aha-opplevelse om drivkreftene bak, sier hun.
– Da kan man tenke: Å, er det derfor vi nesten ikke får lov til å feire jul lenger? Er det derfor det nesten er forbudt å snakke om Jesus i klasserommet? Er det derfor det ikke er lov å snakke om vikingtiden?
Herland mener tradisjonelle minoriteter møter massiv motstand mens de politisk korrekte gis total rett til å kjøre på.
– Og frustrasjonen er massiv både innen venstre- og høyresiden, begreper som forøvrig har utspilt sin rolle, sier hun.
Annonse
Ønsker protester
Samtidig mener hun at vanlige mennesker undervurderer hvilken innflytelse de kan ha.
– Man kan si ifra, si sin mening høyt og tydelig. Løfte fram verdien av familien, solidaritet, rettferdighet - og ring NRK og protester, bruk Facebook, bli sinna over utviklingen, sier hun.
– Hvordan kan vi sitte og godta at gruppesex vises på tv i beste sendetid? Hva for slags tull er dette? Den som tier, samtykker. Kristne samtykker i utviklingen gjennom sin stillhet, både på høyre- og venstresiden. Vi burde ikke frykte gapestokken, men gjerne stille oss i den.
Oppsøk diskoteker
– Men mange kristne vil si at de har protestert i flere tiår uten å bli hørt?
– Har de gitt opp og resignert? Man har altså forlatt troen? Når brydde disiplene seg om hvorvidt de ble hetset? Slikt småplukk må vi bare riste av oss. Hvis noen vil forfølge oss, så er vi i godt selskap. Vi er alle ansvarlige for vår egen hverdag. Når ble det for sent å elske sin neste? Vi har alle et samfunnsansvar, for å bry oss om urett som skjer i vår levetid, sier Herland.
Hun mener det kristne segmentet gjør feil ved å trekke seg inn i lukkede lokaler.
Annonse
– Man bør stå for det man tror på og lever etter, på fester, på jobb, i familieselskaper og diskoteker. Snakk med folk! Les Bibelen, oppfordre andre til å gjøre det, vis respekt for andre, vær rettferdig og ærlig. Gå på Norli og Ark og kjøp bibler, la oss få inn andre bøker enn det utdaterte kulturradikale evangelium, sier hun.
Dysfunksjonelt samfunn
Først og fremst mener hun «mildheten fra de undertrykte, kristne miljøene må ta slutt».
– Vi har altfor lenge latt utviklingen blir dominert av de kulturradikales religion, kristne forvises til den private sfære.
Hun mener gudstroens plass undervurderes. For eksempel viser hun til at rundt 75 prosent av europeerne tilhører kristendommen, ifølge tall fra Pew Reseach Center fra 2011. Hun mener denne majoriteten ikke blir møtt med respekt.
– Norge er preget av materialisme, men i parallell ser vi et hav av skilsmisser, rusproblemer, pillemisbruk, ensomhet og depresjon. Dette solidaritetsprosjektet er kjærlighet. Vi trenger mer av kjærligheten til hverandre, til de svake, til menneskene i samfunnet, sier hun.
Frykter nedgang
Herland mener svært mye står på spill.
Annonse
– Hvis kristne, ateister, humanetikere og andre som bryr seg om solidaritet og rettferdighet ikke reiser seg, står vi foran en bred kulturell nedgang. Europas storhetstid vil være omme, og det vil være vår egen skyld, sier hun.
– Det virker som du på den ene siden mobiliserer for en åndelig kristen vekkelse og på den andre siden etterlyser en kulturell fornyelse uavhengig av livssyn. Kan du forklare hvordan du ser for deg dette?
– Jeg etterlyser begge deler. Ateister, humanetikere, kristne: Vi trenger alle å våkne opp fra likegyldighetsdvalen.
