Mange begynte å be da Christian Eriksen falt om

Danmark sto stille da Eriksen fikk hjertestans under lørdagens EM-kamp mot Finland. I tolv minutter lå tobarnsfaren og lagets største stjerne tilsynelatende livløs på banen. Han ble båret ut omkranset av sjokkerte lagkamerater.

Den neste timen var det stor aktivitet på sosiale medier. Mange av disse skrev at de ba for landslagsspilleren og at de tenkte på Eriksen og hans familie.

Kristeligt Dagblad gjengir noen av dem:

«Glem fotball … Vi ber for Eriksen.»

«Danmark ber sammen for Christian Eriksen, det er nesten 100 prosent sikkert.»

«Selv om jeg er dypt ateistisk, ber jeg med all min styrke for Eriksen.»

En av dem som skrev, var journalisten og tv-profilen Uffe Tang:

«Jeg er ikke religiøs. Men jeg ber for Christian Eriksen nå», skrev han.

At lederen for Kristendemokratene, Isabella Arendt, tydde til bønn, er kanskje ikke like oppsiktsvekkende.

«Ber for Eriksen,» skrev lederen for KrFs danske søsterparti på Twitter.

Blant dem som skrev lignende melder var helseminister Magnus Heunicke, kirke- og kulturminister Joy Mogensen og tidligere justisminister Søren Pind.

– Nærmest religiøs opplevelse

Karsten Møller Hansen, fotballinteressert sogneprest i Tårnby kirke ikke langt fra Kastrup, overvar kampen med 18 familiemedlemmer. Hjemme i stuen opplevde han hvordan behovet for bønn meldte seg både blant familiemedlemmer og publikum i Idrætsparken.

– Jeg tror at det dypt inne i oss alle, troende og ikke-troende, finnes en bønn som dukker når det skjer noe vi ikke kan være i eller ikke kan gjøre noe med. Vi så det etter terrorangrepet ved Krudttønden og synagogen, og vi så det lørdag kveld på landskampen i Parken, sier Møller-Hansen til Kristeligt Dagblad.

– Deres kropp ba en bønn sammen

Han omtaler hendelsen som en «nærmest religiøs opplevelse». Presten sier han kom til å tenke på Kristuskransen, en bønnekrans som er blitt utbredt i en del kirkelige kretser i Norden, da han så hvordan Eriksens lagkamerater bokstavelig talt sluttet ring om ham.

– Det var som om deres kropp ba en bønn sammen, der de enten dekket sine hoder i drakten eller kikket mot himmelen og holdt rundt hverandre. Og det tror jeg er naturlig når vi som mennesker ikke kan romme det som skjer. Ingen kan vite hva de tenkte, men personlig tenker jeg at de henvendte seg til Gud, sier presten.

Når menneskets språk opphører

– På et tidspunkt må vi som mennesker erkjenne at det ikke finnes flere ord og at de vi har, ikke duger. Når menneskets språk opphører, og det blir helt stille, er det neste vi gjør å be i stillhet og forhåpentligvis la Gud tale, sier sogneprest og tidligere sportsjournalist Sørine Godtfredsen til avisen.

– Naturlig å reflektere over Gud

Den kjente danske presten tror at mange fikk anledning til å reflektere over livet, døden og menneskets skrøpelighet.

– Jeg er helt sikker på at den påfallende lange ventetid vi ble satt i, har fått noen til å tenke over vår egen svakhet og erkjenne at det hele kan være slutt på et øyeblikk. Derfor er det også naturlig å reflektere over Gud og be en bønn, mener hun.

– Ikke fariseere på hvert gatehjørne

På lederplass skriver Kristeligt Dagblad at reaksjonen på Eriksens kollaps viser «en ny åpenhet for det religiøse» og mener at utviklingen gir kirken en sjanse til å gjenskape kjennskapet til spesifikt kristen bønn.

Avisen er ikke bekymret for at det skal bli for mye ytre fromhet:

– Det står ikke fariseere på hvert gatehjørne, mens de lar munnen løpe, som Bibelen advarer mot. Problemet er det motsatte. De fleste vokser opp uten bønnekultur.