Mange flere aborter blant fostre med Downs syndrom: – Gravide opplever at de ikke har noe valg
Det fødes færre barn med kromosomavvik nå enn før. Samtidig går antallet selvbestemte aborter etter påvist kromosomavvik opp.
Økningen i selvbestemte aborter etter påvist Downs syndrom er på 16 prosentpoeng, fra 61 prosent i 2021 til 77 prosent i 2022, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Det melder NTB.
Andelen svangerskap der det er påvist ett eller flere kromosomavvik, har også gått jevnt oppover de siste ti årene. Tallene har økt i takt med gravides gjennomsnittsalder.
– Svært lav og høy alder er kjente risikofaktorer for å få barn med kromosomavvik. Utviklingen med økende alder for gravide kvinner og økende andel svangerskap registrert med kromosomavvik fortsetter også i 2022, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen, overlege ved Medisinsk fødselsregister ved FHI.
Nedgangen i fødsler av barn med kromosomavvik vises i FHIs tall. I 2021 ble det født 88 barn med kromosomavvik, i fjor var tallet 64.
Følger naboland
Konstituert generalsekretær i Menneskeverd, Maria Elisabeth Selbekk, mener dette er en forventet utvikling der Norge følger etter Island og Danmark.
Der fødes det knapt barn fostre med kromosomfeil.
Selbekk begrunner dette med at også Norge i 2020 innførte tidlig ultralyd til alle kvinner og NIPT-testen for alle kvinner over 35 som et gratis helsetilbud fra det offentlige. NIPT er en blodprøve som har til hensikt å avdekke kromosomfeil hos fostret, og som fram til lovendringene i 2020 var forbudt å tilby i Norge.
– Både tidlig ultralyd og NIPT-testen har vært svært kostbare for helsevesenet å innføre, og det er ingen helsegevinst ved NIPT-testen utover å avdekke kromosomfeil, slår Selbekk fast til Dagen.
Kun nedsiden formidles
Menneskeverd-lederen er også bekymret for hva leger og sykepleiere kommuniserer etter avdekt kromosomfeil.
– Vi både hører og leser stadig vekk eksempler på at den gravide i stor grad bare presenteres med abort som alternativ. I et tillitsamfunn som Norge har vi tillit til det helsevesenet forteller oss og gir råd om. Særlig i sårbare situasjoner som dette. Derfor må man være svært bevisst og ha gjort seg opp ganske mange tanker på forhånd for å tenke annerledes dersom helsepersonell fremstiller abort som det åpenbare valget.
– Formidles bare nedsiden ved Downs syndrom?
– Vår erfaring er at stadig flere forteller at de opplever at de ikke hadde noe valg da de fikk beskjed om avvik på fosteret. Det får oss til å undre på hvordan helsepersonell faktisk formidler slike beskjeder til kvinner og par i en sårbar situasjon. Det kan virke som om fokuset veldig raskt dreies mot abort, ofte før foreldrene får bearbeidet informasjonen.
Rom for alle
KrF-leder Olaug Bollestad mener også økningen er bekymringsfull.
– Vi skal ha et samfunn med rom for alle. Hvor foreldre ikke opplever at de står alene, men tvert imot opplever at det er plass til deres barn, uavhengig av antall kromosomer, sier hun til NTB.
KrF ønsker nå å gjeninnføre besøksordningen de innførte da de satt i regjering. Ordningen gikk ut på at familier som venter barn med downs syndrom, kan besøke en familie i samme situasjon slik at de får sett hvordan en slik familiehverdag ser ut, før de bestemmer seg for å beholde barnet eller ikke.
– Dette har de gjort i Danmark med stor suksess. At Støre-regjeringen fjernet dette tilbudet, er for meg uforståelig, sier hun.