Mange trossamfunn kan miste støtten – sjekk om ditt er i faresonen

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har i dag krav på offentlig tilskudd for hvert medlem. Mens noen trossamfunn er registrert med et sentralt medlemsregister, har andre registrert hver enkelt menighet som et eget trossamfunn.

I fjor innførte regjeringen et minstekrav på 50 medlemmer for at tros- og livssynssamfunn skal få tilskudd fra staten. Arbeiderpartiets forslag var at grensen skulle settes på 500.

Nå ønsker Arbeiderpartiet omkamp.

– Vi vil ha en grense på 500 medlemmer. Det betyr ikke at mindre tros- og livssynssamfunn ikke kan få støtte. Hvis de ønsker støtte, kan de søke sammen, for eksempel i en sammenslutning, sier Kari Henriksen, Arbeiderpartiets tros- og livssynspolitiske talsperson.

Tre av fire kan miste støtten

Menigheter som ikke er registrert som trossamfunn mister vigselsretten, i tillegg til et tilskudd på 1 310 kroner per medlem.

Det er 724 trossamfunn som får tildelt støtte i dag. Tre av fire av dem vil miste tilskuddet dersom Arbeiderpartiet grense innføres.

For første gang kan Dagen presentere en samlet oversikt over hvilke trossamfunn som står i fare for å miste støtten basert på medlemstall som trossamfunnene har rapportert i 2021.

I disse trossamfunnene finner vi én av åtte medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Se hvilke trossamfunn som kan miste støtten lenger nede i saken.

Flest kirker rammes

Seks av ti trossamfunn som risikerer å miste støtten er kristne menigheter. Det er noen kategorier som utpeker seg blant taperne:

· trossamfunn i Distrikts-Norge

· pinsemenigheter

· migrantmenigheter

· ortodokse menigheter

Distriktene blir rammet hardest

Hele fire av fem trossamfunn som oppfyller Aps medlemskrav befinner seg i en av landets 10 største byer. Kun sju trossamfunn med tilholdssted utenfor byene vil beholde støtten.

I de gamle fylkene Nordland, Finnmark og Sogn og Fjordane er det kun ett trossamfunn som oppfyller kravet, mens det i Hedmark og Oppland bare er to. I Oslo faller halvparten av trossamfunnene under grensen.

Det jødiske samfunn i Trondheim er også blant dem som kan miste støtte ved lovendringen.

Sjekk hvilke trossamfunn som i dag er under grensen Ap ønsker:

– Mindre byråkrati

Ifølge er Henriksen er målet med økt minstegrense å redusere byråkratiske prosesser knyttet til utbetaling og kontroll av trossamfunn.

– Når KrF har endret Høyres opprinnelige forslag og satt tallet så lavt som 50, vil søknadsprosessen og kontrollregimet de har foreslått bli utfordrende å håndtere for de minste menighetene, sier Henriksen til Dagen.

Hun avviser at Arbeiderpartiet vil bruke statsstøtten til å påvirke trossamfunnenes teologi.

– Arbeiderpartiet har alltid stått opp for trosfriheten. Vi har sagt at trosrelaterte spørsmål ikke er spørsmål om styring fra staten.

Vil stille krav om likestilling

– Hvilke krav ønsker Arbeiderpartiet å stille til trossamfunnene?

– Vi stiller de samme kravene som KrF og regjeringen har fremmet på Stortinget. Det eneste tilleggskravet er at vi vil se på hvordan vi kan øke likestilling gjennom dialog med trossamfunnene.

– Vil dere frata støtte til trossamfunn som ikke tillater kvinnelige ledere?

– I forkynnelse vil trosfriheten slå inn. I administrative oppgaver ønsker vi mer likestilling. Vi erkjenner at det er store utfordringer her, for eksempel i den katolske kirke. Vi tror ikke vi kan endre verden på én dag, men vi har en målsetting om å sikre større likestilling. Den likestillingspraksisen vil slå begge veier, sier Henriksen og viser til at flere trossamfunn nå har en overrepresentasjon av kvinner.

Mener sammenslåing er en dårlig løsning

Partileder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, er bekymret for at Arbeiderpartiet ønsker å øke minstegrensen.

– Dette vil være dramatisk for tre av fire trossamfunn som nå risikerer å miste støtten, sier Ropstad til Dagen.

– Dette er en villet politikk fordi Arbeiderpartiet argumenterer for behov for bedre kontroll med trossamfunnene. De har en tilnærming der de er grunnleggende skeptisk til trossamfunn.

– Kan ikke dette løses ved at trossamfunnene slår seg sammen?

– Det er teologisk krevende for noen av disse å slå seg sammen. Samtidig vet vi at en del av trossamfunnene vil fortsette selv om de mister statsstøtten, og da er resultatet ingen kontroll, sier Ropstad.

Dramatisk for Pinsebevegelsen

Det store flertallet av norske pinsemenigheter vil falle under medlemsgrensen som Arbeiderpartiet foreslår.

Daglig leder for Pinsebevegelsen, Ingunn E. Ulfsten, mener det er dramatisk.

– Jeg tenker at dette viser at Arbeiderpartiet mangler kompetanse på det religiøse Norge. Jeg mener det er arrogant overfor organisasjonsfriheten at man skal presse gjennom dette, sier hun.

Den skandinaviske pinsebevegelsen er kjennetegnet at hver enkelt menighet er registrert som et eget trossamfunn med selvstyre.

– Står pinsebevegelsen i fare for å miste noe av sin egenart ved en slik lovendring?

– Ja, det gjør det helt sikkert. Det sitter veldig i ryggmargen i pinsemenighetene i Norden at man er organisert på den måten.

Pinsebevegelsen opprettet i fjor en sammenslutning for å søke støtte til pinsemenigheter som ikke oppfyller kravet til 50 medlemmer. Omtrent 50 menigheter søkte seg inn i den, men enkelte valgte å stå utenfor.

Flere trossamfunn er i likhet med Pinsebevegelsen i gang med å opprette sammenslutninger som gjør at mindre menigheter fortsatt kan motta støtte.

DAGEN RETTER: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Arbeiderpartiet og SV foreslo en minstegrense på 500 medlemmer i 2020. Det riktige er at forslaget kom fra Arbeiderpartiet. Saken ble endret 9. september 14:55