Mange unge kristne ber hver dag. Slik er det for Maria (21), Tomas (19) og Malena (17)

«Be uten opphold!», «Be, så skal dere få».

I Bibelen blir kristne oppfordret til å be.

Ifølge Dagen sin undersøkelse av Kristen-Norge fra 2019 er det færre yngre som ber, sammenlignet med andre aldersgrupper.

Vi har snakket med Maria Leonora Lilleås (21), Tomas Selvik Undal (19) og Malena Sandvik (17) om hvordan de praktiserer bønnelivet.

Ventilasjon

– Hva er bønn for deg?

– Bønn er blant annet å sette ord på følelser og tanker ovenfor Gud. Her kan jeg øse ut mitt hjerte for Herren, sier Lilleås som kommer fra Norheimsund i Kvam.

Hun legger til at det fungerer som en ventilasjon. Hun får gi Han sine tanker og følelser, og får av hans glede og fred i retur.

– Jeg kan komme ufiltrert frem for Gud. Jeg trenger ikke nødvendigvis å si mange ord, men for meg handler det om å være med Gud, forklarer hun.

Lilleås forteller hvordan bønn, bibellesning og lovsang fort flyter litt over i hverandre.

– Jeg slapper av, ber, lovsynger og leser om hverandre. Det er variert, sier hun.

Lilleås maler også med vannmaling. Enten finner hun et bilde og skriver ned et bibelvers på maleriet, eller så maler hun et bilde hun opplever at Gud gir henne.

Næring

– Hvorfor ber du?

– Vi er skapt for fellesskap med Gud. Han er kilden som metter mitt indre behov. Det gir næring til hele meg: ånd, sjel og kropp, sier hun.

Hun forklarer også hvordan det føles godt å flytte blikket vekk fra seg selv, og innse at verden ikke dreier seg rundt ens egen akse.

Løgntanker

For Lilleås har det å fornye sinnet og å avsløre det hun kaller løgntanker vært en viktig del av bønnelivet.

– Vi har alle erfart løgntanker. Løgner om at du ikke er fin nok eller at du ikke får det til. Men da fyller jeg meg med sannhetene om at jeg er underfullt og vakkert skapt.

– Jeg er Guds mesterverk. Alt makter jeg i han som gjør meg sterk. Daglig velger jeg å tro det Gud sier om meg, forteller hun.

Morgenbønn

For Undal, som også kommer fra Norheimsund i Kvam, er bønn grunnsteinen i livet. Han opplever at det fungerer å be.

– Jeg har bedt om store og små ting og fått bønnesvar, sier han.

Han forteller hvordan bønnerutinene har endret seg mye i løpet av de siste årene.

Ved Kongshaug Musikkgymnas, som ligger i Os kommune, var det morgenbønn før frokost for de som ønsket å delta. Her leste man Bibelen og ba sammen før dagen startet for fullt.

– I starten hadde jeg ikke en så nær relasjon til Jesus, som jeg i dag har. Slike møter opplevdes dermed litt for mye for meg, erkjenner Undal.

Seinere ble han invitert med, og sa til slutt ja.

– Jeg opplevde det som fint å kunne starte dagen med Bibel og bønn, forteller han.

Resten av tiden på videregående var han selv aktiv på morgenbønn, og tid med Gud om morgenen har blitt en fast rutine.

Han poengterer at det derimot ikke er lett å etablere en rutine.

– En må nesten tvinge seg selv i starten, for det er ikke alltid man føler for å stå opp tidlig for å be. Likevel er dette noe jeg ønsker å sette av tid til, sier han.

Undal understreker at bønnerutiner ser ulikt ut for alle.

– Det er viktig for meg å poengtere at Gud ønsker deg akkurat slik du er. Han har ikke noen standard, og du skal få lov til å vokse i relasjon til han ut fra der du er, sier han.

Kveldsbønn

Sandvik kommer fra Frekhaug i Alver kommune og er et B-menneske. Hun får mye energi på kvelden og bønnerutinene hennes skiller seg dermed fra Undal sine.

– Det er på kvelden at jeg har min personlige tid med Gud. Her leser jeg ett kapittel eller to, og ber for ting som har skjedd i løpet av dagen og for det som skjer neste dag, sier hun.

For Sandvik er bønn virkelig stort. For det er nettopp gjennom bønn at hun får en personlig relasjon til Gud.

– Bønn er ikke bare som å snakke til en vanlig venn, for det kommer uvanlige svar. Det umulige blir plutselig mulig, forteller hun.

Videre poengterer hun at det ikke alltid trenger å være så avanserte ord, men selv en liten bønn som «Gud, du vet» er mer enn god nok.

– Gud er personlig og kjenner meg fullt ut. Det er godt å kunne sette meg ned og gi alle mine problemer i hendene til den allmektige og trofaste Jesus, sier Sandvik.

Ulik form

Lilleås er glad i å skrive ned ting, og har en journal når hun ber. Her skriver hun ned bønneemner, spørsmål og svar.

– Jeg kan se at Gud er til stede i livet mitt. Jeg ba for dette for en uke siden, og nå har det skjedd, forklarer hun.

Undal og Sandvik skriver sjelden ned bønneemner, men musikken er verdifull.

– Å kunne be sanger har vært viktig, sier Undal.

Sandvik kan be når hun sitter på rommet sitt og spiller på den akustiske gitaren sin.

– Jeg trenger ikke nødvendigvis å finne ordene, men jeg har selskap av Gud fordi jeg inviterer han inn i det, sier hun.

Felles for dem alle tre er at de prøver å være tilstede når de først ber.

– På morgenen er jeg ofte trøtt, men prøver eksempelvis å sitte i senga heller enn å ligge, sier Undal.

Travel

For Lilleås er hverdagen travel. Likevel bruker hun omtrent 20 minutter hver morgen med Gud, og finner pusterom i løpet av dagen hvor hun kan bruke tid sammen med han.

– I slike pusterom takker jeg Gud for ulike ting og hviler i hans nærvær, sier hun.

Følelser

For Undal endret mye seg når han fikk et nytt perspektiv på bønn.

– Selv om en ikke alltid føler noe, kan man fortsatt gjøre det, sier han.

Han forklarer hvordan en ikke alltid føler at det skjer enormt store ting når man ber.

– Men Gud jobber i det skjulte, sier han.