Mangfoldig feltpresttur til Det hellige land
– En uke sammen med prester har brutt ned noen fordommer hos meg, sier Ida Helene Henriksen – Norges første felthumanist.
Livssynslandskapet er langt mer sammensatt enn tidligere både blant soldater og befal i det norske forsvaret – og blant feltprestene.
For å bli med i feltprestkorpset trenger en ikke lenger være medlem av Den norske kirke, eller kristen for den slags skyld, og dette gjenspeiles når 45 norske feltprester er på fellesreise til Jerusalem og omegn.
Annonse
40 av prestene er av den «vanlige» sorten, men gruppen inneholder også en felthumanist, en feltimam, en ortodoks feltprest og to «feltemissærer».
– Vi samles som regel én gang i året for å inspirere og lære av hverandre, vanligvis et sted i Norge, men denne gangen reiste vi litt lenger, sier feltprost Alf Petter Hagesæther.
Dagen treffer turdeltakerne på et hotell ved Jaffaporten i Jerusalem, hvor de akkurat har hørt en ortodoks biskop holde foredrag.
– Mens vi er her nede ønsker vi å lytte til ulike stemmer som kan si noe om hvordan trosfriheten praktiseres i et demokrati i Midtøsten, sier feltprosten, som viser til at den ortodokse biskopen tegnet et positivt bilde av situasjonen for de kristne.
Pilegrimstur
Besøket i Israel og de palestinske områdene er ellers lagt opp som en vandring i Jesu fotspor, først i Galilea og deretter i Jerusalem-traktene, og for mange av deltakerne er studieturen også en pilegrimstur.
Feltprest Bent-Inge Misje, som til daglig er stasjonert ved Haakonsvern i Bergen, trekker frem en hendelse ved Saligprisningenes Berg, der deltakerne mintes Jesu ord om fredsskaperes salighet.
– Da feltprosten ba en spesiell fredsbønn, dundret en gruppe jagerfly over oss. Det var spesielt, sier Misje.
Annonse
Det synes også felthumanist Ida Helene Henriksen, uten at hun «legger noe religiøst i det».
– For meg har møter med mennesker her nede, samt samtaler med de andre medlemmene av feltprestkorpset vært inspirerende. En uke sammen med nesten bare prester har brutt ned noen fordommer hos meg, og sikkert også hos prestene, sier hun.
Som Norges første felthumanist har hun vært nødt til å trå opp sporene selv, men hun har fått mye støtte og gode råd fra kollegaer.
– Bortsett fra det religiøse perspektivet, gjør vi mye likt. Stadig blir jeg kontaktet av folk som lurer på ting, eller bare trenger en å prate med. Det skjer også at noen ønsker en humanistisk vielse, sier hun.
Verneplikt
Ved Gravkirken får Dagen en prat med Kristian Siljuholtet og Lars Rugland Aarseth, som begge har studert teologi ved Fjellhaug skoler i Oslo. De skal etter turen til Israel avtjene verneplikten som feltprester.
Ingen av dem er medlemmer av Den norske kirke, men representerer trossamfunnene til Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet.
– Dette er en fin gjeng å være sammen med. Selv om folk er veldig forskjellige, er stemningen god, og vi har interessante samtaler, sier Siljuholtet.
Annonse
Landets første ortodokse feltprest
Fader Theodor Svane, landets første ortodokse feltprest, kan bekrefte det gode samarbeidsklimaet.
– Vi forsøker ikke å løse alle problemer eller å komme frem til felles standpunkt i trosspørsmål. Vi deler derimot erfaringer om hvordan vi best kan møte og hjelpe de vi er satt til å betjene, sier presten.
Han arrangerer fra tid til annen ortodokse gudstjenester, men mye av tiden hans går med til undervisning om etikk og ledelse. Foreløpig er det ikke mange ortodokse i det norske forvaret, men antall ortodokse vernepliktige ventes å øke i årene som kommer.
– Uansett skal vi være tilstede for alle som trenger kontakt, sier fader Theodor.
Savner pinsevenn
Avslutningsvis nevner feltprost Alf Petter Hagesæther at et av de største samfunnene utenom Den norske kirke fortsatt ikke er representert i feltprestkorpset.
– Vi har hatt samtaler med Pinsebevegelsen, uten at det foreløpig har kommet noe konkret ut av det. Det hadde vært fint om vi fikk på plass en feltprest også fra pinsevennene, sier feltprosten.
