Mannen som angrep Israel

Natt til torsdag ble israelske militærbaser på Golan angrepet med 20 raketter som ble skutt opp fra syrisk side av grensen. Fire av rakettene ble skutt ned av det israelske Jernkuppel-systemet, mens 16 raketter landet på syrisk side.

Det er ikke uvanlig at rakettalarmen går på Golan, men i motsetning til tidligere, skyldtes det denne gangen ikke intern syrisk krigføring eller raketter fra en av de mange krigførende militsene. Ifølge det israelske militæret, var det den iranske Revolusjonsgardens Quds-styrke i Syria som sto bak et målrettet angrep.

Israel svarte med å skyte raketter mot flere titalls av Revolusjonsgardens baser i Syria, og ifølge forsvarsminister Avigdor Lieberman ble mesteparten av Irans infrastruktur i Syria rammet.

I etterkant har Syrias president, Bashar Assad, forsøkt å distansere seg fra angrepet på de israelske militærbasene. Amerikanske Fox News siterer europeiske kilder som hevder at beslutningen ble tatt av Revolusjonsgardens kommandant i Syria, Qassem Soleimani, uten at han hadde informert Assad eller fått hans samtykke.

Prominent figur

Qassem Soleimani er en av de mest prominente og inflytelsesrike militære lederne i dagens Iran. Han er involvert i iransk militær aktivitet i en rekke land – inkludert Syria, Irak og Afghanistan – og han er dessuten en fortrolig venn av Irans øverste leder, Ali Khamenei.

Den 61 år gamle fembarnsfaren gir ikke mange intervjuer til iranske medier. Det overlater han til politikerne, som han forøvrig har liten respekt for. Han har ingen religiøs utdannelse, men ifølge avisen Haaretz begynte han i ung alder å jobbe som bygningsarbeider – for å betale ned en gjeld på 100 dollar til sjaens regjering, og for å få inntekter til den fattige familien sin.

Senere skal han ha jobbet for vannverket i byen Kerman.

Ble revolusjonær

Det finnes ingen rapporter om at han deltok i demonstrasjonene som styrtet sjahen i 1979, men etter den islamske revolusjonen ble han med i Revolusjonsgarden, en militærstyrke som er adskit fra den vanlige hæren.

Han kjempet i krigen mot Irak fra 1980 til 1988, og takket være hans strategiske tenkning og lederskap, jobbet han seg oppover i gradene og ble leder for Quds-styrkene i 1998. Disse styrkene opererer utenfor Iran for å øke landets innflytelse og for å spre den islamske revolusjonen. Blant annet støtter Quds-styrkene Hizbollah i Libanon og Hamas i de palestinske områdene.

Selv om han bare har seks ukers militær utdannelse, regnes han ifølge Haaretz som den mest innflytelsesrike personen i Revolusjonsgarden. Han skal ha mer makt enn den øverste lederen, Mohammad Ali Jafari.

Angrep på jøder

Soleimani er blitt knyttet til en rekke angrep på israelske og jødiske mål verden over. Han skal blant annet ha vært delaktig i planleggingen av bombingen av det jødiske samfunnshuset i Buenos Aires i 1994, angrepet på en israelsk turistbuss i Bulgaria i 2012 og forsøket på å sende 50 tonn med våpen til palestinske myndigheter i 2002.

I februar i år talte han på en markering i Teheran i forbindelse med tiårsdagen for likvideringen av hizbollahlederen Imad Mughniyeh, som ledet bevegelsens internasjonale terrornettverk.

Likvideringen ble mest sannsynlig utført av israelske Mossad, og ifølge The Times of Israel sa Soleimani at en passende straff er å slette «den sionistiske enheten» (Israel) fra kartet.

Uttalelsen ble godt tatt imot i islamistiske kretser i Iran, hvor han regnes som en nasjonalhelt, og hvor han av mange bare kalles for «revolusjonens levende martyr» - en tittel han ble tildelt av Ali Khamenei.

– Iran ikke skremt

Etter det iranske angrepet natt til torsdag, svarte den israelske hæren med angrep på flere titalls militærmål i Syria – mål som ifølge Israel tilhørte Den iranske revolusjonsgarden. Det israelske angrepet blir omtalt som den største israelske militæraksjonen i Syria siden Yom Kippur-krigen i 1973.

Til tross for det uvanlig sterke angrepet, som rammet mesteparten av Irans infrastruktur i Syria, tviler israelske kommentatorer på at det iranske regimet vil forandre planene om et stadig sterkere nærvær i landet.

Ifølge Haaretz er også det israelske forsvaret av den mening at Quds-styrkene fortsatt vil befeste seg på syrisk territorium, selv om prisen kan bli en utvidet væpnet konflikt med Israel.