Marie kjemper mot likekjønnet ekteskap. Svogeren Leif Magne er homofil og vil gifte seg i kirken

Når Dagen møter dem lille julaften, er det nøyaktig ni år siden Leif Magne kom ut av skapet for den nærmeste familien. Nå er det første gangen de snakker skikkelig sammen om hvordan det er å ha den betente debatten så tett på hverandre.

Det store sjokket

– Det var en spesiell jul, minnes Marie om den dagen for ni år siden.

Leif Magne sier seg enig. Da han til slutt valgte å stå fram var det viktig å få bekreftet fra familien at de var glad i ham uansett.

– Akkurat da jeg sa det ble det helt stille. Alle var litt i sjokk, tror jeg. Det var litt sårt først.

Marie nikker.

– Det var overraskende. Veldig spontant fikk jeg det for meg at det var viktig å si hva jeg mente. Jeg sa at jeg er like glad i deg i dag som i går, men at jeg mente det ikke var riktig å leve det ut.

Leif Magne kaller Maries reaksjon den gangen for «fornuftig».

– Hadde ikke Marie vært så tydelig den gangen, kunne jeg gått og fantasert om at Marie synes det og det og det. Så hadde det vist seg da jeg eventuelt skulle giftet meg i kirken at det ikke stemte i det hele tatt. Nå vet jeg at hun er imot å leve ut homofili, men at hun ikke er mindre glad i meg av den grunn, sier Leif Magne og påpeker:

– Det har gjort meg tryggere både på meg selv, og på dem som tenker annerledes enn meg i spørsmålet om likekjønnet vigsel.

Barndomsvenner

Historien til de to går langt tilbake. De er vokst opp fem minutters gange fra hverandre i den lille bygda Kvernaland på Jæren. De har gått i samme menighet hele livet. De har sunget i samme lovsangsteam og tilbrakt mye tid sammen, både som venner og familiemedlemmer, etter at Marie for 18 år siden ble sammen med Leif Magnes storebror, Gustav.

I mellomtiden har Marie og Gustav gått i sine foreldres fotspor og giftet seg, kjøpt hus i hjembygda og fått tre barn. Samtidig er Marie blitt leder av Stavanger bispedømmeråd. Gjennom dette vervet har hun blant annet har gjort seg bemerket for sin motstand mot likekjønnet vigselsliturgi i Den norske kirke.

Leif Magne har på sin side flyttet til Oslo, stått frem som homofil og forlovet seg med en mann. De to har lyst å gifte seg i kirken en gang i fremtiden, helst med hele familien til stede, men dét kan bli vanskelig - i alle fall for Marie:

Kirkevielse

– Jeg har tenkt mye på hva jeg gjør hvis jeg blir invitert i en kirkelig vielse, men jeg har ikke funnet ut av det, vedgår hun og argumenterer:

– I vielsen ber man om Guds velsignelse over ekteskapet, og jeg mener jo vi ikke kan be Gud velsigne noe han i sitt ord har sagt er galt.

Samtidig vedgår Marie at det nære forholdet hun har hatt til svogeren gjennom alle år gjør det vanskelig ikke å delta.

– Og så er det jo helt forferdelig ikke å gå i vielsen til sin egen svoger. Mange vil sikkert tenke det er helt sykt at jeg i det hele tatt er i tvil.

– Hva tenker du om at Marie føler det slik, Leif Magne?

Han snur seg mot svigerinnen og smiler forsiktig.

– Det var det jeg hadde trodd du skulle svare, sier han.

– Jeg tror jo jeg skulle overlevd hvis ingen kom, men jeg hadde nok blitt litt skuffa og lei meg, selv om jeg skjønner hvor skepsisen din kommer fra, sier Leif Magne. Han var selv en gang imot at personer av samme kjønn kunne gifte seg i kirken.

Upåvirket av svogeren

– Synspunktene mine har endret seg sakte, men sikkert fra jeg var ungdom til jeg stod fram og var i tvil, og frem til i dag når jeg håper å gifte meg i kirken, forklarer den tidligere lovsangslederen.

Marie på sin side har derimot alltid vært en uttalt motstander av likekjønnet ekteskapsinngåelse i kirken.

– Jeg har aldri vært i tvil på synspunktet mitt, og ikke om jeg skal være offentlig med det heller. Bibelen har ikke endret seg, selv om omgivelsene mine har endret seg, påpeker hun.

– Åpenheten til Leif Magne har på en måte gitt meg mer frimodighet til å ha dette standpunktet, fordi jeg vet med meg selv at det er ikke bare noe jeg mener fordi det ikke angår meg og mitt liv.

– Hender det at du opplever en slik uvitenhet hos dine meningsfeller?

– Det hender, ja, sier Marie.

– Noen tar helt klart for lett på dette. Det virker ikke som de forstår at det dreier seg om ekte mennesker med ekte følelser. Da prøver jeg å forklare saken fra din side, sier hun og ser bort på svogeren.

Forsvarer svigerinnen

Også Leif Magne kjenner på uvitenheten som kan prege dem som støtter likekjønnet vigsel i kirken.

– Jeg synes ofte at de som deler Maries meninger blir møtt med lite forståelse. Da er jeg som regel den eneste som sitter og forsvarer hvorfor jeg som homofil ikke bør få gifte meg i kirken, ler Leif Magne.

– Det er viktig å se ting fra en annen side, og det er mye kjekkere å ha en diskusjon for og imot, enn bare å snakke om hvor teite og trangsynte de andre er, synes han.

– Hva synes dere da er hverandres beste argument i synet på likekjønnet vigsel?

Snakker ikke om andres meninger

Svaret fra Leif Magne kommer kjapt:

– Det er kirken og de som kjenner Bibelen best som bør bestemme om kirken skal vie homofile, ikke Human-Etisk Forbund eller de som bruker kirken et par ganger i livet.

Han utdyper:

– Det er rart at det er så mange som har så sinnssykt sterke meninger om hva kirken skal romme og hva den skal mene når de ikke bruker den selv.

Han sammenligner det med at Arbeiderparti-medlemmer skulle hatt en rett til å stemme over hva Høyre skulle ha i sitt partiprogram.

Marie nikker anerkjennende, tydelig fornøyd med svogerens resonnement på hennes vegne. Selv trenger hun lenger betenkningstid på å finne Leif Magnes beste argument.

– Det er ikke lett å si hva som er det beste argumentet hans. Faktisk er det ganske vanskelig, kommer det nølende fra henne etter en stund.

– Det er vanskelig å argumentere mot at homofile skal få gifte seg i kirken, for det får så store konsekvenser for dem det gjelder, mens jeg selv er uberørt av det. Derfor har jeg vært opptatt av, både i kirkemøtet i og diskusjoner ellers, ikke å snakke om hva de andre mener, men om mine egne meninger og hva de betyr, forklarer hun.

Savner kirken

– Har du noen gang følt deg fordømt av Maries meninger?

Leif Magne blir stille en god stund. Marie ser bort på svogeren og ned på hendene sine.

– Nei, jeg vil ikke si jeg har følt meg fordømt, men jeg opplever samtidig at jeg ikke passer inn i kirkelige sammenhenger lenger, og det henger jo sammen med synet på å leve som homofil, vedgår han.

Leif Magne minnes tiden da han var aktiv i lovsangsband og hvordan menigheten reagerte da en person ønsket å fortsette i musikkarbeidet som fraskilt. Selv har Leif Magne gradvis trukket seg ut av kirkelige sammenhenger etter at han stod fram som homofil.

På spørsmål om han savner å gå i kirken, trenger den tidligere lovsangslederen ingen betenkningstid.

– Ja, det gjør jeg, fastslår Leif Magne.

– Men jeg skulle ønske jeg ble møtt slik jeg ble før jeg stod frem. Mulig jeg ville blitt det, men jeg tør ikke sjekke, smiler han forsiktig.

Selv om han vet det hadde vært enklere i en liberal kirke tror han ikke han ville følt seg mindre fremmed der.

– Det jeg savner er jo den type kirker jeg er vokst opp i selv, og der vet jeg jo at jeg kan møte synet til Marie. Jeg tror ikke noen hadde vært ufine mot meg, men jeg måtte jo vært forberedt på ikke å få være et aktivt medlem, siden jeg lever ut legningen min. Derfor føler jeg at jeg ikke passer inn.

Vil invitere flere med

Marie har sittet og lyttet. Nå kommer hun på banen.

– Det er jo en annen utfordring med standpunktet mitt: Å faktisk inkludere og samtidig være tydelig på hva man mener er rett og galt. Den norske kirke har i teorien to likestilte syn og alt er topp, men det er ikke bra hvis annerledestenkende ikke føler seg velkomne i kirkene våre, sier hun og fastslår:

– Folk skal føle seg velkommen uansett hvordan de lever livene sine, men da må vi ned på relasjonsnivå og invitere folk inn. Det må vi bli flinkere til, understreker Marie, som selv har kjent frykten for dem som er uenige med henne, da hun fulgte sønnen til første skoledag:

– Fytti, tenkte jeg. Nå kjenner de andre foreldrene meg igjen fra media. De må tenke jeg er helt blåst i hodet, og nå får ikke ungene deres leke med mine unger.

– Heldigvis opplever jeg at folk får respekt for meg når vi blir kjent. Det hender jeg får litt tyn, men på tøysenivå. Sånn håper jeg det er for deg også, sier Marie henvendt til svogeren mens hun klapper ham på skulderen.

– Har tapt kampen

– Men Bibelen er full av gode saker å kjempe for. Hvorfor har du da valgt å fronte en så upopulær sak når den i tillegg kan stikke kjepper i hjulene for svogeren din sine drømmer?

– Det er ikke en bevisst kampsak for min side, men siden problemstillingen har vært aktuell i media og bispedømmerådet, hvor jeg har sittet de siste seks årene, er det blitt sånn, sier hun og utdyper:

– Jeg har jo bare innsett at jeg ikke blir forstått når jeg forklarer det i mediene. Jeg har tapt kampen, men det betyr ikke at jeg synes det er greit at det bare er folk med grå hår som uttaler seg kritisk til at kirken skal vie personer av samme kjønn.

– Ja, men så er det jo ikke slik at du ønsker å styre livene til folk heller. Du er vel ikke imot likekjønnet ekteskap i seg selv, men at vigselen skal skje i kirken, spør Leif Magne svigerinnen:

– Jeg mener jo at samliv mellom to av samme kjønn er en ordning Gud ikke ønsker, svarer hun.

– Der er du og jeg uenige, men det er jo noe annet enn å si at livet ditt er mindreverdig, presiserer hun og ser på klokken.

Snart skal hun, mannen og barna på rulleski sammen med Leif Magne og hans forlovede. De neste dagene venter felles julefeiring og selskaper med hele storfamilien.

– Hvordan preger meningsmotstanden stemningen dere imellom når dere møtes slik?

– Jeg opplever ikke at stemningen mellom oss er endret. Det har nok gjort det lettere at vi hadde en god relasjon i bunn. Og jeg er fortsatt like glad i Leif Magne og gleder meg alltid til å se ham og kjæresten, sier Marie smilende til svogeren.

– Ja, jeg tror det er en styrke at Marie og jeg har gjort mye av det samme i livet og deler den samme bakgrunnen. Det gjorde kanskje også at Marie responderte på åpenheten min på en måte jeg opplevde som fornuftig, supplerer han.

Ønsker mer åpenhet

– Hvorfor er det så viktig for dere å være åpen i media om disse vanskelige temaene?

– Det er kjekt å kunne snakke om problemstillingen som familiemedlemmer og ikke meningsmotstandere. Vi er jo et eksempel på at det går an å være uenig om et så grunnleggende tema og samtidig ha det kjekt sammen, sier Marie og får støtte av Leif Magne.

– Ja, jeg tenker det er for få historier som vår som kommer frem i media. Jeg håper folk ser at det går an å stå fram som homofil og beholde samme gode relasjonen til familien, selv om du vet at ikke alle vil støtte at du lever det ut, sier han.

Ærlighet og kjærlighet

– Hvilke råd har dere til familier i tilsvarende situasjon?

– Mitt råd til homofile er ikke å vente for lenge med å si det til familien. Det er like greit å få det gjort, kommer det klart og tydelig fra Marie. Hun poengterer:

– Jeg er opptatt av at man skal leve ærlige liv, det gjelder både legning og andre ting. Prøver du å leve etter et glansbilde får du det tøft i livet.

Dessuten satte hun pris på at Leif Magne fortalte dem han var homofil lenge før han fikk kjæreste, noe også Leif Magne sier han opplevde som trygt.

– Det var godt for meg også å ta det gradvis, men si det til hele familien på en gang, anbefaler Leif Magne og utdyper:

– Da har du selv har kontroll på hva som blir sagt og kan respondere direkte på reaksjoner som måtte komme.

Han understreker også viktigheten av å være tålmodig med familien i en slik prosess:

– En slik nyhet fra et nært familiemedlem betyr ofte store omveltninger for folk. Man må forvente at noen er i mot å leve det ut, og man må forvente at det blir sagt, men med respekt og uten å dømme.

– Det skumleste med å stå frem er ikke nødvendigvis å høre at familien er imot at du skal leve som homofil, men frykten for at de skal skamme seg over deg og slutte å være glad i deg. Derfor er det viktig å huske på at det kanskje ikke er familien, men den som står frem som homofil som har det verst der og da.

Marie nikker ettertenksomt.

– Det er nettopp det, selv om det nok ofte høres ut som det er omvendt, sier hun.

Tysk kardinal: Homofili har skylden for overgrepene i Den katolske kirke

«Det går over berre du får gifta deg med ei dame»

Vatikanet endrer pave-uttalelse om psykiatrisk hjelp til unge homofile

Reagerer på Solberg-deltakelse i homoparade

Held barna heime frå barnehagen i protest mot Pride-tog