Markering 8 måneder etter 7. oktober: – Gislene har blitt glemt

Det er i dag 8 måneder siden Hamas sitt angrep på Israel 7 oktober, hvor 1.200 Israelere ble drept og rundt 250 ble tatt som gisler.

Av de rundt 250 som ble tatt som gisler, er rundt 125 enda ikke kommet hjem. Flere er antatt døde. Det melder AP.

I kveld er norske jøder, Israelere og norske israelvenner samlet.

De har ett krav:

Gislene må frigis.

Markeringen starter foran utenriksdepartementet. Over 100 har møtt opp. De har med seg Israel-flagg og plakater med bilder av gislene.

Janne Jaffe Hesstvedt griper mikrofonen. Hun tar til tårene når hun beskriver gislenes situasjon og viktigheten av markeringen.

Sammen roper de «Bring them home now» fem ganger.

De holder 1 minutts stillhet for gislene på Gaza.

Hesstvedt gir så mikrofonen til Rabbineren Shaul Wilhelm, som leder de fremmøtte i bønn på Hebraisk.

Yael Nilsen er en av dem som har vært med å arrangere markeringen. Hun savner større fokus på gislenes situasjon.

– Gislene har blitt glemt av opinionen.

Nilsen mener at verken FN eller andre organisasjoner gjør nok for gislene.

– Det er oppsiktsvekkende at dette er en så stor del av krigen, men så nevnes det ikke.

Hun savner også større fokus på dette hos pressen.

Bekymret på forhånd

Sarah S. Abraham er en av de andre som er med å arrangerer markeringen.

Da Dagen snakket med henne før markeringen var hun bekymret for om det ville komme motdemonstrasjoner.

– Det er ikke en lett oppgave å overtale jøder og Israelere i dag om å komme på en slik markering, siden mange er bekymret for sin egen sikkerhet.

Hun var selv til stede på en markering i Stavanger som kom ut av kontroll da propalestinske demonstranter dukket opp og forstyrret demonstrasjonen.

Der ble det kastet stein mot scenen.

Klarte ikke forhindre steinkasting mot israelvenner: – En politiskandale

– Jeg tror det ville være dumt å si at jeg føler meg trygg. Det gjør jeg ikke fullt ut, men jeg har stor tillit til at politiet som vet om vår situasjon. Jeg tror de forstår alvoret.

Markeringen gikk rolig for seg. Det møtte ikke opp motdemonstranter.

Likevel var det noen forbipasserende som ropte ut sin mening om saken.

«Allahu Akbar», roper en. «Free Palestine», sier en annen.

Sarah Abraham er glad for at det alt i ett ble en fredelig markering.

– Det ble verdig. Jeg opplever en stor lettelse for at det ikke var en motdemonstrasjon og at vi fikk lov til å markere våre døde og de bortførte gislene.

Hun håper pressen i tiden fremover vil sette situasjonen til gislene på dagsorden.

– Verken politikere eller media nevner at det hele startet på grunn av gislene. Man har en tendens til å slutte å snakke om grunnen.

Sarah Abraham har selv møtt både utenriksministeren og statsministeren tidligere, men opplever ikke at Norge gjør nok.

– Jeg har ikke hørt statsministeren eller utenriksministeren sette dette på dagsorden. Det for meg er utrolig skuffende.

Gikk til ambassaden

Etter bønn og ett minutts stillhet, tar de rundt 100 fremmøte turen bort til den Israelske ambassaden.

På veien knytter flere gule sløyfer i gjerder og rekkverk.

– Vi gjør det for gislene, sier en av de fremmøtte.

Foran den Israelske ambassaden er det plassert bilder av flere av gislene.

De legger ned blomster for å minnes dem.

Sarah Abraham er glad for at så mange møtte opp.

– Jeg synes det er fantastisk. Vi fikk god hjelp fra sosiale medier. Vi har også fått hjelp fra Med Israel for Fred (MIFF) i å spre budskapet. Dette setter vi stor pris på.

– Hamas ønsker å oppnå flere ting

Cecilie Hellestveit er jurist og folkerettsekspert.

Hun forklarer at det er flere ting Hamas ønsker å oppnå gjennom å ta gisler.

En forklaring kan være at Hamas ønsker å utfordre den sosiale kontrakten mellom staten Israel og deres innbyggere om at Israel skal være et trygt sted uten jødeforfølgelse.

Da Hamas slepte israelere ut av hjemmene side og førte dem bort, fungerte dette som en gjenskaping av Holocaust, forklarer hun.

Gisseltaking kan, ifølge Hellestveit, også brukes som et militært pressmiddel.

– Enkelte ledere har ønsket å ta gisler for å oppnå overgivelsesavtaler.

Selv om Norge og andre stater støtter internasjonale prosesser for å få frigitt gislene, er det ingen enkel situasjon, forklarer Hellestveit.

– Problemet er at Hamas bruker gislene som en måte å drive krig på. De bruker gislene i forhandlinger. Det gjør det veldig mye vanskeligere.