Marte (22) og Arne (22) delte vitnesbyrd foran fremmede i Oslo: – Skummelt og meningsfullt

«Lillesalen» i pinsemenigheten Filadelfiakirken Oslo er fylt til randen denne torsdagskvelden i midten av september.

Alle de 160 setene i rommet er opptatt. Langs veggene sitter folk på gulvet og på bordene. Noen må ta til takke med å stå i døråpningen.

Det er tredje gang «Vitnekveld» arrangeres siden mars. Et konsept som startet med fire kristne kompiser og deres drøm om å bruke vitnesbyrdet i en ikke-kristen kontekst.

Oppmøtet i kveld vitner om at de har truffet en nerve blant de unge voksne.

På første rad sitter Marte Songe (22) og Arne Bull Hangerhagen (22). De skal dele sine historier med Gud foran alle de fremmøtte – flere av dem har de aldri sett før.

– Det er litt skummelt, og jeg blir nervøs. Men dette føles så meningsfullt at det er verdt å gå ut av komfortsonen for, sier Songe.

Uaktuelt å takke nei

Både Songe og Hangerhagen mottok spørsmålet fra arrangørene om å dele sitt vitnesbyrd på Vitnekveld med skrekkblandet fryd.

Men de var altfor begeistret for konseptet til å takke nei til utfordringen.

– Vitnesbyrdet er for meg noe veldig personlig, sant og ekte. Jeg tror folk lengter etter det de kan forstå og relatere til. Der har vitnesbyrdet en annen kraft enn en søndagspreken, sier Hangerhagen som kommer fra Stokke i Vestfold.

– Vitnesbyrdet er livsnært og er på en måte vanskelig å argumentere mot. Det vil alltid være min opplevelse og erfaring med Gud. Jeg tror både vi som tror og andre har veldig godt av å høre hverandres historier, sier Songe fra Flekkerøya utenfor Kristiansand.

Gjennom forberedelsene til vitnekvelden opplevde begge å se sin egen tro i et nytt lys.

Plukker troen fra hverandre

Vitnekveld er ment å være «en kristen arena på ikke-kristnes premisser».

Det vil si at kristne trygt skal kunne ta med venner som ikke er spesielt bevandret i verken Bibelen eller kirken.

Ord og uttrykk som «bønn», «lovsang» og «utbre Guds rike» forklares og forenkles på en måte som gjør at samtlige i salen skal henge med.

At denne nedstrippingen av troen også skulle ha en effekt for de som har vært kristne hele livet, overrasket 22-åringene.

– Når jeg ser på hva for eksempel Guds vilje og Hans nåde har betydd for meg, gir det troslivet mitt mer dybde. Jeg tror at for meg som ikke har den voldsomme omvendelsen å vise til, er det så lett å flyte på gamle vaner i kristenlivet – i stedet for å stoppe opp og tenke over hva Guds sannheter betyr i mitt liv, sier Songe.

Hangerhagen, som også er vokst opp i et kristent hjem, er enig.

– Det skjer noe åndelig når du ser tilbake og reflekterer over alt Gud har gjort i ditt liv. Spesielt når du plukker de ulike ordene og uttrykkene i troen fra hverandre. For meg har det vært en veldig fin og lærerik prosess, sier han.

Enorm respons

De fire kristne Oslo-studentene som startet Vitnekveld hadde aldri trodd det skulle bli så populært.

Elias Bjarnastein Songe (22) og Edvard Gilje (22) fikk inspirasjon etter et møte med de amerikanske predikantene Francis Chan og Andy Bird i Markuskirka i Oslo – samt gode minner fra vitnemøter på Bildøy bibelskole.

Kompisene Ivar Glenna Bodsberg (22) og Jonas Andresen (21) tente umiddelbart på ideen da de møttes til sin faste bibelgruppe november i fjor.

Nesten et år senere må de klype seg i armen over responsen.

Facebook-gruppen deres har nådd 600 medlemmer, og lokalet i Filadelfiakirken må snart byttes ut med noe større.

– Vi opplever en enorm medvind. Det er helt nydelig å se så at så mange både kommer, hjelper til og ber for Vitnekveld. Vi føler virkelig vi går i ferdiglagte gjerninger, sier Elias Songe.

Men ingen av karene ønsker å ta æren for fremgangen.

– Vi er bare fire veldig vanlige gutter som har turt å gå videre på noe vi kjenner er fra Gud. Alt vi kan gjøre er å putte de frøene vi har i jorden, så er det Gud som gir vekst. Men jeg må innrømme at jeg er nesten litt sjokkert når jeg ser rundt oss, sier Edvard Gilje.

Truffet et behov

Firkløveret tror responsen til Vitnekveld skyldes et stort behov hos sin egen generasjon.

– Jeg merker selv hvor mye jeg har lengtet etter å høre flere personlige vitnesbyrd. Det er noe med å bli minnet om hva Gud gjør i livene våre. Vi ser ikke så mye av det i søndagsgudstjenestene lenger, sier Andresen.

– Ingen historier er like, men alle kan relatere til noe. Vi forsøker å spørre folk vi vet har ulike historier med Gud for å treffe flest mulig, legger Bodsberg til.

Samtidig ønsker ikke karene at arrangementet skal bli en koseklubb for kristne vennegjenger.

– Du kommer ikke her for å være med de du vanligvis treffer i kirken din. Dersom du kommer uten en ikke-kristen venn, er vår oppfordring at du blir kjent med kristne fra andre kirker, sier Songe.

– Vår holdning da vi begynte var å forestille oss at her er det bare folk som aldri har vært i kirken før. Så er det gøy å se hvordan det også har skapt en mer aktiv tro hos de som har vært kristne hele livet, sier Gilje.

– 120 i puls

På første rad i Lillesalen venter Arne Hangerhagen og Marte Songe på sin tur til å vitne.

Edvard Gilje åpner med en introduksjon og deretter følger en lovsang med Martes ektemann Elias Songe. Så trer duoen frem etter tur.

Hangerhagen forteller om et sterkt møte han fikk med Gud som 13-åring på leir. Songe forteller hvordan troen har båret henne gjennom gleder og sorger i livet og deler noen refleksjoner rundt ordet nåde.

Etter at vitnesbyrdene er delt og siste musikkinnslag stilnet, fylles rommet av applaus.

– Det var kjempemoro! Jeg sitter her med 120 i puls, sier Hangerhagen.

– Jeg synes det var veldig gøy å se alle de interesserte ansiktene som lyttet til min historie. Så opplevde jeg at vi som delte utfylte hverandre, sier Songe.

Selv om begge har stått på en talerstol i en kirke før, føltes Vitnekveld som noe annerledes.

– Jeg får mye energi av å vite at folk er her nettopp fordi de vil høre vitnesbyrd. Men det gjorde at jeg ble veldig giret og sikkert snakket altfor fort, smiler vestfoldingen.

– Arne sier det godt. Det er veldig befriende å snakke i en sånn setting. Så er det godt å kjenne på opplevelsen at det var verdt å si ja til dette, sier Songe.

Fornøyde besøkende

Nesten alle i salen blir igjen i Filadelfiakirken etter fellessamlingen for å mingle og bli kjent med nye folk.

Andrea Naglestad (21) og Emma Braaten (19) studerer i Oslo og er med på Vitnekveld for første gang.

Begge er kristne og hadde hørt så mye positivt om arrangementet at de bare måtte teste det ut.

– Det blir en annen stemning enn i kirken, synes jeg. Noe mer hverdagslig og nedpå, kanskje, sier Braaten, som går på bibelskole i byen.

– Jeg liker hvordan de forklarte hvorfor vi ber og lovsynger. Det er jo ikke en selvfølge at alle vet. Sånn sett føler jeg både at denne kvelden ble en påminnelse og utfordring til mitt eget liv, sier Naglestad.

Søker ærlighet

De unge studentene mener kristne har godt av å høre om livet til andre kristne.

– Jeg tror det er viktig for oss å snakke ærlig om livet. Alt er ikke perfekt. Her ser vi at det er kristne som går gjennom akkurat det samme som oss og det føles veldig godt, sier Naglestad.

Både hun og Braaten er fristet til å komme tilbake neste gang Vitnekveld arrangeres. Gjerne sammen med en ikke-kristen venninne.

– Dette oppleves som et hvilket som helst annet kulturarrangement på fritiden hvor man får høre personlige fortellinger. Jeg ville nok mye heller invitert med meg noen hit enn til en gudstjeneste som fort kan føles mer høytidelig og fremmed, sier 19-åringen.

Drømmer om flere byer

De fire arrangørene, alle med fortid fra den kristne videregående skolen Drottningborg i Grimstad, håper Vitnekveld kan fortsette å vokse – på sikt med enda flere ikke-kristne besøkende enn hva flertallet har vist til nå.

Målet er å holde månedlige samlinger i løpet av skoleåret de tre årene de har igjen å studere i Oslo. Kanskje må de også skifte lokasjon ettersom de ikke klarer å romme alle som kommer.

– Det er utrolig kult at så mange kommer, og vi får så gode tilbakemeldinger. Drømmen vår er jo å inspirere flere til å arrangere Vitnekveld og ikke bare holde dette til oss selv, sier Gilje.

En gruppe i Kristiansand har allerede startet opp vitnekvelder i sin by – fordi de oppdaget hvordan konseptet slo an i hovedstaden.

– Det er bare helt rått og det kuleste i verden. Vi har ikke monopol på konseptet, så folk i Bergen, Trondheim eller andre steder må bare dure på de også, sier Songe.

– Hvordan holder dere beina på bakken når skjer så mye oppmerksomhet rundt dere?

– Vi minner hverandre hele tiden på hvorfor vi gjør dette. Uten Gud er alt vi gjør her uten mening. Selv om alt i meg har lyst på anerkjennelse, er det viktig å være bevisst på at det er Gud som gir vekst, sier Andresen.

– Vitnekveld er i seg selv vårt vitnesbyrd. Når fire enkle 22-åringer kan starte dette, viser det bare hva som kan skje når vi går på det Gud legger på hjertene våre, sier Bodsberg.