Masada: Ny forskning går i rette med mytisk fortelling

I år 70 etter Kristus hadde romerne tatt kontroll over Jerusalem og byens tempel lagt i ruiner. Men tre jødiske festninger hadde de ikke klart å beleire. To år senere var det bare Masada som gjenstod.

På den frittstående klippen vest for Dødehavet skal det ha oppholdt seg nærmere tusen jødisk frihetskjempere, kvinner og barn.

Historien om beleiringen av Masada er beskrevet i detalj og med stor innlevelse av den jødiske forfatteren Josefus Flavius i boken «Den jødiske krig». Boken er omtalt som en av de mest betydningsfulle utenom Bibelen.

Masada er den dag i dag symbolet på Israels kampvilje, og «Aldri mer Masada» er et kjent kamprop i IDF.

Arkeologisk funn i Jerusalem bekrefter fortelling i Bibelen

Ifølge Flavius satte romerne inn en legion med 5.500 mann for å nedkjempe den siste rest av motstand. Totalt skal 10.000 mann ha vært i arbeid med å bygge ramper, murer og tårn for å ta kontroll over festningen.

Da de omsider nådde toppen, fant de 976 jøder som hadde tatt sine egne liv. De ville heller dø enn å bli tatt av romerne, alt dette ifølge Flavius.

På 1960-tallet startet utgravningene på Masada, og forskere har stilt spørsmål ved flere av de detaljerte skildringene i Flavius´ fortelling. Mange eksperter vil i dag hevde at han overdrev kraftig når det gjaldt tallet på romerske soldater og jødiske slaver og i sine anslag over hvor lang tid operasjonen tok.

Forskere hevder å ha funnet den hittil eldste kjente tekst med navnet på den hebraiske Gud

Nå anslår israelske forskere, ledet av Guy Stiebel fra Tel Aviv University, at erobringen av Masada trolig var betydelig mindre dramatisk enn det mytene vil ha det til. I sin studie presenterer de beregninger av hvor lang tid det ville tatt romerne å bygge anlegget som skulle til for å beleire festningen.

De har brukt droneteknologi og avansert skanning for å anslå mengden av materiale som er brukt på å bygge den rundt seks kilometer lange beleiringsmuren rundt Masada og selve beleiringsrampen opp til toppen av festningen.

«Vår analyse, basert på en grundig undersøkelse, opptak på bakkenivå og en digital fotogrammetrisk 3D-modell, viser at byggingen av både muren og leirene rundt Masada tok omtrent to uker,» skriver Stiebel og hans team i Roman Journal of Archaeology.

Arkeolog om nye funn i Armageddon: – Oppsiktsvekkende

De mener funnene underbygger påstander framsatt av professor Jonathan Roth i 1995. I studien «The length of the siege of Masada» argumenterer han for at beleiringen kan ha tatt mellom fire og ni uker, ikke at den var årelang.

– Myte, historie og moderne ideologi blir ofte blandet sammen i Israels arkeologi, og ingen steder er dette mer sant enn ved Masada, skriver Ariel David i Haaretz nå i september.

– Har funnet sted

Mens enkelte forskere har stilt spørsmål ved om hele Masada-historien er ren fiksjon og at borgen aldri ble tatt, mener Stiebels team at beleiringen faktisk har funnet sted.

Ny arkeologisk forskning bekrefter den bibelske kong David

– Selv om mynter fra utgravningene viser at Masada ikke falt før år 73 eller 74 etter Kristus, var det altså ikke snakk om år med beleiring. Snarere var det en rask og effektiv romersk innsats mot en lomme av jødisk motstand som hadde fått lov til å feste seg i den ytre delen av imperiet.

Det skriver Morten Hørning Jensen i Kristeligt Dagblad etter å ha lest studien fra de israelske forskerne. Den ble publisert i sommer. Jensen er til daglig professor ved Menighedsfakultetet i Danmark.