Massiv støtte til skolegudstjenester

Bjørn S. Olsen ønsket å bli hørt i debatten om skolegudstjenester. Nå får han støtte fra nærmere 12.000 på Facebook.

Publisert Sist oppdatert

Olsen er mannen bak Facebooksiden «Ja til skolegudstjenestene i julen». Den har vakt et sterkt engasjement både blant folk som er positive, såvel som de som er negative til tradisjonen.

Mens en annen skriver: «Skulegudsteneste bør avlysast. Dei som vil kan gå på gudsteneste utanom obligatorisk skuletid. Tru er ei privatsak.»

Som pappa

Olsen er misjons- og hjemmesekretær i De Frie Evangeliske Forsamlinger, men engasjementet for denne saken har ikke noe med jobben å gjøre.

– Dette gjør jeg som pappa, understreker han. – Det viktigste for meg er at vi bevarer den gode tradisjonen med skolegudstjenester og beholder det kristne fokuset på julen.

Han frykter at vi er i ferd med å bli historieløse, og minner om at det var kirken som etablerte de første kristne skolene for å lære folk å lese og gi dem opplæring i den kristne tro.

Ved lunsjtider i går hadde Facebooksiden over 11.500 likes. Til sammenligning har Dagen over 16.000 likes, mens Vårt Land har over 14.000.

Se også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Formidle, ikke forkynne

– Hva tenker du om den veldige responsen?

– Jeg drømte jo om at den skulle bli stor. Håpet er at dette bare er en begynnelse. Slik jeg ser det, er potensialet fortsatt stort. Målet må jo være å få flere likes enn medlemstallet i Human-Etisk Forbund. Det ligger på nærmere 90.000 medlemmer.

Olsen kan forstå at folk reagerer på at julegudstjenestene kan være forkynnende. Da han deltok i fjor, reagerte han på at trosbekjennelsen er et element i en slik sammenheng.

– Slik jeg ser det, kan kirken være formidlende uten å være forkynnende. Julefortellingen kan fortelles uten forventning om at de som er der skal delta i en trosbekjennelse. Da blir jule-evangeliet en historie som alle kan føle seg hjemme i, sier han.

Gudsteneste utan Gud?

Forfatter og tidligere politiker, Hallgrim Berg, skrev lørdag i Dagen om et innlegg han hadde lagt ut på Facebook med tittelen «Gudsteneste utan Gud - jul utan julesong?» Teksten har fått 1.700 likes og er delt nærmere 550 ganger. I tillegg har over 150 kommentert.

– Hva tror du er grunnen til det sterke engasjementet rundt julegudstjenestene?

– Folk har godhet for kirken. Mange, som ikke har så mye å gjøre med kirken til vanlig, opplever likevel at de har en tilhørighet til den. Når noen da prøver å klippe over tradisjonsbånd som er der, så reagerer folk. Det skjer enten de er såkalt aktive kristne eller passive kristne. Det skjer også om de er likegyldige. Men akkurat i denne saken er ikke folk likegyldige.

Berg skriver i innlegget at «vaklevorne rektorer og slappe lærere må stramme seg opp og formidle hva en julegudsteneste er, og hvorfor vi har kristen kulturarv nedfelt i Grunnloven. «Eg kjem stadig tilbake til klokskapen hjå Ivar Aasen: Ein lyt ta skikken der ein kjem!» skriver han.

Livssynsfrihet

Ingvill Thorson Plesner, forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, er ikke overrasket over det sterke engasjementet rundt skolegudstjenestene. Hun understreker at respekt for minoriteters livssynsfrihet og ønsket om et inkluderende fellesskap er grunnleggende verdier med støtte også fra kristen tradisjon.

– Debatten om skolegudstjenester handler blant annet om hvorvidt slike gudstjenester skal tilbys av skolen som en del av felles avslutning før jul for alle elever, eller om det kun skal være et tilbud fra Den norske kirke, som skolen formidler, og som elever kan melde seg på til. Menneskerettighetene krever at deltakelse i slike religiøse handlinger, som gudstjenester jo er, er frivillig. Derfor er det viktig og selvsagt at elevene, som et minimum, selv kan velge om de vil delta.

Er det mulig?

– I tillegg blir det et spørsmål om det i praksis er mulig å legge opp dette tilbudet slik at ikke enkeltelever, som ikke ønsker å delta, føler at de blir stigmatisert når alle andre deltar. Det er derfor viktig at skolene, dersom de legger opp til skolegudstjenester, gjør det på en måte som ikke fører til at enkeltelever opplever det slik. Det kan bety for eksempel at det er en annen felles avslutning før jul på skolen, og at tilbudet om gudstjeneste eventuelt legges til slutten av skoledagen.

Thorson Plesner understreker at deltakelse ved slike gudstjenester er noe annet enn besøk i kirker og andre trossamfunns bygninger med omvisning og så videre.

– Slike omvisninger innebærer ikke utøvelse av eller deltakelse i religiøse ritualer, og kan derfor inngå i skolens generelle undervisning, sier hun.

Powered by Labrador CMS